En påkjenning å være taus

Den fargerike nordlendingen ble ordfører i 2011, etter å ha hatt en lang rekke lederoppgaver både i politikk, privat og offentlig virksomhet. Drevland er, på samme måte som kollega Fabian Stang i Oslo, ordfører i en parlamentarisk styrt by. Høyrepolitikeren er primært byens fremste representasjonsfigur, mens byrådslederen må takle den brutale politiske hverdagen. Det er en uvant – og langt på vei en unaturlig rolle for et så utadvendt menneske som Drevland. Hun mistrives med å legge bånd på seg selv.

Trude Drevland så for seg at hun hadde gode muligheter til å bli byråd etter forrige lokalvalg. Tidligere hadde hun blant annet fire års erfaring som byråd for helse og omsorg. Selv om akkurat den posten bød på mye hakking og kritikk fra alle kanter, også fra media, var det en lederperiode hun ser tilbake på som en stor berikelse.

– Men jeg kunne selvsagt ikke si nei til å bli ordfører. Jeg var privilegert som fikk den sjansen. I mitt stille sinn hadde jeg ikke regnet med å få en slik posisjon, selv om jeg var varaordfører før valget i 2011, sier hun.

På rett hylle som byråd

– Jeg trivdes virkelig i de årene jeg var byråd. Det var riktignok barskt å måtte skjære ned på et viktig og sårbart felt der man mest av alt burde øke bevilgningene. Det var krevende, og pressen viste ingen nåde. Det er knapt noe felt i politikken hvor følelser kommer så sterkt til uttrykk som innenfor helse- og omsorgssektoren, sier Drevland. Med lang erfaring som sykepleier og sykehjemsbestyrer var hun uansett havnet på rett hylle i politikken. Hun visste med andre ord hva hun drev på med.

Trude Drevland angrer likevel ikke et sekund på at hun tok utfordringen som ordfører. I de tre årene som er gått har hun funnet sin stil, og trass i sin geografiske bakgrunn fra det friske nord er hun så «bergensk» i sjel og sinn som noen innfødt bergenser. Direkte og spontan, og gjerne med et vokabular som man ikke uten videre forbinder med den ærverdige ordførertypen. Trude Drevland er ordføreren som liker å være i vinden – helst i medvind. I de siste uker har hun for eksempel vekselvis smilt, men mest grått, i takt med Branns nervepirrende manøvere på vei ut av eliteserien. Vi har sett henne med Brann-kostyme og flagrende gevanter midt i horden av elleville supportere.

– Hva er din viktigste ballast som ordfører?

– Det å ha levd en stund, og å ha ledererfaring fra flere vidt forskjellige områder av samfunnet.

«Sjefen» for Bergen?

Drevland nekter bestemt for at hun har noe ordførerideal å strekke seg etter. Det finnes ingen «ordførerskole». Heller ikke noe konkret forbilde har vært i hennes tanker. Partifellen Herman Friele, som var ordfører noen år før henne, var først og fremst en gallionsfigur – «og det på en strålende måte», bedyrer hun.

– Fabian Stang har på sin side fremstått med politiske markeringer i større grad enn jeg har gjort, tilføyer hun.

Mye av representasjonsoppdragene skyldes invitasjoner hun får. I den grad det går an å drive politikk i så måte har Trude Drevland med glede prioritert tilstelninger som har med næringsvirksomhet å gjøre, blant annet på oljemesser i inn- og utland. Hun nevner også cruise-næringen i denne forbindelse.

– For næringslivet betyr det åpenbart mye at ordføreren er med på delegasjonsreiser utenlands. Utenlandske vertskap legger større vekt på det enn jeg var klar over, sier hun.

– Hender det at ordføreren og byrådslederen tråkker litt i hverandres bed?

– Med Monica Mæland som byrådsleder var det ikke noe problem. Det vil det heller ikke bli med Martin Smith-Sivertsen som nå har overtatt. Vi er godt samkjørt. Jeg har stor forståelse for at byrådslederen og byrådene vil markere seg på sine felt. Når jeg møter barn og unge, sier de gjerne at jeg er «sjefen» i Bergen. Da svarer jeg ofte at jeg er den synlige sjefen, ettersom jeg bærer ordførerkjedet.

– Blir vervet som byrådsleder neste utfordring?

– Aldri i verden!

Svaret lyder som et bjeff. Dessuten har Høyre allerede nominert byrådslederkandidat for kommende fireårsperiode.

La om stilen som ordstyrer

– Ville du heller ha foretrukket å være en tradisjonell ordfører med politisk makt?

