Ny runde med topplederundersøkelsen: Vil finne ut om eliten er elitistisk

I 2000 gjennomførte Makt- og demokratiutredningen en stor spørreundersøkelse blant toppledere i alle sektorer av det norske samfunnet, Lederskapsundersøkelsen 2000. Her ble også toppledernes egenskaper og sosiale bakgrunn kartlagt.

Hovedfunnene i utredningen viste at ledereliten støttet demokratiet, hadde tillit til storting og regjering, og sluttet i stor grad opp om viktige politiske kompromisser. 

– Resultatene viste at det var stor grad av enighet blant disse topplederne. Det blir spennende å se om vi finner samme grad av enighet blant dagens toppledere, sier prosjektleder Trygve Gulbrandsen, som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. 

Store endringer kan påvirke holdninger

Det har skjedd vesentlige endringer, både nasjonalt og internasjonalt, etter denne undersøkelsen. Norge har merket virkningene av den internasjonale finanskrisen, klimaendringene er blitt mer merkbare, internasjonal migrasjon har økt kraftig og globaliseringen har tiltatt. I tillegg har vår nærmeste samarbeidspartner, EU, vært i en alvorlig krise.

Den nye studien, Lederskapsundersøkelsen 2015, skal se på om disse endringene har påvirket toppledernes grunnleggende holdninger.

Noen sentrale spørsmål forskerne vil finne svar på er om enigheten innenfor den norske eliten har slått sprekker. De vil også se på om noen ledere er blitt mer internasjonalisert i sine holdninger, mens andre er blitt sterkere forankret nasjonalt. Et annet interessant spørsmål er om den internasjonale finanskrisen og EU-krisen har fått de norske topplederne til å gi sterkere støtte til den norske modellen. Forskerne er også interessert i om økt innvandring har påvirket toppledernes syn på etnisk mangfold.

Gulbrandsen er spent på resultatene, men arbeidshypotesen hans er at toppledere og elitene fremdeles slutter opp om hovedtrekkene i den norske modellen. 

– Jeg tror de fortsatt samler seg rundt det vi har, sier han.

I 2000 var det svært få kvinner blant topplederne i enkelte sektorer. Den nye undersøkelsen skal også se på om flere kvinner er blitt rekruttert til topposisjonene i Norge.

Forholdet mellom eliten og vanlige mennesker

– Vi skal også se på om endringene har påvirket forholdet mellom eliten og folk flest, sier Trygve Gulbrandsen. 

Han forteller at forskerne vil finne ut om toppledernes reaksjoner på de økonomiske og sosiale forandringene har ført til et større eller mindre gap mellom eliten og befolkningen. Er folk flest på vei vekk fra eliten når det gjelder holdninger til viktige politiske temaer? Hvordan ser eliten på vanlige mennesker - har de fått mer elitistiske holdninger til den øvrige befolkningen? 

– Forholdet mellom eliten og folket er det mange som mener noe om. Det blir for eksempel ofte sagt at eliten er arrogant og elitistisk, men dette er det faktisk ingen som vet, sier han og legger til at han venter å finne at norske toppledere er mindre elitistiske overfor folk flest enn det som synes å være tilfelle i andre land.

Studien gjennomføres i et samarbeid mellom forskere ved Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå, som utfører datainnsamlingen.

«Det blir spennende å se om vi -finner samme grad av enighet blant dagens toppledere»

Trygve Gulbrandsen, forsker ved Institutt for Samfunns-forskning