DØVE SOM TOLKER: Nå kan døve utdanne seg til tolk, på linje med hørende. Men utdanning alene ikke er alt som skal til for aksept av døve tolker, konstaterer Ingeborg Skaten (t.v.) og Gro Hege Saltnes Urdal ved Høgskulen på Vestlandet.
KatarzynaBialasiewicz/iStock
Døve tolker – en ressurs som NAV vil ta i bruk?
Ingeborg Skaten er førstelektor og Gro Hege Saltnes Urdal er, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).
DETTE ER SPØRSMÅL vi som tolkeutdannere er opptatt av. I en nyere studie (Urdal, G.H.S. & Skaten, I. 2021) henvendte vi oss til alle landets tegnspråktolker via NAV tolketjeneste, og deres ledere. Ved å undersøke deres forventninger til døve tolker, fant vi at utdanning alene ikke er alt som skal til for aksept av døve tolker.
Det handler mye om holdninger. I en NAV-diskurs er døve «brukerne» av tolketjenesten, og hørende tolker forholder seg til døve som ‘dem’, de som trenger deres tjeneste. Nå som døve introduseres som profesjonelle tolker, utfordres dette skillet mellom ‘oss’ og ‘dem’.
UTDANNING ER HJØRNESTEINEN i enhver profesjon, og etter hvert som utdannede døve tolker kommer på markedet, «blir kanskje vi/de visket ut», som en respondent sier det. Utdanning alene fjerner likevel ikke alle begrensninger. Vi finner at kunnskap, på både individ- og strukturnivå, er nøkkelen for å åpne markedet for døve tolker.
I vår studie kommer det fram at hørende tolker opplever at de har for liten kunnskap om hva døve tolker kan tilføre markedet. Har tolketjenesten bruk for døve tolker? Fungerer den ikke godt nok som den er, uten?
(Innlegget fortsetter under bildet.)
MANGLER KUNNSKAP: Hørende tolker opplever at de har for liten kunnskap om hva døve tolker kan tilføre markedet, skriver Ingeborg Skaten (t.v.) og Gro Hege Saltnes Urdal i dette innlegget.
MANGE ØNSKER MER kunnskap: Hvilke oppdrag kan døve tolker ta og hvordan kan samarbeidet mellom døve og hørende tolker fungere, i team? Det er naturlig at det etterlyses kunnskap om dette, for i Norge er døve, profesjonelle tolker et helt nytt fenomen.
Deltakerne i vår studie ser likevel for seg noen situasjoner der et team bestående av døv og hørende tolk kan gi økt kvalitet på tjenesten. Tolking mellom døve fremmedspråklige og forvaltningen, er ett slikt område. I møte med politi og rettsvesen, påpeker noen at døves rettssikkerhet vil bli bedre ivaretatt ved å sette inn et døv/hørende tolketeam.
DET ER SNAKK om kvalitet i tjenesteytingen. Det handler om mer enn det som skjer på tolkeoppdraget, i den tolkemedierte samtalen. Flere av deltakerne i studien understreker at de, som hørende tolker, vil gis utviklingsmuligheter om de fikk døve kolleger. Da er det den språklige og kulturelle kapitalen døve tolker har med seg, de tenker på.
En sier det slik:
Tenk deg å jobbe i et team med døv tolk da? Hjelpes for en utvikling vi hørende hadde fått også.
Hørende tolker flest, har norsk tegnspråk som sitt andrespråk. Vi finner at de anerkjenner døves kompetanse i tegnspråk, som førstespråk, og deres erfaringer med å være døv i et hørende storsamfunn og bruker av tolketjenesten.
DENNE ERFARINGEN ER en grunn til at Norges Døveforbund vil ha døve ansatt i NAV tolketjeneste. Nå viser vår studie en tendens blant hørende tolker til at de også ønsker det: Døve tolker vil kunne utgjøre en ressurs for dem og for tolketjenesten, som sådan.
Fortsatt er det behov for mer informasjon om døve tolker, også blant døve som brukere av tolketjenesten, men noe er i ferd med å skje. I en stillingsutlysning ved en av landets største tolketjenester, ble nylig døve tolker oppfordret til å søke.
NAVs dører er neppe satt på vidt gap med en stillingsannonse. Men, med hørende tolkers anerkjennelse av døve tolkers kompetanse, kan en endring være på gang.
