Seniorbølge i barnehagene

Fra 2005 til 2015 økte antallet ansatte i barnehagene i Norge fra 65.000 til 92.000. I samme periode økte antall ansatte over 50 år fra godt over 11.000 til nesten 22.000.

Dermed økte seniorenes andel av de ansatte i barnehagene fra 18 til 23 prosent, viser en ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo.

Færre forlater yrket

Andelen av de ansatte over 50 år som forlater barnehageyrket, gikk ned i denne tiårsperioden. Det henger sammen med at eldre arbeidstakere utsetter avgangen i større grad enn tidligere.

Senter for seniorpolitikk (SSP) er likevel bekymret for at man ikke klarer å holde på de eldste barnehageansatte.

– Vi er helt avhengig av at seniorene fortsetter å trives og heller vil komme på jobb hver dag enn å slutte eller bli pensjonister, sier SSP-direktør Kari Østerud i en kommentar til rapporten på SSPs nettsider.

Rapporten er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Senter for seniorpolitikk, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og KS. Den bygger blant annet på en intervjuundersøkelse med 5.265 barnehageansatte og tidligere ansatte som er født mellom 1951 og 1967.

Formålet med prosjektet har vært å kartlegge hvorfor barnehageansatte over 50 år blir i jobben og hvorfor de slutter, og å forhindre at de eldste ansatte faller fra.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

SENIORENE TRENGS: Fafo-rapporten gir mye kunnskap om hva som virker når arbeidsgiverne og de ansatte ønsker at flere skal forlenge sine yrkeskarrierer., sier SSP-direktør Kari Østerud. (Foto: Øivind Haug/Senter for seniorpolitikk)

Mange over på helserelaterte ytelser

Blant dem som har sluttet i barnejobben før de har nådd pensjonsalderen, gikk noen over i andre jobber, mens andre sluttet helt å jobbe.

Mange av dem som sluttet og gikk ut av arbeidsstyrken, gikk over på arbeidsavklaringspenger eller på uførepensjon, ifølge Fafo-rapporten.

Blant seniorene som gikk av før fylte 62 år, mottok to tredeler disse ytelsene. Blant dem som sluttet i alderen 62 til 66 år, fikk omtrent fire av ti de helserelaterte ytelsene, og en litt større andel mottok AFP. En liten gruppe mottok pensjon fra folketrygden.

Flertallet av dem som sluttet i barnehagejobben og fant seg annet arbeid, gikk over til en jobb innen omsorg, undervisning eller offentlig administrasjon.

De viktigste grunnene til bytte av jobb var helseproblemer og/eller for store arbeidsbelastninger, ønske om en jobb med større utfordringer, eller at de hadde hatt en midlertidig jobb eller et vikariat.

Forslag til forbedringer

Deltakere i intervjuundersøkelsen som har sluttet i å jobbe i barnehage, kommer med en rekke forslag til hva som kunne fått dem til å bli i barnehagejobben. Dette er noen av deres innspill:

• Økt grunnbemanning hele dagen (inkludert tidlig- og seinvaktene) ville bidra til å redusere arbeidsbelastningen.
• Økt bruk av vikarer ved sykefravær.
• Støydempende tiltak og bedre fysisk tilrettelegging av inventar og arbeidsredskaper samt ergonomiske og tekniske hjelpemidler.
• Å få anledning til å jobbe redusert tid og/eller kombinere arbeid og pensjon en periode fram mot endelig avgang.
• Å bli sett og verdsatt av leder og kollegaer og bli anerkjent for den kompetansen man har ervervet seg etter mange år i barnehagejobben.

– Rapporten gir mye kunnskap om hva som virker når arbeidsgiverne og de ansatte ønsker at flere skal forlenge sine yrkeskarrierer. Vi presenterer kunnskapen, og så er det opp til partene å gjennomføre slik at best mulig folk kan lage gode dager for ungene våre, sier SSP-direktør Kari Østerud.