Karisma kan læres

Alle ledere forstår at karisma kan gjøre dem i stand til å kommunisere mer effektivt, men ikke alle forstår at dette kan læres. Men i realiteten er det ikke vanskeligere å bli mer karismatisk enn å bli flinkere i idrett, skal vi tro professor John Antonakis ved Universitetet i Lausanne i Sveits.

– Er du gjennomsnittlig godt fysisk utrustet kan du løpe maraton. Forutsetningen er bare at du er villig til å bruke tid på å jobbe seriøst med forberedelsene. Har du talent kan du bli skikkelig god, men mangler du det store talentet kan du uansett bli mye bedre enn du var, slår han fast.

Professoren som sammenligner trening i idretten og trening på karisma, har definert det han kaller de karismatiske kommunikasjonsteknikkene, og han deler dem inn i tre grupper.

Karismatiske teknikker

– Det første du må gjøre er å skape en ramme omkring det budskapet du vil formidle slik at tilhørerne kan fokusere på det. Da bruker du metaforer, kontraster og retoriske spørsmål. Det andre elementet er substansen. Den må fremmes med en moralsk overbevisning om at det du ønsker å gjøre faktisk er det riktige. Du må appellere til tilhørernes følelser og du må overbevise dem om at målene du setter er oppnåelige. Det siste elementet er fremføringen. Stemmebruk, kroppspråk og ansiktsuttrykk må passe med budskapet og sammenhengen.

– Mye av dette er ren skuespillerkunst?

– Ja, og livet er jo en scene, som Shakespeare har sagt. Men skuespillerkunst er faktisk noe som kan læres, og ved fakultetet hvor jeg jobber underviser vi våre studenter i dramaturgi med dette som formål. Noen mennesker har en naturlig sjenanse som gjør at de opplever det å uttrykke seg som vanskelig, men det er jo nettopp disse som vil ha størst utbytte av å lære seg de karismatiske teknikkene.

Ikke bare fra talerstolen

Mange politikere har kommet seg opp og frem hjulpet av en naturlig karisma, og britene fremhever ofte Winston Churchill som det store eksempelet. Han snakket mot inn i en krigstrett nasjon gjennom radiotaler og andre offentlige opptredener. Karisma handler imidlertid om mye mer enn å stå på en talerstol. Karisma hjelper deg også i små grupper; i lunsjmøter og medarbeidersamtaler, i uformelle treff ved kaffemaskinen og i vanskelige forhandlinger.

– Du kan lære deg grep som kan benyttes alle disse situasjonene og i flere til, sier Antonakis.

– Teknikkene fungerer i personlige samtaler, de fungerer på telefonen og på twitter, de fungerer skriftlig i brev og i e-post. Har du trent på dem i èn sammenheng kommer de lettere frem også i andre. Det er igjen som å trene opp kondisjonen for å klare en maraton. Orker du å løpe mer, blir du også bedre til å spille fotball.

– En aldri så liten metafor dette, for nå bruker du nettopp disse tenikkene overfor en journalist?

– Selvfølgelig gjør jeg det. Karisma er veldig viktig når du opptrer i mediene. Det er like selvfølgelig at jeg bruker teknikkene når jeg snakker med deg som at jeg bruker dem når jeg underviser mine studenter. Jeg underviser blant annet i statistikk, et fag som kan være veldig tørt, og et karismatisk grep i det ene øyeblikket kan sikre meg studentenes oppmerksomhet før jeg i det neste øyeblikket må uttrykke meg mer faglig tungt. Og så må du tro meg når jeg sier at språkbildet med maratonløperen er et jeg aldri brukt før. Det er et eksempel på at mye trening gjør det lettere for meg å finne nye bilder når jeg trenger dem.

Alltid nyttig

Jo ferskere teknikkene er for deg, jo viktigere er imidlertid forberedelsene understreker Antonakis.

– Skal du holde et foredrag starter du antakelig med å skrive et manus hvor du bygger inn de elementene du mener du trenger. Det samme kan du også gjøre når du planlegger å si ting i mindre settinger, i en medarbeidersamtale for eksempel. Men jo mer erfaring du har, fra trening og fra praktisk bruk, jo lettere faller det å finne nye uttrykk. Jeg kan knapt tenke meg en situasjon jeg selv er i, hvor ikke dette kommer til nytte.

– Og dette kan du trene på hjemme foran speilet?

