– Budsjettkutt svekker hurtigspor for flyktninger
31. mai i fjor undertegnet arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og ledere for åtte arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner en samarbeidserklæring om raskere integrering av flyktninger i arbeidslivet. Bakgrunnen var den store tilstrømmingen av asylsøkere året før og ønsket om en mer arbeidsrettet integreringspolitikk.
Et hovedpunkt i samarbeidserklæringen er at det skal etableres et hurtigspor inn i arbeidslivet for flyktninger med etterspurt kompetanse og gode forutsetninger for å komme i jobb.
Nav, Kompetanse Norge, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, de regionale karrieresentrene og kommunene er blant aktørene som er involvert i arbeidet med å etablere hurtigsporet.
– Mange kokker
På arbeidsgiverhold er man avventende til resultatene av denne satsingen.
– Foreløpig har vi merket lite til hurtigsporet. Vi opplever at da man fikk stoppet den store pågangen av flyktninger, så dabbet engasjementet noe av, sier Inger Lise Blyverket, som er direktør for forhandlinger og arbeidslivspolitikk i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.
– Det er mange kokker og en del søl. Det ser ut til å være litt kiving mellom ulike etater, tilføyer hun.
Virke er en av organisasjonene som undertegnet samarbeidserklæringen der hurtigsporet ble lansert.
Erklæringen fastslår at tidlig kartlegging av kompetanse og godkjenning av utdanning er viktig for å få flyktninger i arbeid. Men på dette punktet har innsatsen sviktet, mener Blyverket. Hun er kritisk til at det er kuttet i bevilgningene til NOKUT, som arbeider med godkjenning av utdanning flyktninger og innvandrere har med seg fra utlandet.
Kvalifikasjonsvurdering
NOKUT utviklet i 2016 et system for kvalifikasjonsvurdering for flyktninger som faller utenfor de vanlige, formelle godkjenningsordningene for høyere utdanning. Systemet var myntet på flyktninger som har fått utdanningen sin avbrutt, som ikke har fått permanent oppholdstillatelse i Norge eller som ikke har tilstrekkelige språkkunnskaper i engelsk eller norsk.
NOKUTs kvalifikasjonsvurdering ble entusiastisk mottatt på arbeidsgiversiden.
«At byråkratiet har vist at de effektivt kan utnytte sin kompetanse til å lage et enkelt og billig system som kan hjelpe både flyktningen og arbeidsgiveren (…) er et eksempel til etterfølgelse», skrev Inger Lise Blyverket i et blogginnlegg på velferd.no i oktober i fjor.
Planen var da at NOKUT skulle lansere det ferdige systemet 1. januar i år.
Stoppet av budsjettkutt
Virke-direktøren gledet seg imidlertid for tidlig. I budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre/KrF i desember ble bevilgningene til NOKUT kuttet med ti millioner i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget. Kuttet ble begrunnet med at tilstrømmingen av flyktninger til Norge var redusert.
Budsjettkuttet førte til at NOKUT foreløpig har vært nødt til å legge kvalifikasjonsvurderingen for flyktninger på is, forteller Stig Arne Skjerven, som er direktør for utenlandsk utdanning i NOKUT.
– Vi fikk gode tilbakemeldinger på systemet fra utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere, og vi fikk klarsignal fra Kunnskapsdepartementet. Men kuttet i bevilgningene betyr at vi dessverre ikke har hatt mulighet til å rulle ut denne ordningen som planlagt.
Virke er skuffet
NOKUT har ingen formell rolle i arbeidet med å etablere et hurtigspor for flyktninger, presiserer Skjerven. Han mener likevel at NOKUTs arbeid har betydning for å få flyktninger raskt i jobb.
– Godkjenning av kompetanse er et viktig virkemiddel for å få til en rask integrering av flyktninger i arbeidslivet, påpeker han.
Inger Lise Blyverket i Virke er enig.
– Det blir ikke noe hurtigspor inn i arbeidslivet hvis man ikke får kartlagt flyktningers kompetanse på en god måte. Vi har stått på barrikadene for NOKUTs kvalifikasjonsvurdering, men dette arbeidet er satt veldig langt tilbake etter at det ble kuttet i bevilgningene til NOKUT i budsjettforliket før jul.
–––––––––––––
SISTE NYTT: Mer til NOKUT i revidert nasjonalbudsjett
Kristelig Folkeparti og Venstre har fått regjeringen med på å øke bevilgningene til NOKUT med 10 millioner i revidert nasjonalbudsjett, ifølge nettstedet Khrono.no.
Pengene som forsvant under budsjettforliket før jul, ble plusset på i avtalen mellom regjeringen og støttepartiene om revidert nasjonalbudsjett i begynnelsen av juni.
I NOKUT blir nyheten tatt godt imot.
— Nå kan vi komme i gang med kompetansevurdering for flyktninger og vi kan få utvidet godkjenningsordningen for fag- og yrkesopplæring. Dette også vil påvirke saksbehandlingstiden positivt, sier NOKUT-direktør Terje Mørland til Khrono.no.
–––––––––––––
Selvregistrering av kompetanse
Mens NOKUTs kvalifikasjonsvurderingssystem ble lagt på is som følge av budsjettkuttet før jul, har Kompetanse Norge (tidligere Vox) fått ansvar for å utvikle et verktøy for kompetansekartlegging i mottak. Det skal være en del av hurtigsporet for flyktninger.
– Mange flyktninger har medbrakt kompetanse, og vi har etablert et digitalt system for selvregistrering, der flyktningene selv legger inn sin kompetanse. Selvregistreringen følges av karriereveiledning, forteller avdelingsleder Anders Fremming Anderssen i Kompetanse Norge.
Selvregistreringen er prøvd ut i de fem integreringsmottakene regjeringen har etablert. Det er mottak spesielt beregnet på flyktninger med gode forutsetninger og høy motivasjon for å komme raskt i arbeid. I tillegg er systemet prøvd ut i to vanlige mottak.
Utprøvingen av systemet er ferdig, og 1. juli blir det overført til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
– Informasjon om flyktningenes kompetanse vil være tilgjengelig når de bosettes i en kommune, påpeker Anderssen.
Nav har hovedansvaret
Nav har fått hovedansvaret for å etablere hurtigsporet for flyktninger og har fått øremerkede midler til dette i statsbudsjettet for 2017.
Ansvaret for hurtigsporet innebærer at Nav involverer seg direkte i arbeidet i asylmottak, noe etaten ikke har gjort tidligere. Det dreier seg i første rekke om de fem integreringsmottakene som er etablert i Bodø, Kristiansand, Larvik, Oslo og Steinkjer. Der samarbeider Nav blant annet med IMDi, Kompetanse Norge og kommunene der mottakene ligger.
– I integreringsmottakene skal beboerne ha et fulltidsprogram med kompetansekartlegging, karriereveiledning og kvalifiseringstiltak som skal gjøre dem i stand til å gå over i arbeid eller utdanning, forteller arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik i Nav.
Nav-direktøren mener det er viktig at erfaringene fra integreringsmottakene overføres til andre mottak.
– I integreringsmottakene er det til sammen 500 beboere, mens det er mer enn 10 000 flyktninger som skal bosettes i år, påpeker han.
(En kortere versjon av denne artikkelen står på trykk i papirversjonen av Velferd, nr. 4-2017).
