Medarbeidere som ledelseseksperter

Han mener nemlig at alt for mange av dem ikke «kan nok om ledelse». Min tolkning er at de har ikke lest (nok) fagbøker eller gått på formelle (studiepoenggivende) lederutdanninger. De har for lite «sakkunnskap og fagkunnskap». Mon det?

I boken «Ledelse på godt og vondt» skriver psykologiprofessor Gro M. Sandal følgende:

«I hvilken utstrekning en leders atferd harmonerer med de ansattes implisitte lederteorier, kan være avgjørende for lederens legitimitet».

Her er det verdt å merke seg ordet harmonere. Noe jeg tolker som at det ikke bør være alt for stor avstand imellom lederens og medarbeidernes syn på hvilket lederskap som bør utøves – i kontekst og i relasjon.

Slik sett er medarbeidere i min verden de som kan mest og best om hvordan de ønsker å bli ledet og hvordan de faktisk blir ledet. De er rett og slett ekspert på seg selv. Det og ikke finne ut av medarbeidernes leder- og ledelsesfilosofi er ikke bare dumt. Det er i min erfaringsverden idiotisk og sågar uetisk. Som Søren Kirkegaard sa: Å (vei)lede handler om å finne ut av hvor de som skal (vei)ledes «er».

For dem som er interessert i hva medarbeidere faktisk mener om hva de ønsker seg fra ledere, kan vi alle låne øre til en som har spurt dem. Dette var det professor Peter F. Drucker fikk som svar fra tusenvis av medarbeidere på spørsmålet «hva trenger dere av ledere»:

• Fortell meg hva du forventer av meg (les: tydelige forventningsavklaringer)
• Gi meg forutsetninger for å utføre oppgavene lLes: målrettet kompetansefokus)
• Fortell meg underveis hvordan det går (les: kontinuerlige tilbakemeldinger)
• Hjelp meg når jeg trenger det (les: målrettet oppfølging og støtte)
• Bedøm og belønn min innsats rettferdig (les: positive og negative konsekvenser)

Problemet er at alt for mange ledere ikke verken spør etter, vet om eller klarer å imøtekomme disse for meg helt sentrale ledertilnærmingene. Igjen står vi overfor det professor Pfeffer har beskrevet som «The knowing doing gap». Vi vet hva vi skal gjøre, men vi gjør det ikke. Kardinalspørsmålet er fortsatt: hvorfor ikke?

Uansett: begrepet ledelseseksperter bør skrotes. Særlig bør media unngå å bruke det når de skal beskrive dem som kommer med kommentarer og innspill. Svært få av oss bruker nemlig dette begrepet om oss selv. Unntaket er BI. De selger seg og sine ansatte som eksperter på «mye og mangt». Vi andre bør være noe mer ydmyke og realitetsorienterte, og erkjenne at vi ikke er eksperter. Selv om vi har mye teoretisk fag- og sakkunnskap. Eller er det praktisk lederkompetanse vi her snakker om? Uansett: lytt til de som «utsettes» for (det fortsatt ingen er enige om hva er) ledelse og/eller lederskap.

Frode Dale er forfatter og ledelsesrådgiver