Veien ut av gjeldskrisen kan gå via Norge

Må grekerne selge sine solskinnsøyer? Må italienerne privatisere sine palasser? Må spanjolene finne nye jobber i utlandet?  Det mangler ikke på ideer for å løse gjeldskrisen i de søreuropeiske euro-landene. Men landene kommer ikke utenom et kraftig brudd med fortidens økonomiske politikk.

Euro-krisen har snart vart i to år og fortsatt er det ingen endelig løsning i sikte. Hovedproblemet er som da krisen brøt løs i mai 2009: Manglende evne til å betjene en enorm statsgjeld og få muligheter til skaffe nye inntekter for å betale den. Og som alltid er det i Hellas tilstanden er mest prekær. 

Frykten for at en Hellas-kollaps skal spre seg til andre euro-land i Sør-Europa er redusert de siste månedene, men fortsatt er angsten for en euro-nedsmelting til stede i finansmarkedene. Så lenge Hellas er et truende konkursbo drar landet andre deler av det mindre gjeldstyngede Europa inn i faresonen.

Den offentlige, greske statsgjelden er forøvrig på 2850 milliarder kroner (375 milliarder euro) for over ti millioner grekere. Det utgjør gjeld for mer enn 160 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (se figur 1). 

Fem millioner nordmenn tar imidlertid innpå... i privat gjeld. Norske husholdningers gjeldsbyrde er på 2261 milliarder kroner, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Men siden Norge har en rik stat og en solid økonomi er det stort sett enkelte norske politikere som bekymrer seg over at den private gjeldsveksten i november var på 7,2 prosent. Norge er også et svært konkurransedyktig land, sammenlignet med våre europeiske naboer (se figur 2). 

Ungdom på vandring

For det er ikke bare offentlig gjeld som skaper krise.
I Spania, Portugal og Irland er det vel så mye en konjunktur- og bankkrise.  Byggeboomen endte i eiendomskræsj – akkurat som i Norge på 80-tallet. Høy privat gjeld er også blitt et krisefenomen. Millioner er blitt arbeidsløse og kan ikke betjene lånene når inntekten forsvinner. Mange av dem drar nå fra hjemlandet for å få seg jobb.

I 2011 reiste 50.000 personer fra Spania og Portugal, ifølge EU-statistikk. I Spania er arbeidsledigheten på over 20 prosent og i enkelte regioner enda høyere. 51,4 prosent av all ungdom mellom 16 og 24 år er uten arbeid. Av de unge som har arbeid må 60 prosent ta til takke med lav lønn, liten jobbsikkerhet og få rettigheter. Nå vender desperate søreuropeere blikket mot nord, og stadig flere har festet blikket på Norge. 

– Jeg er redd for at mange av nykommerne blir skuffet hvis de ikke har yrkeserfaring, snakker godt engelsk og har teknisk utdanning, advarer leder ved EUs Brussel-kontor, Knut Arne Sanden.

Han tror spanjolene også skiller seg noe fra arbeidssøkende fra Polen, som ofte er håndverkere innen bygg og anlegg som jobber i Norge og har familie hjemme i Polen. Spansk ungdom som får jobb i Norge, kan tenke seg å bli værende her, siden ledigheten er ventet å forbli høy i Spania, sier Sanden.

Også i Hellas flykter ungdommen fra en håpløs tilværelse. De sikter seg først og fremst inn på det tyske arbeidsmarkedet, der mange har venner og slektninger som kom dit på 70- og 80-tallet.

I Irland viser en fersk undersøkelse med navnet «Den fortapte generasjon» at 70 prosent av den arbeidsledige ungdommen vurderer å reise utenlands i løpet av de neste tolv månedene. I 2011 gjorde nettopp 40.000 irer alvor av tanken. De fleste hadde Australia og New Zealand som mål. 

For bare få år siden var det Irland som var boomland. Da EU åpnet arbeidsmarkedet for østeuropeere var den grønne øya et av de mest attraktive målene for polakker og baltere. Da finanskrisen kom i 2008 var det 125.000 østeuropeere i landet – og de utgjorde 3 prosent av folketallet. Mange av dem er nå reist hjem til den nye boomen i Polen.

Portugal det nye Polen?

Norsk næringsliv ser nå særlig i retning av Portugal, der landets ingeniører har fått et godt rykte i norsk verfts- og oljeindustri.

– For tiden flyter min mailboks over med desperate henvendelser fra spanske arbeidssøkere, men fra norsk side er det størst interesse for Portugal. Det skyldes ikke minst at mange portugisere har bedre kunnskaper i engelsk. Både fordi landet har nære forbindelser til Storbritannia og det faktum at filmer og TV ikke dubbes, men vises på originalspråket. Det er særlig ingeniører til elektro-, verfts og oljeindustrien som etterspørres, sier rådgiver Eli Skaug Syvertsen, som jobber med arbeidsformidling i Spania og Portugal for NAV Eures.

