Flyktninger lærer norsk på Ikea
I mai 2016 inngikk Arbeids- og sosialdepartementet en avtale om å få flyktninger raskere i arbeid. I bydel Alna i Oslo har dette resultert i pilotprosjektet «Hurtigspor med Ikea», et samarbeid mellom Nav Alna, Voksenopplæring Helsfyr (VO), Kompetanse Norge og Ikea Furuset.
Elwira Pajak, representant for VO Helsfyr, kan fortelle at samarbeidet er inspirert av et lignende prosjekt i Sverige, kalt Snabbspåret.
Intensiv språkopplæring
Snabbspår-konseptet består av to faser. Den første går på intensiv, klasseromsbasert språkopplæring etter læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere med hovedfokus på arbeidslivskunnskap. Fase to tar for seg språk og arbeidsrettet opplæring i en bedrift, kombinert med klasseromsundervisning supplert med bruk av digitale verktøy.
– Vi startet rekrutteringen av deltakere i januar, hvor vi hadde samtaler med hver enkelt for å kartlegge deres utdanningsnivå og kompetanse, forteller Pajak.
Prosjektets målgruppe er nemlig nyankomne innvandrere og flyktninger med utdanning som tilsvarer minimum norsk videregående skole, og som er motiverte til å jobbe. Av totalt 14 deltakere fra 11 ulike nasjoner i alderen 20-52, er over halvparten kvinner, opplyser hun.
Dobbelteffekt
Deltakere Misbah Khan (29) fra Pakistan og Asma Samad Ali (25) fra Afghanistan, sier de er svært fornøyde med prosjektet så langt.
– Å få være i et arbeidsmiljø er det aller beste, for da lærer jeg to ting samtidig. Jeg får brukt det vi har øvd på i klasserommet, og jeg ser at jeg gjør det bedre på prøvene nå, sier Misbah så godt hun kan på norsk.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Hun kom til Norge i oktober 2016, og synes uttale kan være vanskelig. Hvis hun nøler, slår hun gjerne over til engelsk.
– Repeter ordet du lurer på, og spør heller ti ganger. Det er bedre å vite og forstå, skyter prosjektleder ved Ikea Furuset, Dan Sandemoen, inn. Jentene nikker.
Asma kom til Norge i september 2016. Med prosjektet har hun fått en bratt læringskurve hva gjelder språk.
– Det har vært veldig bra. På tre måneder har vi lært å uttale, skrive og lese norsk, og nå gleder jeg meg til å lære mer om å snakke med kolleger og kunder. Med opplæring på jobb lærer man også flere kulturer å kjenne, ikke bare den norske, sier hun med stødig uttale.
Lærer best i praksis
Deltakerne har nettopp begynt fase to på Ikea, når Velferd kommer på besøk i midten av mai. Pajak understreker imidlertid at arbeidsrettet opplæring i seg selv ikke er noe nytt, men heller måten man kombinerer språk og arbeid på.
– Vi vet at voksne lærer best i praksis. Desto viktigere er det å ta hensyn til didaktiske omgivelser i arbeidstreningen slik at deltakerne blir i stand til å utvikle språket på egen hånd senere, sier hun.
Sandemoen understreker at møbelgiganten har et arbeidsmiljø som egner seg for språkutvikling.
– I mine 17 år her er integrering noe vi har jobbet med hele tiden. Vi har hatt lignende prosjekter tidligere og har verktøyene og forutsetningene for å skape en bedre hverdag for de som jobber her, uavhengig av bakgrunn, sier han.
For å gi deltakerne et best mulig utgangspunkt, har det blitt utnevnt to faddere på hver avdeling som skal følge dem opp på arbeidsplassen. Fadderne har i sin tur fått oppæring i tilrettelegging og oppfølging av Voksenopplæringen, forteller Sandemoen og Pajak.
Vektlegger fleksibilitet
Hverken Misbah eller Asma har forslag til eventuelle utbedringer i prosjektet.
– Everything is perfect, kommer det kjapt fra en smilende Misbah.
Dan Sandemoen legger til at det er litt tidlig med en evaluering ennå, men sier de vektlegger fleksibilitet underveis. Oppstår det utfordringer kan deltakerne melde fra til fadderne eller når de er samlet i klasserommet, som de fortsatt skal være to ganger i uka.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Deltakerne har for øvrig fått velge en av fire avdelinger etter ønskeliste, og de fleste fikk førstevalget oppfylt. Der skal de være i en måned, før de rulleres til ny avdeling.
– Planen er å holde prosjektet gående til desember. Da skal deltakerne opp i språkprøve B1. Deretter ser vi det an, og fortsetter hvis noen trenger det, forklarer Elwira Pajak.
Et viktig springbrett
Etter «Hurtigspor» ser Misbah for seg en jobb for et stort firma eller å drive et eget foretak. Både hun og Asma har økonomibakgrunn, men Asma har til gode å fullføre sin utdanning. De ser likevel ikke bort ifra å jobbe for firmaer som Ikea i framtida.
– Vårt mål med dette prosjektet, uten at vi kan gi noen garanti, er å rekruttere til Ikea. Det gir også deltakerne gode muligheter til å klatre i systemet på sikt, forklarer Dan.
Han forteller at Ikea sentralt ønsker å ta større ansvar. Grunnet det gode samarbeidet med VO og Nav ser han gjerne at konseptet ekspanderes til flere varehus, med flere deltakere.
Raskere vei til integrering
At arbeidsgiver får muligheten til å bruke kompetansen deltakerne har, og at de får en alternativ arena for rekruttering, mener Kari Anne Thomassen er en klar fordel med Hurtigspor-konseptet.
Thomassen er prosjektleder ved Nav Alna, og har ansvar for oppfølging av deltakerne i alt fra kartlegging av kompetanse og kvalifikasjoner hos hver enkelt deltaker, til påfølgende plan for opplæring og arbeidstrening.
Viktigst er likevel at deltakerne raskt får kunnskap om det norske arbeidslivet og mulighet til å bygge et nettverk.
«Vi mener at det er dette som må til for å sikre en raskere vei til arbeid og integrering», skriver hun i en mail til Velferd.
Flere prosjekter i emning
På spørsmål om bruk av dette konseptet for innvandrere som kun har lavere skolegang enn videregåendenivå eller ingen utdanning i det hele tatt, svarer hun følgende:
«Vi har foreløpig ikke planlagt et Hurtigspor for innvandrere som mangler grunnleggende ferdigheter. Forsøk med forberedende voksenopplæring, som starter høsten 2017 på Oslo VO, vil bidra til en god arbeidsretting av opplæringen også for dem som trenger skolegang for å kvalifisere til arbeid.»
