Skal du være kreativ, må du ha tid for deg selv

Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu Consulting, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les alle hans innlegg her.

SYNSPUNKT | Travle hverdager gjør at vi ofte er for opptatt til å tenke og være kreativ. Teknologiutviklingen og fokus på effektivitet driver opp tempoet. Det forventes umiddelbart svar når vi sender en tekstmelding eller en e-post. Skal du beskytte din egen kreativitet må du skape deg tid og rom for uforstyrrede tankeprosesser.

I de senere årene har psykologer skapt en forståelse for hvordan kreative idéer er et resultat av alenetid. Det er mer sannsynlig at nye idéer dukker opp når vi tenker for oss selv. Våre hjerner er mest produktive når de ikke må respondere på eksterne impulser. Da bearbeider hjernen alle impulsene som den har mottatt til kunnskapsmønstre. Kunnskapsmønstrene hentes frem gjennom refleksjon og gjør at en ser andre sammenhenger enn tidligere og dermed nye muligheter og løsninger på uløste utfordringer. For å sitere Picasso, en av de største kunstnerne i historien: «Uten stor ensomhet er ikke noe seriøst arbeid mulig».

• LES OGSÅ | Ansatte blir syk av ensomhet

Både innen utviklingspsykologi og nevrovitenskap argumenteres det for at det er kun når vi er alene med tankene våre, og ikke må respondere på eksterne stimuli, at vi bruker den delen av hjernen som er sentral i byggingen av vårt stabile selvbilde. Uten tid for oss selv kan vi ikke utvikle en stabil selvforståelse. Å finne løsninger gjennom egne mentale prosesser styrker en selv. Det gir større tro på egne konklusjoner. Når vi er alene er vi i en tilstand der vi lærer å stole på fantasien vår. Timothy Lister og Tom de Marco har forsket på prestasjonene til programvareutviklere i forskjellige selskap. Deres forskning viser at de som presterte best jobbet hovedsakelig for selskaper som ga dem mest privat tid, personlig rom, kontroll over fysiske omgivelser og beskyttelse mot forstyrrelser.

Arbeidstilværelsen er for mange preget av teknologiske arbeidsverktøy og åpne landskap, noe som gjør at vi nesten hele tiden blir gjenstand for eksterne stimuli. Åpne landskap skal bidra til bedre informasjonsflyt og kommunikasjon. Da er det et paradoks at mange velger å stenge omgivelsene ute ved hjelp av øreklokker og lignende for å kunne konsentrere seg tilstrekkelig om oppgavene sine. Forskning viser at selv forstyrrelser i synsfeltet kan ødelegge konsentrasjonen. I en digital verden med åpne landskap er det en risiko for at vi blir så opptatt av å kommunisere at vi ikke har tid til å tenke, til å utvikle selvforståelse og til å være kreative. Det kan unngås ved å skaffe oss den tiden og det rommet som er nødvendig. Microsoft gründer Bill Gates er kjent for sin «Think week». Han tilbringer en uke to ganger i året i tilbaketrukkenhet, for å kunne tenke over fortiden og fremtiden uten forstyrrelser. De fleste av oss har ikke anledning til å trekke oss tilbake en uke av gangen. Men det er fullt mulig å skaffe seg regelmessige pustehull i arbeidsdagen. 15 minutter kan være tilstrekkelig tid til å bearbeide impulser, se sammenhenger og komme opp med nye ideer.

Arbeidsgiver kan bidra ved å tilrettelegge for mer privat tid, personlig rom og beskyttelse mot forstyrrelser. Arbeidsgiver må vise forståelse for at tid for uforstyrret tenkning er viktig, akseptere at tilsatte setter av tid til uforstyrret tenkning, sørge for at det er tilstrekkelig antall stillerom i tilknytning til åpne landskap eller at det er mulig å jobbe fra steder der man kan tenke uforstyrret. 

Den enkelte av oss kan planlegge for mentale pustehull ved å blokkere tid i kalenderen for alenetid, og skape en forståelse i omgivelsene for at en ikke er tilgjengelig og ikke vil bli forstyrret i de tidsrommene. Pustehullene innebærer også å slå av alle kilder til forstyrrelser som mobiltelefon, e-postvarsler og lignende.

Kreativitet kan få gode levevilkår hvis arbeidsgiver sørger for rammebetingelsene og den enkelte av oss tar ansvaret for å bruke rammebetingelsene til uforstyrrede tankeprosesser.