Arbeids­narkomane mellom­ledere ikke bra for bedriften

Arbeidsnarkomani er ikke er noe som bør belønnes på arbeidsplassene. Det bør heller forebygges og behandles, bekjempes og motarbeides. Det mener Steffen Torp, professor i helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Han viser til at mange arbeidsgivere både i privat og i offentlig sektor belønner gjerne en ekstra ivrig medarbeider med en mellomlederstilling. Dette er etter hans mening ikke spesielt lurt.

Sammen Hilde Midje, som er rådgiver i bedriftshelsetjenesten, har Steffen Torp gjennomført en undersøkelse blant 118 mellomledere i en norsk kommune. De har kartlagt jobbkrav, jobbressurser, jobbengasjement, jobbavhengighet og mental helse i yrkesgruppen. Ett av funnene de har gjort, er at mellomledere som skårer høyt på arbeidsnarkomani har flere mentale helseproblemer enn de som skårer lavt. De finner også sterke sammenhenger mellom høye arbeidskrav og arbeidsnarkomani, men det er trolig ikke slik at stor arbeidsmengde nødvendigvis fører til arbeidsnarkomani. Analysene til Midje og Torp tyder på at noen arbeidstagere har et visst anlegg for arbeidsnarkomani, mens andre ikke har det.

Jobber nærmest tvangsmessig

I studien har de definert arbeidsnarkomani som en tendens til å arbeide hardt og nærmest tvangspreget, og Torp og Midje presiserer at arbeidsnarkomani er noe annet enn arbeidsengasjement.

Engasjerte arbeidstakere skiller seg fra de arbeidsnarkomane med et positivt engasjement. De gjør jobben med glede og får også overskudd av jobben. De jobbavhengige mangler dette positive utgangspunktet og jobber nærmest tvangsmessig. For den arbeidsavhengige blir skillet mellom arbeid og fritid ifølge Torpmer og mer visket ut; ikke minst på grunn av hjemmekontor, e-post og sms.

Professor Steffen Torp ved Høgskolen i Buskerud Vestfold mener det er uheldig med mellomledere som lider av arbeidsavhengighet.

Foto

Knut Jul Meland, Høgskolen i Buskerud og Vestfold

– Likevel vites det veldig lite om hva som fører til at noen utvikler seg til å bli arbeidsnarkomane. Det vi viser, er at fenomenet er relatert til arbeidsmiljøet, men ikke nødvendigvis forårsaket av dette. Personlighetsfaktoren har nok også sin betydning, sier Steffen Torp.

Konflikter og sykdom

Professoren konkluderer med at mellomledere som lider av arbeidsnarkomani står i fare for å gjøre både seg selv og sine medarbeidere syke, samtidig som de har lett for å involvere seg i konflikter og bli oppfattet som vanskelige å samarbeide med.

Dette er kommet fram i annen forskning som også viser at arbeidsavhengige ofte er presentasjonspregede, selvsentrerte og lite samarbeidsvillige. De kan være ute av stand til å slappe av og dermed miste det objektive overblikket. Torp mener ut i fra dette at det er grunn til å tro at jobbavhengige kan skape dårlige resultater for bedriften og eventuelt skape unødvendige konflikter med kollegaer. Dette kommer i tillegg til kostnader i form av psykiske helseproblemer og en skadelidende familie.

Faresignalene

Torp mener at tendenser til arbeidsavhengighet hos kandidater til slike stillinger bør vurderes før ansettelser, har i en artikkel på høgskolens hjemmesider til at det ikke gagner bedriften å ha en mellomleder som risikerer å bli syk av jobben og som samtidig risikerer å overføre sin egen jobbavhengighet til medarbeidere.

– Dersom en arbeider mye utenfor arbeidstid og tar på seg mye ekstra arbeidsoppgaver, har få andre interesser enn jobben, og samtidig gir uttrykk for at en ikke synes jobben er særlig gøy og kanskje i tillegg har helseplager, bør en være oppmerksom, advarer han.