– Jeg har det som plommen i egget, og jeg trives så godt med den rollen jeg har i det parlamentariske systemet at jeg på ingen måte misunner ordførerne den rollen de har i mindre kommuner. Selv om jeg må forholde meg taus i de politiske debattene, noe som riktignok kan være ganske smertefullt for en dame som meg, har jeg en viktig lederrolle i bystyret. Jeg har lagt stor vekt på å skape et godt debattklima på tvers av politiske skillelinjer, sier Drevland.

Det har ikke alltid vært slik. For en tid siden kom det en del misnøye til overflaten fra bystyremedlemmer som mente at hun som ordstyrer gikk over streken og ikke var upartisk og nøytral nok der hun dirigerte fra ordførerplassen. Fra opposisjonen ble det også klaget over at hun var for politisk i sosiale medier. Trude Drevland møtte kritikken med åpent sinn og la om stilen.

– Jeg setter stor pris på de hyggelige tilbakemeldingene jeg har fått i ettertid fra folk som ikke hører til mitt parti, sier hun.

Viktig å være tydelig og bestemt

– Hvilken ledelsesfilosofi har du mest tro på?

– Jeg har for det første lært at det er viktig å være tydelig og bestemt i forhold til mine medarbeidere. Som byråd lærte jeg å sette stor pris på en dyktig administrasjon, men jeg skjønte tidlig at jeg måtte være særdeles tydelig for å få ting gjennomført. Det må ikke være noen tvil om signalene. Jeg har på den annen side aldri hatt noen tro på en autoritær lederstil.

– Er du skeptisk til politiske broilere?

– Overhodet ikke. Jeg kan gjerne veilede, men jeg har en grunnleggende åpenhet overfor unge politikere, og jeg nyter å se politikere i vekst! Den dagen jeg ikke evner det, kan jeg like gjerne legge inn årene.

– Legger du vekt på å ha politisk innflytelse i Høyres bystyregruppe?

– Jeg er ikke alltid til stede på gruppemøtene. I den følsomme striden om videre utbygging av bybanen, hvor det var og er sterkt delte meninger også i mitt eget parti, har jeg valgt å innta en mer tilbaketrukket posisjon. Det gjelder også i den offentlige debatt, av den enkle grunn at jeg ønsker å være en samlende figur i vanskelige saker som lett splitter bysamfunnet.

Beskjedent apparat

– Som ordfører i landets nest største by har du naturlig nok et stort apparat rundt deg?

– Slett ikke! I motsetning til da jeg var byråd og hadde en stor stab av medarbeidere rundt meg er jeg temmelig alene. Jeg har halvannen sekretærstilling å støtte meg til her i administrasjonen. Fabian Stang har til sammenlikning syv medarbeidere rundt seg. Jeg hadde valget enten å rekruttere en rådgiver eller en taleskriver. Da valgte jeg det siste, og han er meget dyktig. Det er en ekstern taleskriver som jeg for øvrig antar er sosialdemokrat, sier Drevland med et stort smil.

– La meg selvsagt tilføye at jeg har et nært samarbeid med partiets heltidspolitikere her i rådhuset. De er gode støttespillere. Jeg har heldigvis også et meget stort nettverk i de fleste miljøer som jeg støtter meg til, alt etter saker og situasjoner som oppstår. Det er der jeg finner de beste rådgiverne.

– Hva liker du best ved ordførerrollen?

– Det å få møte alle typer mennesker. Det er en stor berikelse i mitt liv. I løpet av et år har jeg over fem hundre representasjonsoppdrag! Da sier det seg selv at jeg får anledning til å komme i kontakt med høyst forskjellige mennesker. Jeg tror i all ubeskjedenhet at jeg er ganske god til å snakke også med folk som tilhører andre partier enn mitt eget. Det er også gode muligheter til å drive «politikk» på den måten. Å være synlig gir også et politisk signal, sier Trude Drevland.

– Bergen må vokse

Selv om den ellers så frittalende ordføreren er varsom med å kaste seg ut i politiske stridssaker, nøler hun ikke med å sende et krystallklart signal om hvordan hun ser for seg Bergens plassering på det fremtidige kommunekartet.

– Bergen må vokse og bli større!

Drevland har med stor interesse registrert at den driftige fiskerikommunen Austevoll ønsker å slå seg sammen med Bergen.

– Austevoll skal være hjertelig velkommen, og øyfolket skal bli tatt godt vare på! Det skal også andre omegnskommuner få oppleve, hvis de sender samme signal. Jeg ble virkelig rørt da Austevoll sa så tydelig ifra om dette. Jeg håper inderlig at Bergen blir større, og det vil være aldeles fryktelig hvis vi i fremtiden ikke fortsatt er landets nest største kommune!