– Portugisisk språk kan også være et pluss for selskap som er aktive i oljeutvinning i portugisisk-talende land som Brasil og Angola, sier Skaug Syvertsen. Hun har i flere år vært aktiv som jobbformidler i Spania og Portugal, og i fjor høst merket hun en tydelig endring i interessen for Norge – også fra andre grupper enn ingeniører. 

For euro-krisen slår nå inn i stadig flere befolkningsgrupper. På den siste arbeidsformidlingsmessen i Aveiro Portugal i fjor høst var det en klar økning i interessen for norske arbeidsgivere. De norske utstillerne ventet opp mot 3000 besøkende, men det kom over 7000. Blant dem nye grupper, som arkitekter, leger, psykologer og sykepleiere. Men det er også behov for kokker, førskolelærere, bussjåfører og frisører i Norge.

– De arbeidssøkende fra Portugal er veldig seriøse og kompetente folk, og de er ikke bare ute etter kortvarige jobber. De er villige til å flytte og bli i Norge. De vil også lære seg norsk, noe som er påkrevd for mange jobber i offentlig sektor, sier Skaug Syvertsen. 

Etter to ukers ferie i desember hadde hun fått mer enn 1000 e-poster fra arbeidssøkende portugisere som ventet på svar. Mange ringer henne også på mobilen. 

Teknologiselskaper som Grenland Group, Sweco og Kongsberg Devotek har vært med på slike rekrutteringsmesser i Portugal. De mest etterspurte ingeniørene er til leverandører innen olje og gass sektoren, og særlig er ingeniører innen mekanikk, elektro, mekatronikk og styrkeberegninger ettertraktet. Engineerings-selskapet Grenland Group har 14 portugisiske familier i selskapet med over 450 ansatte, forteller administrerende direktør Otto Søberg i Grenland Group._ – Jeg sier familier, fordi portugiserne er veldig godt integrerte i tillegg til å være faglig dyktige. De har kjøpt seg hus i nabolaget, barna deres går på skole her i Sandefjord og vi er veldig godt fornøyd med hvordan de tilpasser seg lokale norske forhold. Portugiserne utgjør den største gruppen av utenlandske ingeniører vi har rekruttert og jeg vil gjerne ha flere derfra om det skulle bli nødvendig, sier  Søberg .

Strøm fra Spania

På den norske ambassaden i Madrid merker de også den økte interessen for å jobbe i Norge. I Spania er arbeidsløsheten større enn i Portugal og tilbudet av arbeidskraft mer preget av servicenæringer, gastronomi og håndverkere.

– Vi har fått veldig mange henvendelser fra arbeidssøkende spanjoler om jobb i Norge de siste månedene. Spesielt etter at spansk TV i høst viste reportasjer om landsmenn som jobber i Norge. Omtalen var kanskje vel positiv. Den har ført til at flere reiste rett til Norge uten tilstrekkelige forberedelser. TV-reportasjen viste et sommerlig Norge med bading og iskrem i Frognerparken, og et natteliv i Oslos gater som ble karakterisert som et av Europas beste, sier presseansvarlig Lotte Tollefsen ved den norske ambassaden i Spania.

Tall for antall utenlandske arbeidssøkende i 2011 er ennå ikke klare, men mye tyder på at spanjoler er den raskest voksende gruppen av arbeidssøkende til Norge mot slutten av 2011. Foreløpig statistikk for året kommer først i april og endelige tall i juni, opplyser Statistisk Sentralbyrå. I 2010 var det 1411 spanjoler som bosatte seg i Norge – en kraftig vekst mot 1054 året før – og 867 i 2008. 

– Men det er slett ikke alle som blir registrert, så det kan reie seg om større antall, sier kommunikasjonsrådgiver Jan Olav Folsland i Statistisk Sentralbyrå.

En annen målemulighet er jobbsøkere på tre måneders korttidsopphold. I januar var 22.000 EØS-borgere registrert som arbeidssøkende i Norge. Antall skattekort som ble utstedt til spanske borgere som jobber i Norge i fjor var knappe 3000. Til sammenligning ble det utstedt over 70.000 skattekort til polakker og over 80.000 skattekort til svensker, så det er fortsatt ikke snakk om noen spansk armada.

Likevel er det bare små skvulp av finanskrisens fattigdomsbølge som når Norge. Ifølge EU-statistikk er 115 millioner av de nær 500 millioner innbyggerne i unionen i risikogruppen for fattigdom. Det tilsvarer 32 prosent av befolkningen. I EU blir «fattig» definert som en som har en inntekt på under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten i landet (se tekstboks). 

Det som skiller de nye fattige fra de tradisjonelt fattige er at de nyfattige ofte har møtt problemene etter at den økonomiske krisen inntraff. Når jobben forsvinner og huslånet likevel skal betales blir det tøft for mange. Barnefamilier rammes i økende grad nå enn tilfellet var før finanskrisen.

Fattigdomsraten har gått dramatisk opp for barn. 

– I Spania lever hvert fjerde barn i en husholdning som nå kan karakteriseres som fattig, sier sosiologen Paul Mari-Klose til den spanske avisen El Pais.