Professoren mener at arbeidsgiverne må ha fokus på psykososialt arbeidsmiljø der en tar hensyn til at arbeidsoppgaver fordeles på en hensiktsmessig måte og at arbeidstidsbestemmelser holdes i hevd. Han mener at dette bør være et helt vanlig arbeid innenfor helse-, miljø og sikkerhet der både leder, verneombud, tillitsvalgte og alle ansatte er engasjert.

Torp mener at hvis man skal hjelpe mellomledere ut av jobbavhengigheten, eller forhindre at de havner der, må kravene som stilles til dem justeres. Samtidig må man skape et arbeidsmiljø som forebygger, og ikke oppfordrer til, jobbavhengighet.

Teamspillere lykkes best

Professor Patrick Anthony Vogel ved Psykologisk Institutt ved NTNU mener de beste lederresultatene oppnås av teamspillere.

Foto

Olav Leistad Hove

Professor Patrick Anthony Vogel ved Psykologisk Institutt ved NTNU synes det er lett å være enig i påstandene til Torp. Som klinisk psykolog treffer han imidlertid sjelden de arbeidsnarkomane før familiene deres presser dem til endringer for å opprette en sunnere balanse i livene deres.

– Jeg har behandlet mange med rusavhengighet og jeg vil tro at det er noen felles trekk med arbeidsnarkomane, sier Vogel.
Torps påstander om kranglevorne og selvsentrert arbeidsnarkomane kan han ikke bekrefte, men han ser denne typen adferd som tegn på dårlige mestringsevner. Han viser videre til at de beste resultatene i arbeidslivet ikke oppnås av ensomme ulver, til tross for at ryktene ofte hevder noe annet. De beste resultatene oppnås av teamspillere som har et støttenettverk og gode sosiale ferdigheter i tillegg til gode strukturert arbeidsvaner og personlig kompetanse.

– Mellomledere bør velges etter disse egenskapene, og man bør unngå å gi jobbene til karrierejegere som har mer selviske, narsissistiske behov, fastslår han.

Dårlig egnet?

Forsker og klinisk psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen ved Universitetet i Bergen og Bergensklinikkene har kartlagt at 8,3 prosent nordmenn er arbeids­narkomane.

Foto

Privat

Den som har forsket mest på arbeidsavhengighet i Norge er forsker og klinisk psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen ved Universitetet i Bergen og Bergensklinikkene. I en fersk landsrepresentativ undersøkelse som hun og kolleger fra Bergen, England og Italia nylig publiserte kartla hun arbeidsnarkomani i Norge og fant at 8,3 prosent av de voksne som er i arbeid er arbeidsnarkomane. Yngre rammes i større grad enn eldre, men det er ellers ingen forskjell med hensyn til kjønn, utdanningsnivå, sivil status eller stillingsprosent.

Forskningen hennes bekrefter at arbeidsavhengighet er forbundet med en rekke uheldige utfall. Hun vil likevel ikke gå så langt i å si at arbeidsavhengige personer er direkte uegnet som mellomledere og begrunner dette med at slike utsagn på nåværende tidspunkt er mer spekulasjoner enn noe som er bygget på solide forskningsresultater.

Stress og dårligere prestasjoner

– Arbeidsnarkomani er blant annet forbundet med lav livs- og jobbtilfredshet, søvnløshet, helseproblemer, utbrenthet og stress, sier hun.
Samtidig skaper arbeidsnarkomani også konflikter mellom arbeid og familieliv. Det foreligger videre en studie fra Schou Andreassens samarbeidspartnere ved Universitetet i Padova som viser at arbeidsnarkomani også forbindes med dårligere prestasjoner og større sykefravær,

– En klar fordel med den italienske studien er at den ikke utelukkende bygger på selvrapportering fra deltakerne, ettersom den baserer seg på prestasjonsevalueringer fra leder. Samlet sår dermed dette tvil om myten om at bedrifter tjener på å ha arbeidsnarkomane, sier hun.
Det er ifølge Schou Andreassen viktig å ta fenomenet på alvor. Arbeidsnarkomani kan ha negative helsemessige og sosiale følger for den det gjelder, de rundt og for arbeidslivet.

