Industrien og næringslivet vil ha enda mer i ny transportplan

I dag presenterte transportetatene sine planer som skal inngå i arbeidet med ny nasjonal transportplan (NTP 2018-2029). Den neste NTP skal legges frem for Stortinget våren 2017. Det er vanlig at store deler av plandokumentet blir styrende for den endelige transportplanen, selv om samferdelsesminister Ketil Solvik-Olsen er ventet å sette sitt særpreg på det som blir hans første transportplan. Da kommer han antagelig til å lytte til hva næringslivet ønsker seg, og de ønsker seg enda mer av alt. 

– Dette må bli et minimum, da rommet for nye investeringer er svært lavt med lavere rammer, sier Ingebjørg Harto, direktør for næringspolitikk i NHO i en pressemelding.

I de to laveste rammenivåene går store deler av investeringsrammen til prosjekter som er definert som bundne, og som derfor ikke har vært gjenstand for ny vurdering. Dette er alle store prosjekter som i NTP 2014–2023 er forutsatt startet i perioden 2014–2017. I tillegg har Samferdselsdepartementet definert utbygging av indre InterCity, Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss som bundne prosjekter, samt porteføljen av vegprosjekter som skal gjennomføres av Nye Veier AS.

Harto er positiv til at man ønsker å ta igjen etterslepet på drift og vedlikehold. Også Norsk Industri er positive, spesielt til at strekningene med samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir prioritert.

– Det er viktig at Nasjonal transportplan ser helheten, har lange perspektiver og vektlegger effektiv ressursbruk. Frem til 2030 har transportplanene forutsatt en godsvekst på 30 prosent. Og at det ligger inne med en økonomisk ramme på opp mot maksimalt 932 milliarder kroner i perioden 2018-2019, hvorav hele 129 milliarder til nyinvesteringer. Vi må sikre at vi vedlikeholder og forbedrer landets infrastruktur, og samtidig bruker den mer effektivt og miljøvennlig. NTP-arbeidet er langt mer enn bare å se hvor mye ny infrastruktur vi kan bygge for en gitt sum penger, sier fagsjef for samferdsel i Norsk Industri, Jo Eirik Frøise.

NHOs Harto har likevel funnet ting å pirke på. 

– Jeg er spørrende til om tiltakene som skisseres i forslaget er tilstrekkelig for å nå det politiske målet om en halvering av planleggingstiden, sier hun.

Godssatsing må forsterkes

Satsingen på gods bør bli betydelig forsterket, mener Harto: – Tiltakene handler mer om å sette i stand det vi har, enn å satse nytt.

Kollektivdelen i NTP-forslaget er hun mer fornøyd med:

– Det er bra at staten tar mye større ansvar for investeringer i bymiljøavtalene. I tillegg er det økt fokus på drift, som NHO ønsker. Blant annet foreslås det at belønningsordningene i sin helhet går til drift av kollektivtrafikk.

NHO-direktøren registrerer også at planforslaget viser hvordan transportsektoren kan ta sin del av ansvaret for klimagassutslippene, i tråd med nasjonale mål: – Dette passer godt til NHOs visjon om nullutslipp fra landbasert transport innen 2040, sier hun.

E39

En av de viktigste strekningene for industrien langs kysten er E39. Her har regjeringen bedt transportetatene vise hvordan Stortingets ambisjon kan gjennomføres. Det er laget en utviklingsstrategi som viser hvordan det er mulig å gjennomføre ambisjonen innen 2035. Utviklingsstrategien legges fram sammen med transportetatenes grunnlag til NTP 2018–2029

Det aller meste av strekningene mellom fjordkryssingene vil ha behov for utbedring. Landstrekningene er viktige for å nå målene om en opprustet og ferjefri E39, da mye av reisetidsinnsparingen ligger her.