– Foran speilet, sammen med venner, sammen med ektefellen, hvor som helst. Bruk gjerne et kamera også, slik at du kan se deg selv. Ledelse er å utøve innflytelse, og hvis du kan kommunisere med karisma blir det mye lettere for deg å forsterke denne innflytelsen.

Farlig budskap

– Men er ikke det du sier nokså deprimerende, eller i verste fall farlig? Du beskriver teknikker som også kan brukes til å forsterke et budskap som kan være misvisende eller direkte destruktivt?

– Vi underviser selvsagt våre studenter også i substans, det er jo substans som er innholdet i all læring. Det vi i tillegg forteller dem er at karismatiske teknikker er noe de kan bruke til å formidle god substans på en bedre måte. Derfor ser jeg på dette som en positiv mulighet, ikke som noe negativt og farlig. Jeg er selv fra Sør Afrika, en nasjon som har tjent stort på at vi for et par tiår siden fikk en leder som både i budskap og karisma var en av de fremste verden har sett. Men selvsagt har du rett i at karisma kan være farlig, og vi kan godt sette opp Adolf Hitler som motstykket til Nelson Mandela.

For selvfølgelig hadde også Hitler karisma, påpeker Antonakis. Hitler ble etter noen år avslørt av historien som den forbryteren han var, men han rakk å gjøre mye destruktivt før han kom så langt.

– Hitler er selvsagt et ekstremt eksempel, og vi trenger ikke nødvendigvis bruke ham for å finne ledere som har brukt karisma til å ødelegge. Alle har imidlertid ikke vært forbrytere, mange har også brukt karisma til å dekke over inkompetanse. Derfor er budskapet at den som lærer teknikkene uten å ha substans alltid blir avslørt før eller siden, og da er fallet stort. Hvis fotballaget taper hele tiden vil treneren få sparken til slutt uansett hvor karismatisk han er.

Utseende og posisjon

Det som derimot er deprimerende, mener John Antonakis, er hvordan et menneskes utseende kan påvirke de posisjonene vedkommende får i samfunnet. Vårt utseende er også en del av vår utstråling, og han har gjennomført studier som viser en direkte sammenheng mellom utseende og posisjon.

Dette eksperimentet tok utgangspunkt i 57 par med kandidater som stilte mot hverandre i det franske parlamentvalget i 2002. Øvelsen fant sted i Sveits noen år senere, for å unngå at deltakerne kjente for mange av de involverte politikerne. Antonakis og hans kollega Olaf Dalgas viste bilder av kandidatene til flere grupper av mennesker, fra godt voksne til barn ned til fem år. Disse ble enkelt og greit spurt om hvem de trodde var den mest kompetente lederen av de to. I et betydelig flertall av tilfellene valgte gruppene ut valgvinneren uten noen annen informasjon enn et portrettfoto av hver kandidat.

– Gruppene gjettet rett i rundt regnet to av tre tilfeller, og barna faktisk oftere enn de voksne. Barn vet ikke alltid så mye ledelse, så de yngste fikk beskjed om å fortelle hvem av de to de helst ville ha som skipper på skuta hvis de skulle ut på båttur, forklarer Antonakis.

Karisma kontra utseende

Hva kan så disse ansiktene, og folks vurdering av dem, fortelle oss om ledelse? John Antonakis stiller dette retoriske spørsmålet når han foreleser om de karismatiske teknikkene.

– Skulle jeg, sier han, akkompagnert av munter latter fra salen, satse på en karriere som professor i ledelse eller skulle jeg heller bli plastisk kirurg? 

Svaret er nettopp de omtalte teknikkene i karismatisk kommunikasjon.

– Hvis du ser ut som en million doller antar mange at du er kompetent allerede før du har åpnet munnen. Ser du ikke fullt så vellykket ut, må du basere utstrålingen din på noe annet. Det er da du har aller mest å tjene på å appellere til omgivelsenes følelser gjennom å ha karisma, slår han fast.

Gratiseffekt

Et annet eksperiment han fikk gjennomført involverte en skuespiller som ble satt til å holde tre ulike foredrag til tre ulike grupper ansatte i den samme organisasjonen. Hensikten var å motivere dem til å jobbe bedre.

De ansatte var frivillige som skulle pakke masseutsendelser for en humanitær organisasjon, en jobb hvor effektiviteten er svært målbar.

