Født i flomlys

– Jeg vet ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. De nærmeste årene er målet å bidra til at Agenda blir Norges viktigste tankesmie, men det er også mye annet jeg har lyst til, sier Marte Gerhardsen. Og man kan i grunnen skjønne hva hun mener ved å ta en titt på hva hun har jobbet med hittil. Karrieren spenner nemlig fra ni år i UD til jobben som generalsekretær i CARE også videre til divisjonsdirektør i DNB med ansvar for 850 mennesker. I DNB startet hun forøvrig som topplederlærling, noe som innebar et ansvar for å lede ulike avdelinger og å bytte jobb hver tredje måned.

– Du kan si at jeg var vikarleder, det var en veldig krevende og spennende tid, bemerker hun.

Kanskje er det derfor litt overraskende at hun definerer jobben i den relativt nyopprettede tankesmien Agenda med foreløpig kun åtte medarbeidere, som den vanskeligste lederjobben så langt.

– Ja jeg føler at dette er den mest krevende lederjobben jeg har hatt, fordi det innebærer å bygge opp en organisasjon fra bunnen.

Flomlys

– På mange måter ble Agenda født i flomlys og vi har måttet levere og være synlige fra dag en, forklarer Gerhardsen. Hun har sittet i sjefstolen i Agenda siden mai i år da tankesmien startet opp. En annen ting som har vært litt krevende er at den relativt nybakte Agenda-lederen er glad i å kunne måle resultater, noe som ikke alltid er så enkelt i en tankesmie.

– Det er det som er noe av det mest fantastiske med å jobbe i bank, der kan du lett se om du har lykkes eller ikke bare ved å se på tallene. Her er ikke det like lett, påpeker hun.
Likevel er ikke Marte Gerhardsen i tvil om at den jobben hun nå har, er utrolig viktig.

– På mange måter kan du si at i Agenda definerer vi veien mens vi går og vi har det utrolig gøy mens vi gjør det, forsikrer hun. Dessuten sørger to styreverv i henholdsvis Noref og Sparebank 1-gruppen for at hun fortsatt kan holde seg oppdatert på de feltene hun har jobbet med før, nemlig utviklingspolitikk og finanssektoren.

– Jeg har jo jobbet tre år i bank og syns det var veldig gøy. Styrevervet i Sparebank 1 gjør at jeg kan holde litt kontakt med næringslivet, og det gir meg viktig kunnskap, kommenterer hun.

Politisk ballast

Alle som har fulgt litt med på norsk politikk, kjenner til navnet Gerhardsen som kanskje en av Norges viktigste politiske familier. Bestefar Einar Gerhardsen tok ansvaret for å lede landet vårt i hele tre omganger i årene mellom 1945 til 1965 og var til sammen statsminister i rundt 15 år. Foreldrene Tove Strand og Rune Gerhardsen har begge hatt høytstående verv i Arbeiderpartiet. Nå leder barnebarnet og datter Marte Gerhardsen en tankesmie som av mange blir assosiert med Arbeiderpartiet, blant annet fordi den får økonomisk støtte av LO og Trond Mohn. Styreleder er advokat Geir Lippestad som tidligere har erklært seg som Arbeiderparti-sympatisør, mens LO-leder Gerd Kristiansen er nestleder. I Agenda er de imidlertid opptatt av å presisere at tankesmien er politisk nøytral.

Selv har Marte Gerhardsen også en politisk bakgrunn og var blant annet leder av Oslo AUF og satt i sentralstyret for lokalpartiet.

– Men jeg hoppet av politikken da jeg var 25 fordi jeg syntes det var slitsomt å bli definert som «datteren til og «barnebarnet til». Jeg ønsket å skape meg en egen karriere, forklarer hun. Etter nesten tyve år på utsiden av politikken syns Marte Gerhardsen at tiden var kommet for å bli mer synlig i samfunnsdebatten igjen som leder av tankesmien.

– Jeg er jo blitt tryggere i rollen min, og har jo gjort mye annet i mellomtiden. Dessuten er jo fortsatt veldig interessert i politikk, og kjenner mange i ulike partier.

Ungdomspolitikk god skole

Vervet som ungdomspolitiker lærte henne forøvrig mye om ledelse. I Oslo AUF var det nemlig ingen form for økonomisk belønning for de tillitsvalgte. Den eneste drivkraften var engasjementet hos de som var med, og som leder var det opp til Marte Gerhardsen å sørge for å skape og opprettholde engasjementet for de øvrige medlemmene i organisasjonen.

– Det meste jeg kan om ledelse har jeg lært gjennom organisasjonsarbeid, konstaterer hun.

Der lærte hun blant annet at god ledelse handler mye om å prøve å få folkene rundt seg til å føle eierskap til et felles prosjekt og å kunne få ut det beste av dem, uten at arbeidet var lønnet. Men selv om Gerhardsen sier at lønn  ikke har vært drivkraften for de lederjobbene hun har valgt innrømmer hun at å ha en «all-right» lønn er viktig.

– Jeg har aldri søkt en lønn på grunn av lønnen. Her i Agenda har vi vel nesten alle gått ganske mye ned i lønn sammenlignet med sine tidligere jobber, men jeg tror flesteparten av oss tenkte at det kun var en gang i livet at vi ville få anledning til å få skape noe så nytt og inspirerende.

Hun er likevel ærlig nok til å innrømme at hun ikke hadde takket ja til jobbtilbudet fra Agenda hvis hun ikke hadde blitt tilbudt lederjobben.

– Nei, det hadde ikke vært aktuelt. Jeg syns det er gøy å være leder, sier Gerhardsen. Likevel er hun opptatt av å lede sammen med sine ansatte, og at hun lærer noe om lederrollen hele tiden.

