Retten til tolk brytes hver eneste dag

For 38 år siden ble døves rett til tolk fastslått i folketrygdloven. Og i 25 år har Norge hatt en statlig tolketjeneste i regi av de regionale hjelpemiddelsentralene, som i dag er en del av Nav.

Gjennom denne tolketjenesten skal døve, hørselshemmede og døvblinde få hjelp til å fungere i dagliglivet og i arbeidslivet. Brukerne av tolketjenesten opplever imidlertid at tjenesten har alvorlige mangler, og at retten til tolk ikke blir innfridd.

Mitt inntrykk er at tolketilbudet er blitt dårligere.

Stenges ute

«Døve og hørselshemmede stenges ute fra politiske verv, frivillig sektor, forelesninger og viktige arbeidsoppgaver på grunn av uteblitte tolker og manglende kvalifikasjoner hos tolkene», skrev førsteamanuensis Hilde Haualand i en kronikk som ble publisert på Velferd.no i forrige uke.

Haualand er ansatt ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved OsloMet. Hun er selv døv og må ofte arbeide med tolk for å gjøre jobben sin. Hun forteller i kronikken at hun tre ganger i høst har vært forhindret fra å delta konferanser fordi tolk fra Nav har uteblitt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

TOLK UTEBLIR: – Jeg har flere ganger gjort avtale om at jeg skulle få tolk, og så har jeg fått beskjed om at jeg ikke får tolk likevel, forteller førsteamanuensis Hilde Haualand ved OsloMet. (Foto. Sonja Balci, OsloMet)

– Jeg har flere ganger gjort avtale om at jeg skulle få tolk, og så har jeg fått beskjed om at jeg ikke får tolk likevel. Jeg har måttet avlyse møter. Det går ikke bare ut over meg, det går også ut over andre jeg har med å gjøre, sier Haualand til Velferd.no.

– Mitt inntrykk er at tolketilbudet er blitt dårligere, sier hun.

Den første intervjuavtalen Velferd.no hadde med Haualand, måtte ironisk nok avlyses fordi tolken fra Nav ikke dukket opp.

Mange svakheter

Hilde Haualand er ikke den eneste som opplever problemer med Navs tolketjeneste.

– Det er vanskeligere å få tolk enn før. Det har blitt mye verre, sier generalsekretær Petter Noddeland i Døveforbundet til Velferd.no.

Mange døve er politisk aktive, men opplever at de ikke får ikke tolk slik at de kan delta på møter.

I likhet med Haualand er Noddeland bekymret over at problemer med å få tolk gjør det vanskelig for døve og hørselshemmede å delta i samfunnet på lik linje med andre. Han forteller at Døveforbundet har fått mange henvendelser fra døve og hørselshemmede som opplever at dette er vanskelig på grunn av tolkeutfordringen.

Det som gjelder spesielt for det siste halvåret, er at døve og hørselshemmede har opplevd at de hindres i å delta i demokratiske prosesser, forteller han.

– Mange døve er politisk aktive, men opplever at de ikke får tolk slik at de kan delta på møter. Dette så vi spesielt under valgkampen 2019. Vi fikk ikke så voldsomme tilbakemeldinger om dette under valgkampen 2017, for eksempel. En ting er at døve har blitt mer politisk engasjert, men det er vanskeligere å få tolk i 2019 enn i 2017, og det gjør at dette bare har blitt verre.

Foto

ØNSKER NY ORGANISERING: – Vi ønsker oss en selvstendig tolkeenhet med et eget budsjett og en egen styringsenhet, sier generalsekretær Petter Noddeland i Norges Døveforbund. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Døveforbundet mener problemene i tolketjenesten blant annet henger sammen med dårlig organisering og ledelse, dårlige tekniske løsninger for bestilling av tolk og utstrakt bruk av frilanstolker.

Tolketjenesten er underlagt Nav hjelpemidler og tilrettelegging, en sentral enhet i Nav som har ansvar for hele hjelpemiddelområdet. Hvordan tolketjenesten organiseres, er imidlertid i stor grad overlatt til hjelpemiddelsentralene i de enkelte fylkene.

