Aller-redaktør Ingrid Skogrand: Endringsledelse i ekspressfart

Jeg ser det som en del av min jobb å bidra til at vi ikke bare har endringsvilje, men også endringsglede, sier Ingrid Skogrand, ansvarlig redaktør for forretningsområdet Kvinne i Aller Media.

Det betyr i praksis at hun siden oktober 2015 har vært øverste sjef for Allers, KK, Henne, Topp Girl, kryssord- og oppgaveporteføljen samt en rekke spesialblader. Ukeavisen Ledelse treffer Skogrand i Aller Medias nye bygg på Hasle. Også selve kontorplassen har forandret seg, for inntil i fjor satt Skogrand sammen med staben i resten av bladene i Aller Media, i et bygg på Jernbanetorget. Dagbladet som ble solgt til Aller Media i 2013, hadde kontorplass inntil for nylig på Havnelageret. Nå er alle samlokalisert i det samme bygget. Parallelt med de store omveltningene i mediebransjen har det dermed også skjedd en fysisk flytting og mer jobbing på tvers av selskapene.

– Noen elsker endring, og selv liker jeg godt både å flytte, eller kjøre nye veier til jobben. Jeg liker å starte noe nytt, men det er klart, de fleste av oss trenger noe som er stabilt for å kunne håndtere endringer, forklarer hun.

Og her ligger også noe av nøkkelen til Skogrands ledelsesfilosofi. Hun har jobbet mesteparten av sitt yrkesliv i ulike roller i Aller Media. Hele tiden har mediebransjen og Aller Media vært i en konstant endringsprosess, både når det gjelder ytre og indre miljø.

– Vi må drive energisk og kritisk innovasjon og få hele Aller-konsernet til å spille bedre sammen, forklarer hun. I 2009 kom den første nedbemanningen i Aller Media da ledelsen ifølge Skogrand innså at «det var helt nødvendig å gjøre noe.» Det ble også starten på en stor revolusjon som hele mediebransjen var en del av, og som i stor grad handlet om en digital transformasjon.

Mini-CV: Ingrid Skogrand (41)

Foto

Gått gradene: Aller-redaktør Ingrid Skogrand har gått gradene fra frilanser til redaktør i Allers. I dag har hun ansvar for mange blader. Hun delegerer derfor gjerne ansvar til sine medarbeidere. (Foto: Caroline Svendsen). 

• Stilling: Ansvarlig redaktør for forretningsområde Kvinne i Aller Media.
• Sivilstand: Singel, Mamma til en gutt på seks år.
• Bosted: Oslo
• Karrierglimt: Cand Mag i statsvitenskap, nordisk og litteraturvitenskap. Har jobbet som politisk rådgiver for Høyre på Rådhuset i Oslo, og vært redaktør for en studentavis på Blindern. Ellers har Ingrid Skogrand jobbet mesteparten av tiden i Aller Media og gått gradene fra å være frilanser og å ha sommerjobber, via diverse vikariater, så til faste stillinger som utgavesjef og reportasjeleder. Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør i bladet Allers.

Opptatt av trygghet

Så hvordan leder man egentlig i en slik situasjon med stadige omveltninger?

– For meg handler ledelse om å få mennesker med ulik kompetanse og ulike talenter til sammen å nå et eller flere mål, sier Skogrand. Hun er også opptatt av å sette menneskene i sentrum og at hennes medarbeidere må ha så gode forutsetninger som mulig for å kunne gjøre en god jobb. Det har ikke alltid vært enkelt de siste årene.

– Min tilnærming er at trygge medarbeidere jobber bedre, og det kan være vanskelig i den situasjonen mediabransjen befinner seg i nå. Det er noe jeg jobber mye med som leder, opplyser Skogrand. Hun tror på å gi de ansatte så mye informasjon som mulig både når det gjelder resultater og hvordan ting faktisk går.

– Samtidig er det også min jobb som leder å sørge for at vi får litt ro, for man kan ikke bekymre seg for arbeidsplassen sin hele tiden, påpeker hun.

