– Norge må beskytte seg selv

Fellesgoder. Siden 2008 har finanskrisen rammet befolkninger i både USA og mange europeiske land. Men visse lommer av verden har maktet å motvirke konsekvensene av økonomiske nedgangstider. Særlig Norge er et unikt tilfelle i et Europa preget av kutt i velferdsbudsjetter med gjentatte overskudd på statsbudsjetter og et oljefond som nå teller rundt 7000 milliarder kroner.

En slik kontrast dannet utgangspunkt for en debattkveld som nylig ble holdt på Litteraturhuset i Oslo. Der ble følgende tema drøftet: «Utfordringer til et rettferdig samfunn: Hvor bærekraftig er ‘den norske modellen’?»

Hovedgjesten var professor Peter Corning, direktør ved Instituttet for studier av komplekse systemer i delstaten Washington i USA og forfatter av boken «The Fair Society» (2012). Corning, som til daglig arbeider innen feltet evolusjonær biologi, drøfter i boken hvordan mennesker får møtt sine grunnleggende behov i ulike samfunn. På talerstolen under sitt besøk i Oslo var han veldig tydelig på hvilke ideologier og samfunn som tjener til skrekk og advarsel:

– USA har gått av sporet når det gjelder sosial rettferdighet, sa Corning under debattmøtet. – Kapitalisme og sosialisme er utgåtte ideologier, slo han fast.

Han mener derfor at vi må finne tredje vei for å bygge et rettferdig samfunn. Slike samfunn må ifølge Corning bygge på likhet, rettferdig fordeling og gjensidighet. Norge, som ble rangert som det beste landet i verden å bo i på FNs Human Development Index i 2014, er ifølge Corning det fremste eksemplet på et land som best følger de kriteriene han har satt opp for et rettferdig samfunn. – Hva Norge har oppnådd er et sjeldent, historisk unntak», var Cornings konkusjon.

I sin bok nevner Corning at mennesket har 14 biologiske grunnbehov. Hvis du mister muligheten til å få møtt ett av disse behovene, skader du ifølge ham et menneskes evne til å bidra til samfunnet. For å kunne sikre menneskers grunnbehov er det derfor avgjørende at samfunn bygger på en «biososial kontrakt», som beskriver konkret hvilke verdier og praksiser som muliggjør et bærekraftig samfunn. En annen viktig faktor som bestemmer utviklingen av et rettferdig samfunn, er dessuten ifølge Corning medbestemmelsesrett. For ham er det et sentralt punkt at de som er avhengig av inntekter fra bestemte ressurser i et land, bør ha medbestemmelsesrett i fordeling av slike goder. Han vil derfor at samfunn bør støtte en interessentmodell for forvaltning av naturressurser fremfor en aksjonæreiermodell.

Felles goder som vokser

Utviklingen i matkedsverdien til Statens pesjonsfond siden 1996.(Milliarder kroner)
SPN: Statens Pensjonsfond – Norge
SPU: Statens Pensjonsfond – Utland

Ideer på vandring

Tradisjon for å la naturressurser komme en større befolkning til gode har i Norge røtter tilbake til Johan Castberg (1862-1926), som var minister i to Venstre-regjeringer. I hans tid i regjering ble konsesjonslover vedtatt i 1909 som medførte at vannkraftverk som ikke tilhørte verken stat eller kommune skulle tilbakeføres til staten uten vederlag etter en periode på 60 år, kjent under betegnelsen hjemfallsretten. Ideene til lovene som inspirerte Castberg var forøvrig ikke eksklusivt norske. Han ble påvirket av en bevegelse kalt «Georgistene» som var virksomme i USA på begynnelsen av det 20. århundre. Deres fremste ideal var at goder som ble frembrakt av naturressurser tilhørte menneskeheten og hele samfunn. For Corning har den norske modellen, og dens amerikanske idéhistoriske forløper, enda dypere historiske røtter. Han påpeker at det i USA er mer utbredt å bygge på hva som betegnes som Common Law eller Civil Law. Slike lover har hentet sitt idégrunnlag fra romersk lov – på engelsk kalt «Doctrine on public trust», der det forutsettes at staten forvalter naturen på vegne av det enkelte individ.

– Ideen om fellesgoder er nært forbundet med et syn som har enda dypere røtter i et demokratisk samfunn, som er at en regjering har en fundamental forpliktelse til å sikre felleskapets interesser. Romerske rettsprinsipper har ikke blitt anvendt i særlig stor grad, men de fremtrer nå som et nytt og betydelig juridisk verktøy i rettssaker knyttet til klimaendringer og miljøspørsmål, sier Corning til Dagens Perspektiv.

