Bedrifter og aksjonister har noe felles

Professor Soule har sammen med Dan J. Wang fra Columbia Business School analysert nyhetshistorier fra til sammen 23 000 demonstrasjoner/protester som er blitt omtalt i avisen The New York Times i tidsrommet 1960-1995. Et av funnene fra analysen er at protestaksjoner som omfattet flere organisasjoner med ulike interesser som jobbet for samme mål, hadde en tendens til å være mer innovative enn andre. Dette fordi de kombinerte protesttaktikker på nye måter. Dét forteller Insights by Stanford Business i sin omtale av studien som blir publisert i neste utgave av American Sociological Review.

Noe å lære

Kan bedrifter lære noe av dette? Har de noe til felles med aksjonistene? Ja, mener Soule og Wang. På samme måte som organisasjonene ble mer kreative når de samarbeidet med andre grupper med andre interesser, kan bedrifter trigge kreativitet ved å bringe sammen et bredt spekter av medarbeidere med ulik bakgrunn.

– Å være opptatt av mangfold med utgangspunkt i kjønn og etnisitet er storartet, men selskapene bør også se forsøke å komme i kontakt med folk som har radikalt forskjellige erfaringer, sier Sarah A. Soule til Insights by Stanford Business.

Dan J. Wang mener at jo større ulikhetene er, jo bedre. Han viser til at det ikke bare er det at det er mangfold i en gruppe som er viktig for kreativitet. Jo større forskjellene er, jo større er sjansen for innovasjon.

Er ikke magi

Det er mange som beskjeftiger seg med temaet og mangfold og innovasjon, og The Economist har i en omtale av David Livermores bok «Driven by Difference: How Great Companies Fuel Innovation through Diversity» påpekt at

mangfold ikke innebærer innovasjon «kommer av seg selv»: Du må være forberedt på å måtte håndtere noen problemer for å klare å ta ut de fordelene mangfold kan gi. Mangfold er ikke magi, og mangfold produserer ikke automatisk på en god måte. Ifølge Livermore kommer resultatene bare hvis mangfoldet ledes og håndteres på en god måte. 

Les mer her: Mangfold er ikke magi