– Mange beskriver at de tenker en del på å miste jobben, og det er en utfordring jeg jobber mye med, legger hun til. Skogrand applauderer ansatte som er åpne om at ting er vanskelig eller at de føler stor usikkerhet rundt jobbsituasjonen, slik at de samme kan prøve å finne gode løsninger for den enkelte.

Hun legger imidlertid ikke skjul på at det er krevende tider og at det ikke har vært lett å se flinke medarbeidere gå i flere nedbemanningsrunder.

– Jeg tror vi må kunne si at vi har vært i gjennom VM i omstilling de siste årene. Og det gjør noe med en organisasjon å se kolleger gå ut dørene, sier hun. Det har resultert i mange tøffe samtaler.

– Da har jeg vært bevisst på at jeg har hatt mulighet til å utøve god ledelse i forbindelse med disse samtalene og jeg er glad for at vi har stort sett kunnet tilby frivillige sluttpakker, sier hun.

– Å ha konstruktive samtaler med medarbeidere som velger å gå ut av bransjen er en del av jobben, legger hun til.

Skogrand minner om at de mange nedbemanningene i konsernet de siste årene er mest begrunnet i ytre faktorer som ikke skyldes konsernet og at hele mediebransjen har gått gjennom en tid der inntektene er dramatisk redusert.

Men omstillingen har ikke bare resultert i nedbemanninger, mange av de ansatte som er igjen må være forberedt på å jobbe med nye arbeidsoppgaver og å levere under et konstant press.

– Vi tegner nye organisasjonskart hele tiden. Poenget er ikke at alle skal kunne alt, men alle bør få ny kunnskap. forklarer hun.

Og i erkjennelsen av at nedbemanningen betyr at de ikke kan dekke alle områder som før, samarbeider nå Aller Media mye tettere med Allergruppen i Sverige og Danmark.

Må tenke nytt

Fremover handler det om å tenke nytt. Ifølge Skogrand var Aller Media tidlig ute med å bli digital, og hun konstaterer at Aller Media «kan kvinner.» Bladet Kvinner og Klær er for eksempel en av Norges største ukeblader og ble etablert første gang i 1874 under navnet Nordisk Mønster-Tidende. Det fikk navnet Kvinner og Klær i 1940, før de gikk over til kun å bruke forkortelsen KK i 1970. Bladet kommer ut en gang i uken, men er nå også blitt en kjent digital merkevare med navnet kk.no. Skogrand mener at noe av suksesshistorien her er at sterke historier selger, uavhengig om de leses på papir eller nett. Selv kom hun sist fra stillingen som sjefredaktør for bladet Allers, et annet ukeblad som er en kjent merkevare for mange norske kvinner.

– De knallsterke historiene treffer. Det gjør også nyttig og inspirerende fagstoff innen både helse, mote og mat, konstaterer hun.

Nå er neste fase å ta nok betalt for disse sakene også digitalt, for inntil videre har Aller Media ikke hatt betalingsmurer på nett.

– Betalingsviljen digitalt er der, men vi klarer fortsatt ikke ta ut den samme prisen digitalt som på papir. Dessuten har vi lært i løpet av disse årene at hvem som klikker har mye å si, ikke bare antallet klikk i seg selv, derfor må vi treffe den spesifikke leseren, forklarer hun. Nå utredes det også om Aller Media skal ta betalt for enkeltartikler.

Ledelse versus management

Som leder har hun direkte personalansvar for seks stykker, mens det er 18 ansatte i området hun har under seg, noe som utgjør til sammen 20 til 30 titler. Derfor er hun også komfortabel med å delegere ansvar.

– Jeg er opptatt av å drive ledelse, ikke bare management. Den biten som handler om management omfatter alt det ukentlig man må gjøre i en lederjobb, fra personalhåndtering, faste møter og drift, mens lederskap handler mer om å drive med innovasjon og utvikle eksisterende merkevarer, forklarer hun.