Sammen med andre organisasjoner for døve, hørselshemmede og døvblinde la Døveforbundet i høst fram et «Veikart til en ny nasjonal tolketjeneste», der de presenterer sine krav til tjenesten. Et hovedkrav er at tolketjenesten får en ledelse med et samlet, nasjonalt ansvar.

– Vi ønsker oss en selvstendig tolkeenhet med et eget budsjett og en egen styringsenhet, sier Noddeland.

Retten til tolk brytes daglig

Flere utredninger har støttet opp under brukernes kritikk av tolketjeneste. En utredning fra Agenda Kaupang i 2016 slo blant annet fast at «det ikke er noen dedikert ledelse eller styring av tjenesten», at «mangel på enhetlig ledelse og styring hindrer faglig utvikling og effektivisering av ressursbruk» og at «dagens organisering vanskeliggjør en enhetlig drift og utvikling av tolketjenesten».

Agenda Kaupang anbefalte at tolketjenesten flyttes ut av hjelpemiddelsentralene og organiseres som en egen nasjonal tjeneste.

Alle rapporter peker i samme retning, men Nav gjør ikke noe med det likevel.

En ny utredning fra Proba samfunnsanalyse i 2018 kom også med kritikk av Navs tolketilbud. «Vår konklusjon er at tolketjenestene bør organiseres på en annen måte i dag», skrev Proba i sin rapport.

Begge utredningene ble gjort på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, men Døveforbundet opplever at anbefalingene er blitt ignorert eller aktivt motarbeidet fra Nav.

– Alle rapporter peker i samme retning, men Nav gjør ikke noe med det likevel, sier Petter Noddeland.

Intern Nav-undersøkelse bekrefter svakheter

Alvorlig svikt og mangler i tolketjenesten bekreftes i en ny undersøkelse som Nav selv står bak.

Undersøkelsen ble gjennomført i sommer og besto av intervjuer med utvalgte medarbeidere og ledere på tolkeområdet om deres erfaringer med tjenesten. Berørte brukerorganisasjoner og Tolkeforbundet ble også invitert til å bidra med sine erfaringer.

Velferd.no har fått tilgang til en intern oppsummering av undersøkelsen, som har vært ledet av audiopedagog Elisabeth Svinndal. Og konklusjonene klare og kritiske.

«Retten til tolk brytes hver dag», skriver Nav i sin oppsummering.

I tillegg til å fastslå at retten til tolk brytes hver eneste dag, viser undersøkelsen at tolketjenesten lider under manglende profesjonalisering og manglende evne til å tilpasse seg endringer i tolkebehovet.

«Nav hjelpemidler og tilrettelegging har ikke evnet å se de endringene som har kommet i brukergruppene og se endringene i deres behov», heter det i oppsummeringen. Den fastslår også at «beslutningsprosessene må styrkes og informasjonsflyten bedres».

Dette er i tråd med kritikken Hilde Haualand reiste i sin kronikk på Velferd.no i forrige uke. Der påpekte hun at mangfoldet blant tolkebrukerne har blitt større de siste tiårene, blant annet på grunn av økt migrasjon og fordi langt flere døve enn før tar høyere utdanning. Dette stiller nye krav til tolkene, som i noen tilfeller kan ha lavere utdanning enn dem de skal tolke for.

– Det er blitt større variasjon i brukernes behov. Gruppa tolkene skal betjene er blitt mer mangfoldig. Men organiseringen av tolketjenesten er ikke endret, sier Haualand til Velferd.no.

Kritiske tolker

Foto

ØNSKER FLERE FAST ANSATTE: – En større andel av oppdragene burde vært utført av fast ansatte tolker. Frilansere kunne tatt toppene, sier Mariann Eidberg, som er leder for Tolkene i Akademikerforbundet. (Foto: Martin Ølander, Akademikerforbundet)

Også tolkene selv er kritiske til hvordan tolketjenesten fungerer.

– Det er en svakhet av man ikke har en tolkefaglig ledelse. Ledelsen mangler oversikt og har ikke nok kjennskap til det tolkefaglige, sier Mariann Eidberg. Hun er leder for Tolkene i Akademikerforbundet (TiA), et ganske nyetablert fag- og interessefellesskap av tolker som springer ut fra det tidligere Tolkeforbundet.