– Jeg prøver å skape et miljø med stor takhøyde, og hvis jeg for eksempel er usikker på hva vi skal mene om en sak, kan jeg godt legge problemstillingen på bordet og be om råd. Jeg tror det handler mye om at jeg har blitt tryggere på meg selv, også som leder, reflekterer Marte Gerhardsen.

Ønsker støtte

Hun er åpen og ærlig på at hun fortsatt har behov for støtte i lederrollen, og tør å be om det. På spørsmål om hvem hun bruker som ledermentor nevner Gerhardsen sin mor, en god venninne som er konserndirektør i Egmont og sin mann. Agenda-lederen er også åpen om hvordan hun takler kritikk som leder.

– Nå føler jeg at jeg takler kritikk stadig bedre. Jeg prøver å ta det i mot med åpent sinn. Det hender jo at jeg ikke tar det i mot kjempebra når kritikken blir fremsatt, men etterpå ser jeg at det ofte er noe i det, og jeg er absolutt åpen for å justere kursen, forteller hun. Gerhardsen forteller at hun også har opplevd omorganiseringen og nedskjæringen som leder i en av hennes tidligere jobber.

– Det jeg lærte da var at det er utrolig viktig med dialog og åpenhet, og det har jeg tatt med meg videre som leder. Her i Agenda er vi jo i en oppstartsfase og skal skape noe nytt, og da må jo alle bidra, sier hun.

– Min tankegang har alltid vært en så god jobb som mulig der jeg er, sier hun. I tillegg er Marte Gerhardsen opptatt av alltid å lære av andre ledere.

– Det er noe jeg alltid prøver å gjøre, og plukker stadig opp tips og leser om andre ledere.  Selv syns Gerhardsen det viktigste ved å være leder er å få frem det beste i medarbeiderne sine.

– Jeg har alltid lagt vekt på å ansette folk som er flinkere enn meg på ting.

Lanserte Piketty

Den saken som virkelig har satt tankesmien på kartet i år har vært de økonomiske teoriene til den franske økonomen Thomas Piketty. Hans bok om økonomisk ulikhet har skapt stor debatt, både internasjonalt og i Norge. Boken omtales som en av tidenes viktigste bøker innen økonomi, og er blitt møtt med stor begeistring, men også kritikk. Den har akkurat blitt lansert i Norge under navnet «Kapitaken i det 21. århundre.» Piketty problematiserer at de rikeste i verden blir rikere og rikere fordi kapital vokser fortere enn arbeidsinntekt. Dette vil over tid føre til større og større ulikhet, og de med mye kapital ryker fra de som ikke har kapital.
Debatten om de økonomiske teoriene til Piketty har gått i mange land i løpet av året.

– Jeg ble tipset om Piketty i vår og begynte å lese bokomtaler. Etter å ha lest boken grundig syns jeg Pikettys økonomiske teorier var spennende. Selv om Norge er et litt annerledes land er Pikettys teorier også høyaktuelle i Norge forteller hun. Og det er det flere her hjemme som mener, for boken og de økonomiske teoriene har blitt mye diskutert også i Norge. Nå kommer Thomas Piketty selv til Oslo 12. desember på en forelesning i et samarbeid mellom Forskningsrådet, Agenda og Universitetet i Oslo.

Ulikhet på dagsordenen

– Thomas Piketty har satt ulikhet ettertrykkelig på dagsorden. Det er blitt umulig for alle som er opptatt av politikk og samfunnsutvikling å ignorere hans forskning. Den økende ulikheten må tas på alvor, og Pikettys forskning bidrar til økt kunnskap og debatt. Økende ulikhet er ikke en naturlov, men vi må ta modige politiske grep for å hindre en gal utvikling, sier hun.

Marte Gerhardsen mener at også norske politkere har en enorm ledelsesoppgave når det gjelder de politiske valgene som skal tas fremover for å hindre ulikhet også her fremover.

– Ofte er ikke politikerne så flinke til å dra de lange linjene det er derfor vi som tankesmie skal forsøke å tenke annerledes, sier hun.

Frittalende

Samtidig er Marte Gerhardsen opptatt av at verken styret eller eierne kan mene noe om hva hun som Agendas leder kan si.

– Hun har for eksempel blant annet kritisert Arbeiderpartiet for at de ikke har funnet flere gode klimaløsninger mot sentrum/venstre i norsk politikk.

– Her mener jeg Arbeiderpartiet må flytte seg litt og det er jo litt av jobben min å kritisere, forklarer hun. Samtidig har hun ingen problemer med å rose den sittende blå-blå regjeringen når det er på sin plass.

– Jeg syns for eksempel det arbeidet Jan Tore Sanner gjør på modernisering og forenkling av offentlig sektor er bra. Det er veldig lurt å be de ansatte selv å melde inn om det som de ser kan forenkles i sin egen hverdag, påpeker hun.

– Det som er fint med meg, er at jeg ikke skal velges, så jeg kan være politisk frittalende, foteller Marte Gerhardsen.

Hun sier hun er overrasket over hvor mye spalte­plass tankesmien har fått siden starten tidligere i år.

– Det vi sender inn til media kommer stort sett på trykk, og vi har blitt møtt med stor positivitet ved at nesten alle vi spør om å stille opp på arrangementene våre sier ja. Vi blir også inviterte til å bidra på mange konferanser og møter. Det sier meg at det var større behov for en tanksmie på sentrum-venstresiden enn jeg trodde, kommenterer hun. Likevel legger hun ikke skjul på at arbeidet med å bygge opp en slagkraftig tankesmie så vidt har begynt, og hun er forberedt på at Agenda må slåss mer for å bli hørt etterhvert. Foreløpig ser tankesmien ut til å trives godt i flomlyset.