Virksomheter med mange kvinner og utlendinger i ledelsen er flinkere til å tjene penger enn de som har lite mangfold i ledelsen, viser dansk undersøkelse.

En analyse ISS, PwC og konsulentselskapet Proacteur har gjort av 6000 ledere i 321 danske virksomheter viser at virksomheter som har en god blanding av kjønn, etnisitet, alder og erfaring i ledelsen i snitt tjener bortimot seks prosentpoeng mer på bunnlinjen enn konkurrentene.

Bedriftene som har mest mangfold i ledelsen leverer 12,6 prosentpoeng mer i overskudd enn virksomhetene med minst mangfold i ledelsen, skriver danske Berlingske Business i sin omtale av undersøkelsen. De ti minst mangfoldige bedriftene i analysen hadde i snitt et negativt resultat på en og en halv prosent. De ti beste leverte i snitt et positivt resultat på over 11 prosent.

Undersøkelsen er gjort blant store og mellomstore danske virksomheter med over 130 ansatte og over 500 millioner kroner i omsetning. Analysen omfatter mellomledere, toppledelse og styrer.

Flere undersøkelser

Det finnes mange undersøkelser om effekten av mangfold i ledelse, og konklusjonene kan variere. Tidligere i år har imidlertid Dagens Perspektiv omtalt en annen, global undersøkelse som kommer til lignende konklusjoner som den danske. Tenketanken Peterson Institute for International Economics hade analysert bortimot 22 000 selskaper i 91 land, og konkluderte med at kvinner i ledelsen var bra for bunnlinjen.  

Les mer: Flere kvinnelige ledere godt for bunnlinjen

Også en undersøkelse fra Det internasjonale valutafondet (IMF), som er omtalt i Berlingske, er inne på det samme sporet. IMF-forskerne undersøkte to millioner store og små europeiske virksomheter i 34 land og kom frem til at bunnlinjen var opp til åtte prosent bedre i virksomheter med kvinner i toppeldelsen. Dette gjelder særlig i vitenintensive virksomheter og i virksomheter med mangek vinnelige ansatte. 

Selskapskultur

Mari Teigen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og Kjernemiljø for likestillingsforskning (Core)  lanserte i fjor vår boken «Virkninger av kjønnskvotering i norsk arbeidsliv». Dette er den første brede undersøkelsen av virkningene av det norske lovkravet om kjønnsbalansei bedriftsstyrer. I forbindelse med lanseringen tok Teigen også opp spørsmålet om hvorvidt flere kvinner i styrer og ledelse fører til økt lønnsomhet. Hun viste til at det er gjort flere undersøkelser om dette, men at det er brukt ulike måleparametre og at det er blitt trukket ulike konklusjoner. 

– Jeg kan ikke blankt avvise at mangfold kan påvirke beslutningskompetansen, men så langt ser det ikke ut til at kjønnssammensetningen i styrene har noe særlig å si for lønnsomheten. Her er det også grunn til å stille spørsmål ved styrets rolle. Hvor viktig er styrets kompetanse for bunnlinjen? Det vil være mange faktorer som påvirker bunnlinjen, uttalte Teigen. 

Når det gjelder kvinner i toppledelse og lønnsomhet, så er det flere konsulentundersøkelser som konkluderer med positive sammenhenger. Teigen viste til konsulentselskapet McKinsey, som mener at de - gjennom en stor undersøkelse - kan dokumentere en sammenheng mellom mangfold i ledelsen og hvor godt bedriften gjør det. Teigen åpnet for egen del for at det er en mulighet for at man i slike undersøkelse måler noe annet enn en direkte kjønnseffekt. Kan det for eksempel være slik at jo mer profesjonelle og åpne selskapene er, jo flere kvinner har de også i ledelse? Har det med selskapskultur å gjøre?

Les mer: Slik virker kvoteringsloven