Norges ansvar i utlandet

I Norge har også miljøorganisasjoner begynt å gå de rettslige grunnvollene som angår miljøvern nærmere i sømmene . I 2013 ble investeringer Statens Petroleumsfond har gjort i selskaper som utvinner olje fra tjæresand i Canada, rettslig vurdert i en rapport skrevet av advokat Cathrine Hambro i advokatfirmaet Wahl-Larsen, på oppdrag av Norsk Klimastiftelse. Der fremgår det at selv om Norges lover ikke bygger på prinsipper som «The Public Trust Doctrine», finnes det andre rettslige grunnsteiner som skal ivareta liknende hensyn. Ifølge Klimastiftelsen skal Grunnlovens paragraf 110 b ivareta miljøhensyn til gode for felleskapet, også for kommende generasjoner. Rapporten anbefaler at Statens pensjonsfond – Utland skal forvaltes slik at fondet ikke bidrar til å finansiere selskaper eller enheter som medvirker til eller selv er ansvarlig for alvorlig miljø- og klimaskade.

Foruten Statens pensjonsfond – Utland, har også Statoil investert i anlegg som utvinner olje fra tjæresand i delstaten Alberta i Canada. Statoil produserer rundt 16.000 fat per dag fra oljesand, noe som utgjør mindre enn én prosent av selskapets totale produksjon. Virksomheten til Statoil i Canada er blitt sterkt kritisert av norske miljøvernorganisasjoner på grunn av den høye andelen utslipp under utvinning av oljen i Canada. Av miljøhensyn har for øvrig Statoil tidligere satt seg et mål om å ikke la andelen utslipp per fat overstige 50 kilo CO2. I 2013 og 2014 ble utslippene redusert til 69 og 67 kilo. Samtidig steg utslippene fra anleggene i Canada fra 378 000 tonn CO2 i 2013 til 394 000 tonn per fat i 2014. Nå har Statoil lagt bort planer om å gjennomføre videre kutt. Årsaken er at den opprinnelige ambisjon med CO2-utslippp på 40 prosent var knyttet et tildelt lisensområde som talte fem anlegg. Nå har selskapet solgt seg ut av halvparten av området de er gitt lisens til. Videre drift er utsatt på feltet Corner i tre år. Statoil er dermed kun involvert i testanlegget Leismer. Der har Statoil ingen ambisjon om å redusere utslipp med 40 prosent, da selskapet ikke regner utslipp fra bare ett anlegg som betydelig.

Men hvem er det som tjener på Statoils virksomhet i Canada, og hvem påvirkes mest ifølge Cornings teori? Da Dagens Perspektiv spør Corning hvem Norge er forpliktet overfor når det gjelder en biososial kontrakt i tilfeller der en utvinner naturressurser på tvers av landegrenser, ser han et klart lojalitetshierarki.

– Det er et veldig komplisert spørsmål. I første rekke er det det norske folket som blir påvirket av oljeutvinningen fordi det er de som tjener mest på profitten som skapes av Statoil. Dette er et forhold som må komme i første rekke. Jeg tror ikke det er rettferdig å be nordmenn ofre sine inntekter til fordel for andre, utenfor Norge, da Norge allerede er utfordret av konkurrerende krefter i det globale markedet. Norge må beskytte seg selv og sin evne til møte behovene til egen befolkning, slår Corning fast. Men han håper dette kan gjøres uten å gjøre skade på andre, og på en måte som også er til gagn for befolkningen i Canada. Corning understreker at han bygger synet sitt på at en stat ikke har en forpliktelse til å formulere en «biososial kontrakt» som forplikter utenfor egne grenser.

Professor Peter Corning, direktør ved Instituttet for studier av komplekse systemer i delstaten Washington i USA og forfatter av boken «The Fair Society».

Bortkastet altruisme

Flere norske miljøorganisasjoner krever at Statoil trekker seg ut av investeringer i anlegg og selskaper som er involvert i produksjon på oljesandfelt. Dette mener Corning er en nyttesløs handling hvis de vil oppnå reduksjon i CO2-utslipp på globalt plan.

– La oss si at Statoil stoppet produksjonen i Canada fordi det skapte så store CO2-utslipp. Forblir da oljen nede i bakken? Nei et annet stort selskap som Shell eller Exxon vil komme og utvinne den. Jeg synes altruistiske oppofrelser er særlig tvilsomt når slike handlinger er bortkastede, sier Corning. Å trekke seg ut av oljesandinvesteringer vil ifølge ham kunne skade den norske velferdsstaten.