Eidberg nikker gjenkjennende til mye av det som kommer fram i Navs undersøkelse fra i sommer.

– Den ga mye gjenklang hos oss. Det stemmer at det er en daglig foreteelse at tolkebehovet ikke blir dekket. Man har rett til tolk, men Nav har ikke plikt til å tilby tolk, sier hun.

En større andel av oppdragene burde vært utført av fast ansatte tolker.

Ifølge Eidberg er et av problemene ved tolketjenesten at den i stor grad er basert på bruk av frilansere.

– 60-80 prosent av oppdragene dekkes av frilanstolker. Det gjør at man har mindre kontroll med tjenesten. Frilanstolkene kan selv velge hvilke oppdrag de vil si ja til, påpeker hun.

Utstrakt bruk av frilanstolker går også ut over den faglige utviklingen, advarer Eidberg. Mens Nav har ansvar for å gi de ansatte tilbud om etter- og videreutdanning, gjelder ikke dette for frilansere. De må sørge for den nødvendige kompetanseutviklingen selv.

– En større andel av oppdragene burde vært utført av fast ansatte tolker. Frilansere kunne tatt toppene, sier Eidberg.

Ny arbeidsplan uten medvirkning

Blant tolkene i Nav er det misnøye med nye arbeidstidsordninger, som ble innført i fjor. Det skjedde etter at ledelsen hadde sett at det var litt dødtid for de fast ansatte tolkene mellom kl. 8 og kl. 11 på formiddagen.

Dermed ble det besluttet å forskyve arbeidstiden.

– Nav har brukt styringsretten til å forskyve arbeidstiden fra kl. 11 i stedet for kl. 8, slik at tolkene kunne jobbe om kvelden. Det ble bestemt uten å involvere tolkene, sier Eidberg.

Hun mener denne endringen vitner om at ledelsen vet for lite om hvordan tolker jobber, blant annet om behovet tolker har for å forberede seg til oppdrag.

– Man har forflyttet problemet. Tolkedekningen har gått ned etter at dette ble gjennomført. Det trengs også tolker på dagtid, sier Eidberg.

– Samtidig som man besluttet å la noen tolker skyve på arbeidstiden, ble det innført restriksjoner i ansattes bruk av fleksi- og overtid, noe som reduserer mulighetene til å ta lange oppdrag, ekstraoppdrag på kveldstid og oppdrag i helgene. Det igjen gjør at det blir flere oppdrag som må legges ut til frilanstolkene, utdyper hun.

Man kan ikke se på tolker som et hjelpemiddel på lik linje med et høreapparat eller en rullestol.

Tolkene i Akademikerforbundet støtter kravet fra døve og hørselshemmedes organisasjoner om en ny organisering av tolketjenesten.

– Vi bør få en nasjonal, helhetlig tolketjeneste med budsjettansvar og med en ledelse med tolkefaglig bakgrunn. Tolketjenesten kan gjerne være i Nav, men jeg mener den burde ligge utenfor Nav hjelpemidler og tilrettelegging. Man kan ikke se på tolker som et hjelpemiddel på lik linje med et høreapparat eller en rullestol, sier Eidberg.

Arbeidsgruppe med omstridt mandat

Nav har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå tolketjenesten. Men både Hilde Haualand, Mariann Eidberg og Petter Noddeland mener arbeidsgruppa har fått et mandat som vil forhindre den fra å foreslå endringene som er nødvendige for å få tolketjenesten til å fungere tilfredsstillende.

– Arbeidsgruppas mandat er for snevert. Mandatet sier at anbefalingene skal være innenfor nåværende organisering og at det ikke skal kreve økte ressurser, påpeker Haualand.

– Oppdraget er bare å finne ut hvordan man kan jobbe smartere innenfor rammene man allerede har. Og arbeidsgruppa har ikke frilansordningen med i sitt mandat, selv om frilansere dekker 60-80 prosent av oppdragene, sier Eidberg.

