I mer en 12 år har jeg som leder av Forskningsrådet skrevet innlegg i denne spalten. Når jeg nå takker for meg er det på et tidspunkt der forskningen står sterkere enn før og betyr enda mer for politikk og samfunn, skriver Arvid Hallén.

Det nye forholdet til Kina gir svært interessante muligheter for norsk forskning, og norske bedrifter gis tilgang til verdens største og mest innovasjonshungrige marked.

Helseforskningen får sin egen kjernejournal. Det vil gi bedre oversikt over forskningsinnsatsen og en smartere bruk av offentlige forskningspenger.

I mange år har norske helseforskere vært svært frustrerte over at vi har særdeles verdifull informasjon som er svært vanskelig å få brukt til forskning og medisinsk utvikling til nytte for pasientene og befolkningen. Nå kan dette være i ferd med å snu.

I Agder-fylkene er det etablert et tett samarbeid mellom universitet og næringslivet. Dette er et eksempel til etterfølgelse.

Norge er i verdenstoppen i bistand, hvis vi regner bistandskroner per hode. Men all erfaring så langt sier oss at vi ikke har nok kunnskap om hvordan bistand kan bidra til utvikling. Derfor må vi også satse på utviklingsforskning.