Kjønnskvoteringens pris

Siv Staubo påviser i sin ferske doktorgrad fra Handelshøyskolen BI at halvparten av de allmennaksjeselskapene som ble berørt av loven om kjønnskvotering i styrer har valgt å gå bort fra selskapsformen allmennaksjeselskap (ASA). Slik omgår de kravet om kjønnskvotering i styrene.

– Ny lovreguleringer og anbefalninger har utilsiktede konsekvenser og kan føre til økte kostnader for bedriftene. Den store flukten fra ASA som selskapsform er en slik utilsiktet konsekvens, sier Siv Staubo til Ukeavisen Ledelse.

Hun viser til at noe lignende skjedde i USA da myndighetene innførte Sarbanes-Oxley, loven som innebar strammere regulering av næringslivet etter Enron-skandalen: Selskaper skiftet selskapsform for å slippe unna de nye kravene.

Økte kostnader uansett

Staubo har i doktorgraden sin tatt utgangspunkt i at det har en kostnadsside for bedriftene å tilpasse seg nye lovreguleringer og anbefalninger.

Det koster å endre organisasjonsform. En annen kostnad ved å gå bort fra den mest avanserte organisasjonsformen (ASA), er ifølge Staubo tap av prestisje og handlingsrom. Selskapene som har gått bort fra ASA-formen går også glipp av noen fordeler som vanlige aksjeselskaper ikke har. Herunder muligheten for å være børsnotert og verdien av et sterkere vern av minoritetsaksjonærer.

Når det gjelder selskapene som valgte å holde seg til ASA-formen, så viser Staubo til at også de har fått økte kostnader. For å få flere kvinner inn, har de måttet endre styresammensetning og lære opp nye styremedlemmer.

– Samme hva selskapene foretar seg, vil nye lovreguleringer innebære betydelige kostnader for selskapene, konstaterer finansforskeren.

Flere uavhengige styremedlemmer

En effekt av kvoteringsloven og den store utskiftningen av styremedlemmer, har vært at det har vært en stor økning i andelen uavhengige styremedlemmer.

I 2002, før kvoteringsloven ble gjort gjeldende, var nesten halvparten (46 prosent) av styremedlemmene definert som uavhengige, skriver Handelshøyskolen BI på sine hjemmesider. Etter at selskapene hadde tilpasset seg loven, hadde denne andelen økt til hele to tredjedeler av styret (67 prosent) i 2008.

Ifølge Staubo beskriver også dette som en utilsiktet effekt av lovreguleringen, og hun argumenterer for at et styre ikke automatisk blir bedre ved at andelen uavhengige styremedlemmer øker. Dette fordi behovet for uavhengige og avhengige styremedlemmer varierer fra selskap til selskap.

Kontroll og rådgivning

Hun minner om at styret har to hovedoppgaver: Kontroll og rådgivning. Selskapenes behov for kontroll og rådgivning vil variere, og de uavhengige styremedlemmene vil typisk ha bedre forutsetninger til å utøve kontrollrollen enn rådgiverrollen.

– Å være en god rådgiver forutsetter gjerne mer dybdekunnskap om virksomheten enn uavhengige styremedlemmer har. Lovreguleringen av kjønnsrepresentasjon har imidlertid gitt langt flere uavhengige styremedlemmer enn selskapene enn selskapene mente var riktig før loven ble iverksatt. Dette kan medføre at selskaper som har behov det ikke får all den rådgivningen de trenger fra styret, sier Staubo.

Bekrefter tendens

Staubos doktorgradsarbeid bekrefter en tendens som Marit Hoel, leder i Center for Corporate Diversity, påpekte allerede høsten 2010. Hoel viste da til at det var rundt 640 ASA-selskaper da kvoteringsloven kom i 2002, men at antallet ASA-er i slutten av september 2010 var falt til 357.

Forskere ved Institutt for samfunnsforskning undersøkte den gangen hva som kunne var årsaken til den store nedgangen i antallet ASA-er. De spurte daglig ledere og styreledere i 124 selskaper som hadde omregistrert selskaper fra ASA til AS i 2007 og første halvdel av 2008 om årsaken. Ifølge Aftenposten svarte 31 prosent at kvoteringsloven var årsaken.

Effekt på resultatene?

Staubo har studert kostnadssiden ved styrekvotering, men har ikke sett på inntektssiden.

– Det har vært gjort flere studier på dette, men jeg mener at det er for tidlig å si noe om den totale resultateffekten av loven, sier Staubo, som presiserer at økte kostnader som en følge av loven kjønnskvotering i seg selv ikke er et argument mot flere kvinner i styrene.

– Kvinnene er velutdannede, og det er en selvfølge at vi får flere kvinner i styrene. Det jeg har sett på, er kostnadsøkningen etter en lovendring som førte til at bedriftene måtte ta et så stort sprang som de måtte. Det hadde vært mer hensiktsmessig for bedriftene med en opptrapping, hvor man for eksempel startet på 25 prosent, istedenfor å gå rett på en kvote på 40 prosent kvinner i styrene, sier Staubo, som stiller spørsmål ved om politikerne er mer egnet til å bestemme styresammensetning enn eiere.

Andre forskere har imidlertid sett på styrekvoteringens innvirkning på lønnsomhet, og funnene spriker.

Knut Nygaard fant i en doktorgradsavhandling ved Norges Handelshøyskole at kvoteringen i snitt hadde en positiv effekt på aksjeprisene til selskapene som ble omfattet av regelen. Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har imidlertid konkludert med at økt kvinneandel i ASA-styrene ikke hadde hatt noen målbar effekt på lønnsomhet. En studie gjort av Ahern og Dittmar, som ble publisert i Quarterly Journal of Economics, viste på sin side at kvinnekvotering hadde hatt negativ effekt for norske ASA-selskaper.

Dra nytte av kompetansen

Morten Huse, styreforsker og professor ved Handelshøyskolen BI, har tidligere uttalt til Ukeavisen Ledelse at det er for tidlig å si noe om de langsiktige resultatene av kjønnskvotering til styrene.

Huse mener at mangfold i seg selv ikke er noe garanti for bedre styrearbeid og mer innovasjon. Forskning han selv har gjort viser at det som betyr mest er måten styret jobber på og om de evner å dra nytte av den kompetansen som faktisk finnes i styrerommet. Forskeren viser til at kvinner, som menn, vil representere ulik kompetanse, ulike verdier og ulike væremåter.