Forskning for innovasjon og bærekraft

Omstilling fremmes gjen­­nom innovasjon i næringslivet, som betyr at bedrifter utvikler nye produkter, tjenester og forretningsmodeller som igjen gir inntekter i et nasjonalt eller globalt marked. For å skape mer innovasjon trenger man forskning. Det burde derfor love godt at regjeringen har gitt svært tydelig uttrykk for at de ønsker å legge grunnlag for et mer kunnskapsintensivt næringsliv gjennom økt satsing på kunnskap, forskning og innovasjon.

Men hva kan egentlig politikerne bidra med? Må ikke utviklingen skje i bedriftene? Jo, men politikerne kan gi rammebetingelser som fremmer bedriftenes innovasjonskraft ved å stimulere til mer, bedre og mer næringsrelevant forsking ved institutter og universiteter.

Politikerne kan også stimulere bedrifter til å gjøre forskning og utvikling i egen regi. Selv om økt forskning og utvikling i næringslivet nesten alltid vil øke innovasjonsevnen generelt og hjelpe norsk økonomi, kan det være en risikosport for den enkelte bedrift, som ikke alltid vil få uttelling for forskningsinvesteringene. Derfor er det så viktig at regjeringen deler denne risikoen ved å bevilge skattepenger til forskning i og for næringslivet.

Vi i Forskningsrådet har fått ansvaret for å forvalte en svært stor del av politikernes bevilgninger til forskning. For å utføre oppdraget så godt som mulig, og fordi forskning stadig blir viktigere for å løse store, grunnleggende samfunnsutfordringer, har vi utarbeidet en ny strategi ‒ Forskning for innovasjon og bærekraft.

I den nye strategien legger vi større vekt enn før på forskningens rolle for å skape innovasjon og løse samfunnsutfordringer. Strategien gir også tydeligere uttrykk for Forskningsrådets ansvar for å stimulere til næringsrettet forskning.

Vi styrker næringslivets fremtidige konkurranseevne og verdiskaping både ved å gi direkte støtte til bedriftenes innovasjonsprosjekter og ved å støtte de forsknings­miljøene som samarbeider med næringslivet.

Norsk næringsliv består av mange bransjer som tradisjonelt investerer lite i forskning i forhold til verdiskaping. Dette forsterker behovet for å innrette virke­midlene slik at de stimu­lerer til økt investering i FoU i større deler av næringslivet. Vi må også stimu­lere til fremvekst av nye foretak basert på forskning.

I 2014 brukte Forskningsrådet ca. 3,5 mrd. kroner på næringsrelevant forskning. Av dette gikk 1,3 mrd. kroner til prosjekter hvor næringslivet selv var kontrakts­partner. Hvordan prioriteres disse midlene? Er politikerne og Forskningsrådet i stand til å plukke vinnere? Nei, politikere kan ikke plukke vinnere, men politikere kan peke på bransjer og teknologiområder som står sterkt og som vi må satse sterkt på. Følgende næringer er blitt pekt ut som satsningsområder: mat, marin, maritim, energi, miljøteknologi og reiseliv. Det satses også målrettet på teknologiområdene IKT, Bioteknologi og Nanoteknologi/nye materialer. Men slike prioriteringer må suppleres med ordninger som favner hele bredden, slik at nye ideer kan utvikles der slike oppstår.

Det viktigste mobiliseringstiltaket i bredden av norsk næringsliv er SkatteFUNN. Gjennom SkatteFUNN-ordningen får bedrifter fradrag i skatt for utgifter til forskning. I 2014 ble det gitt fradrag i skatt (eller tilskudd hvis bedriften ikke var i skatteposisjon) for 2.7 milliarder kroner. Bedriftene kan også søke om direkte støtte til innovasjonsprosjekter. Dette må være prosjekter som skal øke evnen til innovasjon med resultater som skal munne ut i nye produkter, tjenester, prosesser eller forretnings­modeller. Prosjektene gjennomføres normalt i samarbeid med forskningsmiljøene, som oftest institutter. En velfungerende institutt­sektor er derfor avgjørende for gjennomføring av disse prosjektene. Når prosjektene velges ut for støtte ser man etter høy innovasjonsgrad og verdiskapings­potensial. I 2014 har det vært aktivitet i til sammen 577 innovasjonsprosjekter der Forsknings­rådets bidrag har vært på 967 millioner kroner – 37 prosent av samlet prosjektvolum.

Forskningsrådets bidrag har hatt vesentlig betydning for å utløse forskning i nærings­livet. For å forenkle tilbudet til nærings­livet har Forskningsrådet koordi­nert sine utlysninger og lyste nylig ut innovasjonsprosjekter i næringslivet med et samlet beløp på 900 millioner  kroner. Dette er Forskningsrådets største samlede utlysningen rettet mot næringslivet noen gang.

Forskningsrådet evaluerer hvert år de langsiktige effektene av den samlede porteføljen av innova­sjonsprosjekter. Evalueringene viser at prosjektene gir økonomisk avkastning, både på kort og lang sikt. Bedriftene får viktig kompetanse og mange prosjekter bidrar også til eksterne virk­ninger gjennom markedseffekter og kunnskapsoverføring. Ni av ti bedrifter svarer at de anser gjennomførte forskningsprosjekter som meget vellykket. De får verdifull kompetanse og prosjektene har stor betydning for samarbeid og nettverks­bygging. Også fire år etter prosjektavslutning har prosjektene positiv betydning for kompetanse­utvikling og FoU‐samarbeid mens tilbakemeldingene viser at betydningen av faktorer knyttet til økonomisk utvikling er noe mindre.

Det er god grunn til at innovasjon og omstilling er populære begreper i offentlig debatt om dagen. Vi vil bruke vår nye strategi – Forskning for innovasjon og bærekraft – for å øke satsingen på dristige utviklingsprosjekter som gir arbeidsplasser i bedriftene og velferd for samfunnet. 

«Må ikke utviklingen skje i bedriftene? Jo, men politikerne kan gi ramme-betingelser som fremmer bedriftenes innovasjonskraft ved å stimulere til mer, bedre og mer nærings-relevant forsking ved institutter og universiteter.»