Forskeren beskriver imidlertid arbeidsnarkomani er som et sammensatt fenomen som hun tror utløses og opprettholdes av flere faktorer. Det kan dreie seg om både predisponerende forhold som behov, verdier, trekk og gener, samt sosiokulturelle erfaringer, som sosial læring, oppvekst og familieforhold, kulturens vektlegging av kompetanse og konkurranse. I tillegg spiller atferdsforsterkere som organisatoriske belønningssystemer, tilfredsstillelse, ros og ris en rolle.

Faresignaler

Det finnes en del faresignaler bedriftene kan være oppmerksomme på når de skal ansette en ny mellom­leder.

Bergensforskeren påpeker at arbeidsnarkomani innebærer å være sterkt opptatt av arbeid. Den arbeidsnarkomane er drevet av en sterk og ukontrollert arbeidsmotivasjon. Vedkommende legger så mye energi og innsats inn i arbeidet at det negativt påvirker private relasjoner, og fritidsaktiviteter. Ofte påvirker det også helsa.

– Symptomene minner om det vi ser ved mer tradisjonelle avhengighetstilstander, inkludert konflikter, kontrolltap, abstinens og toleranse.
Av den grunn mener hun at arbeidsdnarkomanibegrepet, som stammer fra avhengighetsfeltet, bør konkretiseres i samsvar med kjerneelementene i avhengighet, noe mange forskere ikke gjør. Hun forteller at ulike mål på arbeidsnarkomani har vært utviklet, men at de fleste mangler en slik fast teoretisk forankring. Selv har hun ledet utviklingen av Bergen Work Addiction Scale, en test som kan brukes i forskning og praksis for å fange opp syv kjernekriterier for arbeidsavhengighet. Testen brukes i dag av forskere verden over for å identifisere arbeidsnarkomane.

For bedriftsledere er det viktig å kunne skille jobbengasjerte fra arbeidsnarkomane. Førstnevnte gruppe representerer et «gode» med flere positive utfall, mens arbeidsnarkomani anses som et «onde» med flere negative følger. Både arbeidsnarkomane og jobbengasjerte personer er imidlertid svært jobbinvolverte og hardt­arbeidende.

Kan forebygges

Det finnes ingen dokumentert behandling for arbeidsnarkomani, men ifølge forskeren er det er mye bedriftene kan gjøre for å forebygge denne type avhengighet blant mellomledere og medarbeidere forøvrig. Ledere er rollemodeller og en del studier viser at arbeidsnarkomane er overrepresentert blant dem.

– Generelt sett bør ledere være seg bevisst måten de leder sine ansatte på, sier Schou Andreassen.

Hun viser til atledere kommuniserer, med eller uten hensikt, sine prioriteringer, verdier og antakelser til de øvrige medarbeiderne. Slik fanger de ansatte opp hva ledelsen retter oppmerksomhet mot, og hvordan den måler og kontrollerer i virksomheten. Dersom arbeidsnarkoman atferd blir belønnet i form av anerkjennelse, lønnsøkning, forfremmelse eller frynsegoder, kan dette skape grobunn for arbeidsnarkomani.

– Om overdreven og tvangsmessig jobbing ikke møtes med positiv respons, vil dette kunne dempe arbeidsnarkoman atferd. På denne bakgrunnen bør arbeidsgiveren derfor overveie sitt belønningssystem nøye, sier hun.
I tillegg kan bedriftene sørge for at jobben tilfredsstiller grunnleggende behov for selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet.

– Konkret innebærer dette fra arbeidsgiverens side å for det første etablere en god balanse mellom innsats og belønning. For det andre å gi stimulerende og optimalt utfordrende arbeidsoppgaver. For det tredje å gi kontinuerlig og konstruktiv feedback. Og for det fjerde å definere jobbens fremtid og jobbsikkerhet for sine ansatte, oppsummerer Cecilie Schou Andreassen.

Hun påpeker også at er det viktig å få ledere til å være seg bevisste hvor viktige de selv er som rollemodeller, slik at de fremmer en sunn holdning til arbeid. En mulighet er også å tilby programmer for balanse mellom arbeid og privat, samt trening i disipliner som tidsstyring, stress- og avslappingsteknikker og grensesetting.

 

(Modifisert utgave av Bergen Work Addiction Scale – BWAS; Andreassen et al., 2012)