– Jeg tror det er viktig å få tid til å tenke litt, og å få tenkt de store tankene, om ideutvikling og nye forretningsområder, men det er kjempevanskelig å faktisk få gjort det, legger hun til.

Skogrand sliter i likhet med mange andre ledere med kronisk dårlig samvittighet for ting hun ikke får gjort.

– Men man kan faktisk ikke iverksette endring hvis det er ikke er tid til å tenke, sier hun.

En ting Skogrand liker ved jobben er resultatansvaret som følger med, og hun trives med butikkdelen av arbeidet.

– Jeg syns det er veldig fascinerende å se resultater og det er noe jeg fokuserer nøye på, sier hun. Hun innrømmer at hun evaluerer seg selv kontinuerlig.

– Jeg gjør feil og tabber hele tiden, og syns ofte det er ting jeg ikke får til, innrømmer hun. Skogrand oppmuntrer også de ansatte til å tørre å gjøre feil, og mener det må være lov å prøve ut lavrisikoprosjekter selv om de ikke skulle gå bra.

Hun ramser opp noen av de feilene hun selv mener hun har gjort, og nevner blant annet å hoppe til løsninger for fort før tankene har fått modnet seg, og å utsette vanskelige samtaler.

Forøvrig mener hun at det ikke er noen motsetning mellom å levere resultater, drive sunt økonomisk og sette menneskene i sentrum.

– Jeg ønsker også tilbakemeldinger på det jeg gjør selv om det noen ganger er krevende, sier hun.

Noe Skogrand har merket seg er mediebransjens manglende tilbakemeldingskultur. Mange etterspør flere tilbakemeldinger på det arbeidet de gjør i det daglige og dermed også ha flere muligheter for forbedringer. Derfor har hun innført faste statussamtaler en gang i måneden for de som rapporterer direkte til henne.

– Da kan vi sammen stille spørsmålene, hvordan går det, og hvor står vi, forklarer hun.

Endringsledelse

Ingrid Skogrand har ikke vært leder i noen annen bransje, men selv om hun står midt i en bransje som gjennomgår store endringer, ser hun noen fellestrekk ved alle lederjobber.

– Det er vel et visst krav til endring i alle bransjer, men det er klart at det er annerledes å lede i medgang enn i motgang, sier hun.

Selv sier hun at hun med glede tar avgjørelser og syns det er viktig å ha en viss styringsfart. Når avgjørelser skal tas ønsker Skogrand å kjøre åpne prosesser og å høre så mange meninger som mulig, men tar så beslutningen selv.

– Når jeg skal fatte en beslutning liker jeg å ha kalde og kjølige fakta på bordet og at færrest mulig følelser er involvert akkurat da, sier hun.

På hjemmebane er hun derimot opptatt av å vise mye følelser og er «hundre prosent aleneforelder» til en gutt på seks år.

– Han er naturlig nok hovedfokuset mitt og jeg gleder meg daglig over ting han opplever, så da er jeg opptatt av å føle så mye så mulig, sier hun og ler.

Kombinasjonen lederjobb og aleneforelder tilsier at det ikke blir så mye tid til andre gjøremål i hverdagen, men Skogrand forteller at hun liker å være sosial og å ha mennesker rundt seg. Dessuten er hun opptatt av å sette av tid til trening, slik at hun også får litt rom til å være alene.

Skogrand er klar på at hennes ledervisjon er at de titlene hun leder fortsatt skal være viktig i norske kvinners hverdag samtidig som medievanene endrer seg.

– Vi må bevege oss i takt med denne utviklingen, og vi har ikke tid til å hvile i omstillingstakten, sier hun.

Og til tross for de store omveltningene i bransjen er hun sikker på at hennes ansvarsområde eksisterer i beste velgående også om ti år, selv om hun mener det vil være dumt å begi seg ut på en spådom om hvilke produkter som tilbys.

– Det er et komplekst spørsmål om forbrukermønster, hvor annonsørene velger å bruke penger, og hvordan teknologien utvikler seg, avslutter hun.