– Det vil innebære å be nordmenn om å ofre inntekter for land som er mer enn villig til å jakte på dem og konkurrere, og som ikke har de samme gjensidige forpliktelsene om rettferdig fordeling, sier Corning.

Ingrid Lomelde, leder for klima og energiavdelingen i WWF-Norge mener Cornings syn på Statoils ansvar for virksomheten i Canada er ganske oppsiktsvekkende.

– Tjæresandvirksomheten i Canada har store negative konsekvenser for natur- og urfolk lokalt, i tillegg til at de store utslippene fra slik produksjon ødelegger det felles godet det er for alle canadiere, og alle folkeslag, å ha en levelig klode å bo på. Her i Norge tror jeg det ville blitt ramaskrik om et utenlandsk selskap kom og sa at deres inntekter skulle veie tyngre enn hensynet til vår natur og våre levevilkår, sier Lomelde.

Knut Rostad, mediekontakt for Statoils internasjonale virksomhet, henviser på sin side til at selskapet har til hensikt å involvere seg for å verne om både natur og lokalbefolking der de har lisens til å operere.

– Vi har en forpliktelse til å opptre i henhold til landets lover og regler, og i tråd med våre egne standarder og etiske regelverk. Det innebærer blant annet at vi har jobbet systematisk for å minimere lokale naturinngrep. Da vi gikk inn i oljesand begynte vi tidlig med konsultasjoner med urbefolkningen i vårt område for å bidra til at vårt prosjekt også kom lokalbefolkningen til gode. Dette er utgangspunktet for vår verdiskaping fra denne delen av virksomheten, forteller Rostad. Han ønsker ellers ikke å spekulere i følgene av at Statoil eventuelt trakk seg ut av oljesandutvinning.

Statoils etiske standarder

Men når det gjelder forhold i eget land, i USA, hvor amerikanske fracking-selskaper utnytter ressurser i et land hvor de selv basert, blir bildet straks mye klarere for Corning. I hans eget land mener han myndighetene har sviktet sine egne innbyggere når det gjelder deling av fellesgoder.

– USA går i totalt feil retning. Der forlates slike idealer steg for steg. Det er ofte opp til den enkelte stat å avgjøre hva som er i deres beste interesse, og statene er i praksis fanget av forretningsinteresser. Amerikanske oljeselskaper er blant de mest profitable i hele verden. De står i skarp kontrast til Statoil. Amerikanske oljeselskaper er subsidiert av skattebetalerne, fremfor å gi tilbake til dem

Corning mener kritikere av Statoils virksomhet burde vektlegge hvordan selskapet møter behovene til samfunnet, fremfor måten det opererer.

– Selskapet gjør dette på en måte som langt overgår amerikanske oljeselskaper som betaler relativt lite skatt og som får subsidier fra skattebetalerne som gir dem en enorm profitt. Så på basis av dette alene mener jeg Statoil har en høyere etisk standard.

Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge stiller seg skeptisk til Cornings argument om at Statoils virksomhet i Canada gir stor avkastning til Statens Petroleumsfond.

– Det kommer fra skatteinntekter fra olje- og gassutvinning fra norsk sokkel, ikke fra selskapets operasjoner i utlandet. Statoil vil høyst sannsynlig ikke få profitt av å hente i oljesand. For det andre ville ikke en slik profitt i noen særlig grad gå til Oljefondet. Inntekter fra Canada kunne gått inn på et Oljefond som kunne ha vært til nytte for befolkningen i Canada. Men vi er i en situasjon hvor Canada nesten ikke skattelegger de fossile reservene sine, konkluderer Gulowsen.

Lomelde ser ingen grunn til å opphøye Statoil over andre olje- og gassaktører på det internasjonale markedet. Hun mener Statoil ikke betaler mer skatt enn andre selskaper i USA eller noe annet sted frivillig, og de tar imot de samme subsidieordningene som tilbys andre selskaper.

– Vi har derfor vanskelig å se at Statoil er et selskap som skiller seg ut fra andre i sine etiske og moralske vurderinger på dette området. Der hvor Statoil skiller seg positivt ut fra andre selskaper er ved at de har en høy intern standard for helse, miljø og sikkerhet som er basert på reguleringene på norsk sokkel. Dette er områder hvor selskapet har bidratt til å heve standarden i positiv forstand også internasjonalt, konkluderer Lomelde. 

«Ideen om fellesgoder er nært forbundet med et syn som har enda dypere røtter i et demokratisk samfunn, som er at en regjering har en fundamental forpliktelse til å sikre felleskapets interesser»
Peter Corning, professor