Kriseledelse: – Bedrifter er dårlig rustet for kriser

Publisert: 12. november 2015 kl 13.52
Oppdatert: 18. november 2015 kl 09.38

Raabye har vært ute en vinternatt tidligere. Generalinspektøren for hæren har tidligere vært sjef i Afghanistan og satt i kommandosentralen i Forsvaret 22. juli. Han var også en av de første offiserene som ankom etter at skredet gikk i Vassdalen i 1986, da et kompani med ingeniørsoldater ble tatt av snøskred, og 16 omkom.

Ifølge Raabye, som holdt foredrag på EGNs nettverkssamling, er organisasjoner svært dårlig forberedt på krisehåndtering. Han viser til undersøkelser som avslører at så mange som 6 av 10 bedrifter ikke gjennomførte kriseøvelser det siste året.

– Gode forberedelser, og vissheten om at man gjorde det beste ut av situasjonen ut fra forutsetningene, kan bidra til at bedriften og organisasjonen oppfatter seg som vellykket. Det vil vise seg på bunnlinjen, sier Raabye til Ukeavisen Ledelse.

Dømmekraft

Å sette av tid til å trene på kriser kan være avgjørende. For å bli dyktig på dette må det prioriteres. Da må man også analysere mulige kriser, gjøre gode forberedelser og gjøre seg opp erfaringer. Det viktigste er likevel lederens dømmekraft i slike situasjoner, hevder Raabye:

– Du kan ha etablert en god krisestab, ha god kompetanse og være flink på kommunikasjon, men beslutningen du skal ta når du står i stormen må være basert på god dømmekraft. Det er vanskelig å treffe gode beslutninger i vanskelige situasjoner dersom du aldri har trent på dette før, sier han.

– Sjelden godt forberedt

Saken fortsetter under annonsen

Raabye, som av mange humoristisk karakteriseres som den mest overkvalifiserte generalen i Forsvaret, er leder for 45 000 soldater i Heimevernet, inkludert 3000 semi-profesjonelle soldater. Selv med lang erfaring er man sjelden forberedt fullt ut på hva som venter når krisen inntreffer, forteller han.

– Man er sjelden godt forberedt på alt. Det som skjer når en krise inntreffer er at omdømmet og tilliten vår står på spill. Media starter automatisk jakten på den skyldige. Det er dessuten vanskelig å definere om man er i en krise. Omgivelsene gir oss et forsterket fokus. Planer og prosedyrer man hadde, fungerer plutselig ikke lenger, forklarer han.

Ifølge Raabye viser amerikansk forskning at hele 75 prosent av alle kriser kommer snikende på bedriftene som opplever dem.

– Når krisen kommer brått på er det vanskelig å håndtere den. Du skal finne frem varslingslister, sørge for at alt fungerer internt og media skal ha sitt. I tillegg må du ha oversikt over ressursene dine, velge hvilke prosedyrer som skal benyttes samt etablere plan- og beslutningsprosessen, forklarer han.

For å være rustet til dette må det øves og gradvis bygges kompetanse.

– Kriseledelse handler om kunnskap, ferdigheter og holdninger. Det får man ikke uten å sette av tid til å teste krisestaben i ulike krisescenarier, sier han.

Raabye peker på belsutningspsykologi, og viktigheten av å stoppe opp, lære og korrigere kurs. Det kan man få til ved å sette av tilstrekkelig med tid, og ved å trene på beslutninger og håndtering.

Saken fortsetter under annonsen

– Du må også trene på det du ikke tror kan skje. Sørg for å ha kyndige mennesker rundt deg. Still spørsmål, finn konsekvensene og lær av feil. Problemet er at få bedrifter tar seg tid til å lage en praktisk plan. Ting må settes i sammenheng for at alt skal kunne fungere i en krisesituasjon, utdyper han. 

Generalinspektør i hæren, generalmajor Tor Rune Raabye, deler av sine erfaringer innen kriseledelse.

 

Lederverktøy

Dette må du vite om krise-ledelse:

Risikoledelse:

  • Analyser: Hva kan gå galt? Hva er sannsynligheten for de ulike alternativene? Hvilke risiki skal man jobbe for å redusere? Kost/nytte-analyse vurderes opp mot bedriftens visjon og misjon
  • Systematisk gjennomgang av et sett med faktorer
  • Gå igjennom trusler, sannsynlighet og indikatorer på hva som kan gå galt
  • Bevisstgjør egne styrker og svakheter, og gjennomfør en SWOT-analyse
  • Øv jevnlig, gjerne uvarslet, på krisesituasjoner

Problemhåndtering:

  • Fange opp signaler og hendelser som kan føre til krise
  • Ta også til deg scenarier du ikke tror kan utspille seg
  • Hindre utvikling av slike hendelser

Krisehåndtering:

  • Redusere skade
  • Unngå eskalering gjennom aktiv håndtering
  • Iverksette tiltak planlagt på forhånd
  • Ha en «do and don’t»-liste
  • Hindre negative konsekvenser av krisen
  • Beslutningene må tas basert på informasjonen du har tilgjengelig. Sørg for å dokumentere dem skriftlig, slik at du kan lære av situasjonen ved en senere anledning
  • Dømmekraften din er avgjørende

Aktiviteter etter krisen:

  • Evaluering
  • Læring
  • Jobbe for å oppnå normal drift
  • Oppfølging av egne medarbeidere
  • Kontakt med pårørende, media og interessegrupper
  • God kommunikasjon med omverdenen

Tor Rune Raabye

 

 

Saken fortsetter under annonsen