Forebygger frafall blant minoritetselever

– For mine foreldre var det et sjokk å møte skolen, sier Saad Hashi.

– Selv om de hadde utdanning, var det vanskelig. Enkle ting som juleavslutning, FAU og foreldremøte var veldig utfordrende for dem.

Han tenker 25 år tilbake, da han åtte år gammel kom til Norge som flyktning og begynte i 2. klasse uten noen gang å ha gått på skole. Før det hadde han tilbrakt to år i en flyktningleir etter at krigen i Somalia hadde drevet familien på flukt.

Tross dårlige odds, greide Saad Hashi å komme på den rette statistikken, den med de som fullfører videregående skole. Etter det fulgte tolkeutdanning og studier i sosialantropologi, og deretter arbeid innen integreringsfeltet, blant annet som prosjektutvikler i Oslo kommune.

Nå jobber han selv med å forebygge skolefrafall blant minoritetsbarn gjennom bedriften Atlas Kompetanse, som han og sosionomen Firdawsa Ahmed startet i 2014. På Velferdkonferansen skal de to fortelle om arbeidet sitt.

Dyster frafallsstatitikk

Ikke alle klarer seg like godt som 33-åringen fra Somalia. For ingen er så utsatte for å falle ut av skolen som gutter født i et annet land.

Mens norskfødte med innvandrerforeldre fullfører videregående opplæring i like stor grad som unge generelt, er frafallet på 27 prosent blant elever født i andre land, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Aller størst er det blant dem med kort botid i Norge. Det vil ofte være barn med flyktningbakgrunn.

En viktig årsak til det store frafallet blant flyktningbarna er at foreldrene er vant med et helt annet skolesystem enn det de møter i Norge, ifølge Saad Hashi.

– Mange er vant med et skolesystem der skolen står for hele læringsprosessen. De kjenner ikke det norske systemet med skole-hjem-samarbeid og alt det som forventes av dem som foreldre. I tillegg bidrar språkbarrierer til dårlig kommunikasjon.

Foreldrekurs på eget morsmål

For å bøte på disse manglene har Saad Hashi og Firdawsa Ahmed utviklet et kurs for nyankomne minoritetsforeldre med barn i skolealder.

Kurset arrangeres i regi av Atlas Kompetanse, og i 2016 gjennomførte de kurs på åtte skoler i Oslo. Der nådde de ut til foreldre med til sammen innpå 1100 barn fra første til tiende klasse.

Kursene går over én kveld og holdes på norsk, engelsk, arabisk, somali eller tigrinja, som snakkes i Eritrea og Etiopia.

I løpet av kvelden får foreldrene grunnleggende informasjon om det norske skolesystemet med plikter og rettigheter på eget morsmål. Gjennom dialog og oppgaver får de mulighet til å utveksle erfaringer og synspunkter.

Aha-opplevelser

For mange er det aha-opplevelser å bli fortalt om flat struktur, foreldreutvalg, kontaktlærer, sosiallærer, SFO, FAU og foreldresamtaler. Og at innkalling til foreldresamtale ikke er skummelt.

– Fra egen skolegang er mange vant med at den eneste gangen læreren kontakter foreldrene, er når barna gjør noe galt, ler Saad Hashi.

– Vis at dere bryr dere

Den unge gründeren erfarer at mange foreldre kjenner seg rådville når det gjelder hvordan de skal hjelpe barna, noe alle er veldig opptatt av. Samtidig synes de det er krevende. Hvordan skal de bidra, når de selv er svake i norsk og endatil kanskje analfabeter?

En viktig del av kurset er å gi foreldrene verktøy de kan bruke for å støtte barna i skolehverdagen.

– Mange foreldre tenker at de ikke kan hjelpe barna med lekser, og kanskje kan de egentlig ikke det. Men vi bevisstgjør dem på betydningen av det å bry seg om skolen og leksene. Barn får motivasjon av foreldrene. For barna betyr det mye når foreldrene setter seg ned ved siden av dem og viser at de følger med på det de gjør. 

Kulturforståelse blant lærerne

Atlas Kompetanse arrangerer også kurs i kulturforståelse for lærere som har elever med kort botid i Norge eller foreldre som sjelden kommer på møter eller arrangementer på skolen.

En del lærere er ikke klar over hvor fremmed og annerledes norsk skole framstår for mange som kommer til landet, har Hashi erfart. Hvis foreldrene sjelden stiller opp, skyldes det ikke nødvendigvis uvilje eller mangel på interesse. Slikt er viktig å vite.

Det er også bra for lærerne å være klar over at mange minoritetsforeldre er lite fortrolige med den it-baserte kommunikasjonen en god del skoler legger opp til.

Informasjon og beskjeder via sms, epost og den digitale læringsplattformen itslearning går mange minoritetsforeldre hus forbi. For lærerne gjelder det da å ha rutiner for dobbeltsjekk av hvorvidt beskjeder er mottatt – og forstått. Det gjelder ikke minst der språkbarrieren er stor.

– Misforståelser og dårlig kommunikasjon kompliserer situasjoner unødvendig, påpeker Saad Hashi.

– Målet med kursene våre er å bygge broer mellom lærerne og foreldrene til beste for barna, og inspirere foreldre til å ta en aktiv rolle i barnas skolehverdag.