Pengeflom til innovasjon i 2015
I forfjor, i 2013, var pengesekken for denne typen prosjekter på 750 millioner kroner, nesten like mye som den store tiltakspakken etter finanskrisen 2009. Tiltakspakken hadde til da vært den største innovasjons-pengesekken for forskere noensinne. Fjorårets utlysning var på enda mer – 850 millioner kroner – som skal fordeles i løpet av årets første måneder. Søknadsfristen var 15. oktober i fjor. Da støvet hadde lagt seg og søknadene talt opp, var det kommet inn 357 søknader på tilsammen 2,6 milliarder kroner. Potten er på 850 millioner, så bare de beste søkerne vil få ønsket oppfylt.
Pengene fordeles etter behandling i ekspertpaneler for de prosjektene som har den beste kombinasjonen av å kunne skape mest verdi og innovasjon og flest ringvirkninger. Avgjørelsene om hvem som når igjennom faller i rask rekkefølge i løpet av vinteren.
– Vi er glad for den store interessen for innovasjonsprosjekter i næringslivet de siste årene. Norges konkurransekraft vil være helt avhengig av et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.
– Vi er svært fornøyde med antallet søkere og ikke minst det vi ser til nå av kvaliteten på innholdet, påpeker Hallén, som håper mer forskningsbasert innovasjon vil gi Norge økt konkurransekraft, økt verdiskaping og samtidig være med på å løse store samfunnsutfordringer, blant annet innen helse, klima, samferdsel og mange andre sektorer – slik regjeringens langtidsplan for forskning har som målsetting.
– For oss er det svært viktig å kunne mobilisere nye aktører til forskning og utvikling. Vi ønsker å flagge vår rolle som samarbeidspartner for næringslivet, legger Hallén til.
Vekst i brukerstyrt
Søknadene fordeles på ni ulike programmer, hvorav det største er «Brukerstyrt Innovasjonsarena» (BIA). Brukeren som styrer er i dette tilfellet næringslivet, og mye av veksten kommer nettopp i BIA. I fjorårets budsjett ble programmet styrket med 90 millioner kroner, og i 2015 er det foreslått økt med enda 70 millioner, selv om NHO ba om enda mer. BIA er blitt et nytt yndlingsord for politikere av alle farger, men særlig for regjeringspartiene.
Næringsminister Monica Mæland har kalt programmet «et av de viktigste redskapene vi har for å få opp innovasjonsevnen til norske bedrifter».
Av de 2,6 milliardene som næringslivet har søkt om totalt, kommer 1,5 til BIA-prosjekter, som ofte kalles «Forskningsrådets bransjefrie pott». Den dekker blant annet it-bransjen, bygg og servicenæringen, mens store bransjer som offshore, shipping og oppdrett har sine egne prosjektkategorier. Det har også de forskningsintensive, men små, bransjer som bioteknologi, vaksine- og nanoteknologi.
Skattefradrag og støtte på til milliarder
Av de rundt åtte milliarder kronene som Forskningsrådet til sammen fordeler hvert år, går vel halvannen milliard direke til næringslivet. Indirekte er det tre milliarder, sier Anne Kjersti Fahlvik, direktør for Forskningsrådets innovasjonsdivisjon.
– I tillegg kommer midlene fra Forskningsrådets SkatteFUNN-ordning, som gis i form av skattefradrag, sier hun. I 2013 ble det godkjent skattefradrag for forskning i næringslivet for 1,4 milliarder kroner etter at det var søkt om 8,3 milliarder i 2012. I 2013, ble det søkt om 13 milliarder.
Forskningsrådet er imidlertid ikke den eneste kilden til forskningsinnovasjon i norske bedrifter. Det meste står bedriftene selv for, ifølge NHO-foreningen Norsk Industri. De anslår at intern forskning utgjør to tredeler av totalen brukt på forskning. I denne sammenheng forsøker den offentlig finansierte forskningen å fylle hull, å støtte bransjer som ennå ikke er stablet på bena, eller belønne forskning som er til gode fellesskapet. Forskningsrådet selv snakker mye om «krysningsprosjektene», som både innovasjonsprosjektene og skattefradragene er. Idéen er at de offentlige midlene kan bygge flere broer eller koblinger mellom forskningsmiljøer og bedrifter, og mellom kretsløpet for innovasjon og kretsløpet for forskning.
Direktør i Forsknings-rådet, Arvid Hallén Forskningsrådet
Direktør i Forsknings-rådet, Arvid Hallén
– Skal vi bygge fremtiden med forskning, må vi tenke større, sier han.
Forskningsrådet og innovasjon
Forskningsrådets innovasjonsprosjekter i næringslivet kan defineres på følgende måte:
- Prosjekter for forskning og utvikling (FoU) som søkes i samarbeid av bedrifter og forskningsmiljøer og som er begrunnet ut fra de muligheter prosjektet åpner for verdiskapende fornyelse (innovasjon) hos bedriftene som deltar.
- Midlene av bedrifter og forskere i samarbeid, der bedriften bestemmer hva det skal forskes på og hvilke forskningsmiljøer i Norge eller utlandet den ønsker å samarbeide med for å nå sine mål.
- Søknadsfristen er som regel på høsten, mens behandlingen av søknadene skjer de første månedene i året.
- Bedriftene må selv dekke minst 50 prosent av prosjektets kostnader.
- Summen av midlene som som bevilges – i år 850 milliner – fordeles på ni programmer – 8 bransjespesifikke, mens det største, Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), ikke er avgrenset til spesielle bransjer.
