Søk mot Europa, bokstavelig talt

Det er dessverre fortsatt en godt skjult hemmelighet for mange at vi, selv om vi står utenfor EU, er medlem av verdens største forskningssamarbeid. I løpet av de neste årene skal Horisont 2020 fordele 75 milliarder euro. Forskere ved institutter, universiteter og høyskoler kjenner programmet stadig bedre, men det er mindre kjent i næringslivet, til tross for at de finnes en rekke muligheter for bedrifter som jobber med utvikling av produkter eller nye tjenester. Og til tross for at suksesshistoriene begynner å strømme inn. Her er noen få eksempler:

Smart Østfold Innovation AS har fått støtte for å utvikle og prøve ut smartere løsninger for handel med kraft når forbrukerne både kjøper og selger kraft, såkalte prosumers.

Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Lyse energi, Universitetet i Stavanger og Greater Stavanger har fått støtte for å delta i Triangulum-prosjektet, et stort internasjonalt innovasjons- og demonstrasjonsprosjekt for utvikling av nye og mer energi- og miljøvennlige løsninger for byer.

Integrated Detector Electronics AS utvikler og produserer teknologi for å måle stråling, blant annet for romvirksomhet. De har fått støtte fra Horisont 2020 for å utvikle et kamera som kan skanne personer og bagasje for å sjekke om de har med seg ulovlige gjenstander.

AnsuR Technologies har fått støtte for å delta i det store europeiske prosjektet for satellittnavigasjon Galileo.

Støtte, nettverk, nye markeder

Svært mange av utlysningene i Horisont 2020 tar utgangspunkt i de store samfunnsutfordringene ‒ helse og omsorg, matsikkerhet, energi og miljø. Bedrifter eller forskningsinstitusjoner som vil være med på å løse disse utfordringene, vil ha gode muligheter for å få støtte i Horisont 2020. Men pengene er bare én side av saken.

Som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen understreket ved lanseringen av den norske deltagelsen i programmet, er verdien av deltagelse i europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid langt større enn det som kan måles i kroner og øre. Gjennom Horisont 2020 kan norske forskere og næringslivsaktører få muligheten til å delta i noen av de fremste forsknings- og bedriftsnettverkene i verden.

Dette poenget kan nesten ikke overdrives. Norge er gode på forskning og vi er heller ikke dårlige på innovasjon. Vi har mye å tilby og erfaringene, kunnskapen, nettverkene som man kan være med å utvikle gjennom europeisk samarbeid, kan bli helt uvurderlige.

Hjelp til å navigere i systemet

Men å få tilslag på en søknad til Horisont 2020 kommer ikke av seg selv. Det er bare å innrømme at det kan være utfordrende å lære seg å navigere på nettsidene og i systemet til Horisont 2020. Det kan også være en utfordring å finne de rette utlysningene og formulere en søknad som treffer.

Derfor har vi etablert et støtteapparat som skal gjøre prosessen enklere. En viktig del av dette er nasjonale kontaktpunkter, eller NCP-er. Disse NCP-ene kan forskningsprogrammet, og kan hjelpe til med å finne fram til relevante utlysninger. De hjelper også med å finne prosjektpartnere og til å utforme søknader. Det finnes kontaktpunkter for alle de tematiske områdene i Horisont 2020. Totalt er det er 22 NCP-er i Norge. Nitten av dem jobber i Forskningsrådet, to i Innovasjon Norge og én i Norsk romsenter.

NCP-ene er, som sagt, bare én av flere ordninger for å gjøre det lettere å komme inn i Horisont 2020. Mer informasjon om støtte og stimuleringsordninger finner du ved å søke på EU-forskning på Forskningsrådets hjemmesider. Men det første du kan gjøre hvis du er interessert i Horisont 2020 og tilfeldigvis skulle være i Oslo førstkommende tirsdag (21. april), er å oppsøke Det norske teateret for enn speed-date.

Rik på nysgjerrighet

Tirsdag arrangerer nemlig Forskningsrådet og Aftenposten Næringslivsdagen. Temaet i år er Rik på nysgjerrighet. Etter foredragene arrangerer vi en workshop om Horisont 2020, der flere av våre NCP-er vil være til stede og klare for såkalte speed dates med alle som er interessert, eller bare er nysgjerrige.

Alle ser kanskje ikke en klar sammenheng mellom temaet «Rik på nysgjerrighet» og å søke mot Europa. Men for meg er sammenhengen klar. Etter å ha jobbet med forskning og innovasjon i mange år, vet jeg at om det er ett trekk som kjennetegner nyskapende tenkere, enten vi snakker om forskere, forretningsmenn, produktutviklere eller gode gammeldagse oppfinnere, så er det nysgjerrighet.

Høstens Nobelprisvinnere May-Britt og Edvard Moser viser selvsagt dette. En viktig del av drivkraften deres har vært nysgjerrighet. Det samme gjelder innovatører som Leonardo Da Vinci, Benjamin Franklin og Charles Darwin. Men nysgjerrighet trenger næring i form av ny kunnskap og møter med mennesker som er forskjellig fra oss selv. Hvis nysgjerrigheten ikke får næring, visner den.

Norge har sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer, men skal vi bli enda bedre, må vi også være nysgjerrige på andres tanker og ideer. Akkurat nå er Europa et sted å dra om du, bokstavelig talt, vil bli rik på nysgjerrighet. 

Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Hoff IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke