Ingrid Finboe Svendsen ledet arbeidet med utvikling av felles kjøreregler for statlig arbeidsgiverpolitikk. Hun mener et arbeidsgiverråd vil profesjonalisere virksomheter. Det organiserte arbeidslivet er uenige om hva de skal mene.
NTB scanpix
Uenighet om nytt arbeidsgiverråd
På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et interimsråd bestående av ledere fra et bredt spekter offentlige etater og virksomheter vurdert om det bør opprettes et «arbeidsgiverfellesskap». De har konkludert med et klart og tydelig «ja».
Målet med et slikt «arbeidsgiverfellesskap» er ifølge interimsrådet å gi statlige arbeidsgivere sterkere forhandlingsmakt lokalt, økt styringsrett, styrket rådgiverfunksjon og bedre digitale verktøy. Under overrekkelsen av innstilling fredag sa avtroppende direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen, som har ledet arbeidet, at det lenge har vært for enkelt å politisere elementer i det offentlige arbeidslivet, og at et statlige arbeidsgiverråd kan fungere som et filter for dette.
Anbefalingen, som ble svært godt mottatt av Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, blir møtt med skepsis hos Norsk Tjenestemannslag (NTL). De frykter at et slikt råd kan bli et ledd i et mulig maktskifte i det offentlige arbeidslivet.
«Interimrådet foreslår også direkte endringer i avtaleverket, og har forslag som indirekte vil endre lønns- og avtalevilkår for ansatte i staten,» skriver leder i NTL, John Leirvaag, i en epost til Dagens Perspektiv.
Han savner en prinsipiell diskusjon om interimsrådets anbefaling, og hvilke diskusjoner et arbeidsgiverråd vil medføre.
– Avtaleverket er et uttrykk for en avveining av interessemotsetninger. Det kan ikke komme overraskende for noen at NTL er imot å flytte makt bort fram arbeidstakerne og deres organisasjoner og over til arbeidsgiver, sier Leirvaag.
Profesjonalisering
Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne er av en oppfatning, og «har lenge tatt til ordet for en arbeidsgiverpolitikk som i større grad legger til grunn virksomhetenes behov, slik interimsrådet foreslår,» skriver de på sine nettsider.
De tror et slikt råd både kan bidra til å gjøre statlige arbeidsplasser mer konkurransedyktige og attraktive.
«Anbefalingen legger til grunn en sterkere profesjonalisering av arbeidsgiverfunksjonen gjennom økt innflytelse til arbeidsgiverne,» heter det i deres vurdering av interimsrådets anbefaling.
Virksomhetenes stemme
Finboe Svendsen er tydelig på at et arbeidsgiverråd skal være virksomhetenes stemme inn mot den sentrale ledelsen i departementene, og ikke et «et nivå mellom departementene og virksomhetene».
Rådet skal imidlertid kun bestå av ledere i statlige virksomheter, og arbeidstakersiden skal ikke blandes inn.
– I verste fall kan dette oppfattes som at «arbeidsgiverne ønsker all makt». Men det har vært et av hovedelementene våre i diskusjonen, at den nordiske modellen som handler om at hvis du skal få til reelle endringer i virksomhetene, så må du samarbeide med arbeidstakeren. For det er de som skal skape endringene til syvende og sist. Så ledere er fortsatt nødt til å jobbe sammen med sine ansatte, og ikke for seg selv. Man sitter ikke for seg selv og lager beslutninger. Man kunne jo prøvd en stund, men det hadde kommet til å gå dårlig, sier Finboe Svendsen.
Også statsråden mener det har vært for stor politisk innflytelse på arbeidsgiverfunksjonen.
– Jeg ønsker en tydelig og profesjonell statlig arbeidsgiverpolitikk. Staten skal være en attraktiv arbeidsplass, og vi skal tiltrekke oss de beste lederne og dyktige medarbeidere. Så er det klart at en del rammer er politiske. Men det er helt klart at de som jobber, enten det er i Bufetat eller Mattilsynet, bør ha et handlingsrom til å omstille seg og bli bedre – og at man ikke lener seg tilbake og peker oppover, men at det vises lokalt lederskap, sier Jan Tore Sanner.