Hilde Haualand er ikke optimistisk når det gjelder Navs vilje og evne til å gjøre det som er nødvendig for å løse problemene i tolketjenesten.

«Det har utviklet seg en kultur i Nav som gjør at organisasjonen ikke evner å ta til seg kritikk, og gjennomføre, nødvendige endringer i tide», skrev hun i kronikken som ble publisert på Velferd.no i forrige uke.

........................................

Nav svarer på kritikken:

Ikke aktuelt med en selvstendig tolketjeneste

Nav avviser kravet om å etablere tolketjenesten som en selvstendig enhet.

Velferd.no har bedt Nav om et intervju for å få kommentarer til kritikken mot Navs tolketjeneste. Nav har imidlertid ikke sett seg i stand til å stille til intervju. I stedet har vi fått skriftlige kommentarer fra Navs kommunikasjonsavdeling, som svarer på vegne av arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik.

I mailen skriver Nav at flere tiltak er iverksatt i kjølvannet av utredningene som har pekt på behovet for endringer i tolketjenesten. Ifølge Nav er det blant annet nedsatt et arbeidsutvalg på tolkeområdet som skal sikre en mer enhetlig praksis, det er besluttet å legge akuttvakttjenesten til én lokasjon, og man ser på nye løsninger for registrering av tolkebestillinger og tolkeformidlinger.

Nav viser også til at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal skissere ulike modeller for organisering. Arbeidsgruppa skal komme med en anbefaling innen 31. januar 2020.

«Beslutning om organisering tas av direktør for Nav hjelpemidler og tilrettelegging», skriver Nav i mailen.

Avviser krav om ny organisering

Foto

AVVISER KRAV: «Nav mener en organisering utenfor Nav Hjelpemidler og tilrettelegging vil påføre tolketjenesten uforholdsmessige store administrative kostnader», skriver Navs kommunikasjonsavdeling i en e-post på vegne av arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik. (Foto Espen A. Istad)

Kritikerne av tolketjenesten mener mandatet for arbeidsgruppen er for snevert, blant annet fordi det forutsetter at tolketjenesten fortsatt skal være underlagt Nav hjelpemidler og tilrettelegging.

Nav er uenig i denne kritikken og avviser kravet fra blant andre Norges Døveforbund om at tolketjenesten må organiseres som en selvstendig enhet.

«Nav mener en organisering utenfor Nav hjelpemidler og tilrettelegging vil påføre tolketjenesten uforholdsmessige store administrative kostnader, som vil utfordre og potensielt medføre en svekkelse av dagens tolketilbud. Vi anser det derfor ikke som forsvarlig å endre mandatet til arbeidsgruppen», skriver Nav i e-posten til Velferd.no.

– Ikke fornøyd

Navs egen undersøkelse av tolketjenesten i sommer viser at retten til tolk brytes daglig. På spørsmål om det er akseptabelt, svarer Nav:

«Vi forsøker å dekke alle tolkeoppdrag så godt det lar seg gjøre med de ressursene vi har tilgjengelig. I perioden januar til oktober 2019 har Nav hatt en samlet dekningsgrad på 89 prosent. Vi har så langt i år sett en svak nedgang på antall dekkede oppdrag sammenlignet med fjoråret hvor dekningsgraden var 91 prosent. Av den grunn er vi ikke fornøyd når ikke alle bestilte tolkeoppdrag kan dekkes.»

Kritikken fra brukerne av tolketjenesten av at de ikke blir hørt, og kritikken fra Hilde Haualand om at Nav ikke evner å ta til seg kritikk og gjennomføre nødvendige endringer, kommenterer Nav slik i e-posten til Velferd.no:

«Nav har fått med seg og tar hensyn til kritikken om Navs tolketjeneste. Kritikken, samt utredningene som er gjort, er blant annet årsaken til at vi nå har satt i gang tiltak som både ser på en bedring av tjenesten og vurderer alternativ organisering av tolkeområdet. Arbeidsgruppa som vurderer modeller for alternativ organisering, skal særskilt vurdere ivaretakelse av brukermedvirkning i sine drøftinger.»