To måter å være «perfekt» på

Elizabeth Kuylstierna var prosjektlederen som ikke leste én artikkel for å forbedre seg på jobben. Hun leste hundre. Og inni henne gnagde uroen. Var hun bra nok?

I forbindelse med en større temaartikkel om perfeksjonisme i månedsmagasinet Ledelse tidligere i høst fortalte Elizabeth Kuylenstierna om hvordan perfeksjonisme på jobben og i privatlivet til slutt gjorde henne så syk at hun var døden nær. Hun forteller også om veien tilbake.

Det er mange år siden hun nesten lot seg knekke av perfeksjonisme. Hun har siden den gang lagt om mange ting i livet sitt og jobber nå som coach, blant annet for ledere som sliter med negativ perfeksjonisme. En av de tingene de ofte snakker om, er at alle andre ikke er så opptatt av alt det perfeksjonisten sier og gjør som perfeksjonisten selv tror. Innser man dét, kan det være lettere å senke skuldrene og gi litt mer slipp.

– Det er ikke slik at alle på kontoret går rundt og tenker på hvordan du er som sjef hele dagen, sier Kuylenstierna til Ledelse.

Elizabeth Kuylenstierna

Foto

Elisabeth Ohlson Wallin

Elizabeth Kuylenstierna var døden nær på grunn av hennes egne krav til seg selv. (Foto: Elisabeth Ohlson Wallin)

All perfeksjonisme er imidlertid ikke negativ. I boken «Du er god nok. Fri deg fra perfeksjonismen» skiller Elizabeth Gummesson, som hun het da boken ble skrevet, mellom negativ og positiv perfeksjonisme. Dette er hva hun mener skiller de to formene for perfeksjonisme fra hverandre:

Negativ perfeksjonisme

• Urealistisk høye krav overfor seg selv og andre, nulltoleranse for feil og mangler. Dette fører til skuffelser.
• Greier ikke å legge bak seg ting som har gått galt, men gremmer seg, grubler og tenker.
• Er redd for å gjøre feil.
• Konkurranseorientert.
• Ber aldri om hjelp.
• Kan ikke leve med å ikke bli akseptert av andre.
• Opererer bare med to alternativer: alt eller ingenting.
• Har problemer med å sette ting i perspektiv og få distanse til dem.
• Er for opptatt av bør, må og skal, istedenfor hva vedkommende vil.
• Har mye dårlig samvittighet.
• Blir aldri fornøyd.
• Feirer aldri sine fremskritt.

Positiv perfeksjonisme

• Tenker stort og sikter høyt, men uten uro og engstelse.
• Stiller høye, men ikke urealistisk høye krav.
• Tillater seg selv å gjøre feil og lære av dem.
• Søker ikke å oppnå perfekt resultat på alle livsområder samtidig.
• Tenker mer nyansert. Verdsetter også veien frem mot målet.
• Greier å skille mellom person og prestasjon.
• Kan veksle mellom å etterstrebe det perfekte resultat og nøye seg med å gjøre det godt nok – sparer energien til de gangene det virkelig gjelder.
• Beholder distansen – tar ikke seg selv så høytidelig at han eller hun kun blir selvsentrert.