–Ikke helsvart

Bjørkli viser til at kritikken spørreskjemaer i forskning ikke er ny, og at den heller ikke begrenser seg til ledelsesforskning. Dette er kritikk som også har kommet innenfor flere andre samfunnspsykologiske temaer.

Psykologen kjenner ikke studien Arnulf og kollegene har gjort i detalj, men sier at han er positiv til at denne typen studier blir gjort.

Les om den nevnte studien fra Arnulf og kollegene i dette intervjuet:
- Ledelsesforskningen har havnet i en blindgate

– Dette er interessante problemstillinger. Vitenskapen er i utvikling og det å være kritisk til metodene vi bruker og de fortolkningene vi gjør, er en utvikling jeg ønsker velkommen. Jeg er enig i at vi må unngå en ensidig metodisk tilnærming i faget, men om det er så helsvart som Arnulf ser ut til å mene er jeg skeptisk til, sier Cato A. Bjørkli. 

Ulike bruksområder

På et overordnet nivå er Bjørkli langt på vei enig i Arnulfs kritikk av innholdet i spørreskjemaer, men han viser samtidig til at spørreskjemaer brukes på ulike måter.

– Skjemaene brukes til vitenskapelig måling av teori og begreper, men de er også et praktisk verktøy for å samle inn kunnskap om mange i en organisasjon samtidig. Spørreskjemaer kan være et praktisk og godt alternativ, men det fordrer at man er veldig tydelig på hvilke spørsmål man stiller og hvilke analyser man faktisk kan gjøre. Tar man steget ut av forskningen og inn i organisasjonene, vil man innenfor profesjonell arbeidspsykologi dessuten alltid ta dataene med seg tilbake til organisasjonen for forankring, deltagelse og medvirkning fra organisasjonen. Det er en viktig kvalitetssjekk hvor de som er spurt får en sjanse til å utfylle med sine perspektiver. Man setter ikke to streker under svaret bare ut fra svarene fra spørreskjemaene når det er snakk om praktisk bruk.

Spill som metode

– Hvor tenker du at organisasjons- og arbeidslivsforskning har mest å hente i årene som kommer?

– Det er åpner seg muligheter for bruk av ny teknologi, eksempelvis innenfor tilpasset opplæring og oppfølging av menneskelige ressurser. Her vil man eksempelvis kunne koble psykologiske variabler fra enkeltmennesker opp mot objektive behov i organisasjonen. Metodisk tror jeg også vi vil se en utvikling der man i større grad bruker ulike former for spill til å måle adferd. Dette kan bli et viktig supplement til spørreskjemaene.