Det første foredraget var en standardisert tale om hvor viktig jobben deres var, hvor karismateknikkene ikke ble brukt. Foredrag nummer to var bygget over samme lest, men inneholdt løfter om økonomisk bonus dersom gruppa nådde et definert mål. I det tredje foredraget ble de karismatiske kommunikasjonsteknikkene benyttet, mens løftet om bonus ble tatt vekk.

– Da vi målte arbeidsinnsatsen viste det seg at foredrag nummer to og tre motiverte like godt, og begge betydelig bedre enn det første. Så sett fra arbeidsgiverens ståsted ga karismateknikkene i det tredje foredraget en gratiseffekt, oppsummerer John Antonakis.

– Organisasjonen oppnådde en grad av innsats og ytelse som den i foredrag nummer to måtte betale for i form av bonuser. Som ansatt er det kjekt å få en bonus for å jobbe bedre, men som leder er det kjekkeste å oppnå den ekstra arbeidseffekten uten å måtte betale ekstra for den.

Karisma a la Max Weber

Sosiologen Max Weber var en av de første som omtalte karisma i forbindelse med ledelse.

Ordet karisma kommer opprinnelig fra gresk, og betyr «nådegave fra Gud». I dagligtale brukes vi ofte ordet for å beskrive evnen til å tiltrekke seg oppmerksomhet, utstråling og lederegenskaper. En av de første som tok ordet karisma i bruk for å beskrive ledelse, var imidlertid sosiologen Max Weber (1864 - 1920) og han forstod karisma på en litt annen måte.

Weber var opptatt av å forklare makt og autoritet, og skisserte tre forklaringer: rasjonelle årsaker, tradisjonelle årsaker og karisma. I sin bok «Hva er ledelse» har Jan Ketil Arnulf, arbeids-og organisasjonspsykolog og førsteamanuensis på Handelshøyskolen BI, vist til at Weber beskriver karisma som noe mer enn den «sceneappellen» og utstrålingen vi ofte forbinder ordet med i dag.

– Hos Weber handler karisma om hvordan man over tid kan klare å forandre retning på organisasjoner, politiske partier og religiøse forestillinger, sier Arnulf, som viser til at det du har å si må ha substans for at folk skal følge deg over tid. Det holder ikke med utstråling og et godt «enkeltshow». Du må levere det du lover å levere. Du må innfri din del av den kontrakten du har med ditt publikum.

Troen på lederen som person

– Ifølge Weber tror folk på tradisjoner, på argumenter og på mennesker. Karisma er i denne konteksten dette halvmystiske bildet andre kan ha av deg som budbærer for fremtiden. Man tror på et budskap fordi man tror på kilden til budskapet. Fellesnevneren i det som omtales som karismatisk ledelse er altså troen på lederen som person, sier han.

Det finnes ulike «skoler» innenfor karisma i ledelseslitteraturen. Hovedforskjellen er ifølge Arnulf at mens noen mener at karisma er noe inni lederen, så tror andre at det er en attribusjon; det vil si noe man tillegger folk. Arnulf heller mot sistnevnte variant. Han viser til at det lederen måtte komme med, er meningsløst hvis det ikke appellerer til noe i hodet på medarbeideren.

– Det karismatiske ledere gjør, er at de vekker forestillinger hos andre mennesker. Hva som er karismatisk avhenger dermed av hvordan andre ser på lederen. Relasjonen mellom publikum og lederen, sier han.

Ut fra denne logikken kan altså ingeniører se karisma i en type ledere som reklamefolk kanskje ikke ser noen karisma i overhodet. Arnulf bruker Hitler som eksempel for å illustrere hvordan karisma handler om forholdet mellom publikum og lederen. Han viser til at Hitler ikke ville kunne brukt sin karisma på samme måte i dag. Han fikk det gjennomslaget han fikk fordi det var et unikt forhold mellom ham selv og hans samtid.

– For at publikum skal identifisere seg med deg må du gi dem den diagnosen de oppfatter at de har bruk for. Det litt ubehagelige med dette er at folk som er desperate begynner å tro på dommedagsprofeter og mye annet rart.

Karisma kan læres

– Kan man lære seg karisma?

– Alt kan læres. Det er ikke magi dette her. For den som vil lære seg å bli mer karismatisk, er retorikken et godt sted å starte. Mye av det man snakker om innenfor karismatisk ledelse er forbløffende likt Aristoteles´ lære om retorikk.

«Fellesnevneren i det som omtales som karismatisk ledelse er troen på lederen som person»

Jan Ketil Arnulf, Handelshøyskolen BI