Grønlands ­viktigste valg

Grønland er bokstavelig talt en potensiell gullgruve for fremtidig gruvedrift. Verdens største øy er stappfull av kobber, gull, rubiner og jern – samt en lang rekke mineraler verden tørster etter.

Når isen smelter, og gjør det mulig å utvinne på stadig flere steder, er det knapt noen grense for hvor mye metaller og mineraler som skjuler seg på Grønland. For ikke å snakke om muligheten som åpner seg dersom det gjøres olje- og gass funn i havområdene utenfor øya.

Legg til en enorm fiskerisektor og en plassering som etter havretten gir Grønland rett til store deler av Arktis, og vi har forklaringen på hvorfor et valg med bare 57.000 stemmeberettigde og 31 parlamentsseter vekker internasjonal oppmerksomhet.

Globalt valg

– Dette er nok det mest globaliserte valget Grønland har hatt siden selvstyret i 1979 fordi det får følger internasjonalt. Blant annet i forbindelse med debatten om hvorvidt Grønland skal og bør utvinne og eksportere uran. Valget er også interessant fordi det er så mange nye kandidater. Den gamle eliten er diskreditert, og nye ansikter entrer scenen, sier den kanadiske NUPI-forskeren Marc Lanteigne som er spesialist på Arktis og asiatisk nordområde-politikk.

Selvstendighetsdrømmen

Det er nemlig en korrupsjonsskandale i høst som nå sender grønlenderne til valgurnene i et ekstraordinært nyvalg, bare halvannet år etter det ordinære valget i mars i fjor. Da falt den eneste regjeringen Grønland har hatt siden 1979 som ikke er utgått fra det sosialdemokratiske partiet, Siumut. I 2013 fikk grønlenderne en samlingsregjering bestående av sosialdemokratene og et borgerlig parti.

Dog var det sosialdemokratenes Aleqa Hammon som i 2013 ble valgt som Grønlands første kvinnelige statsminister. Hammons program var tilnærmet «anti-dansk» og hun var veldig tydelig på at hun ønsket økt selvstyre for Grønland så raskt som mulig og at hun ønsket en uavhengighet på sikt.

I hennes korte statsministertid skapte hun mye friksjon med København. Særlig at hun åpnet opp for uranutvinning og at hun delvis boikottet Arktisk Råd fordi Grønland i noen møter ikke fikk egen stol og kunne bruke eget flagg.

Korrupsjonsskandale

I høst falt imidlertid Hammons kortlivede regjering etter at det i september avslørt at statsministeren hadde brukt mer enn 106.000 danske kroner av offentlige midler på seg selv og sin egen familie, blant annet på reiser. Hennes borgerlige samarbeidsparti Atassut trakk seg ut, og regjeringskoalisjonen raknet. Dermed er det duket for nyvalg.

Nå står Siumut i fare for å bli mindre enn sist, selv om tilbakegangen har stanset opp på siste meningsmåling før dagens valg. Det borgerlige partiet Demokratene og SVs søsterparti, IA, kan styrke seg. I tillegg har sosialdemokratene fått et utbryterparti, Partii Naleraq, som går til valg på den populære valgkampsak å støtte mer opp om fiskeriene.

Skjebnevalg

– Det er det viktigste valg i Grønland på 35 år. Velgerne skal velge mellom to fundamentalt ulike veivalg, mener den danske politiske kommentatoren Lars Hovbakke Sørensen, som underviser på Københavns Universitet.

– Grønland kan enten velge seg de gammeldagse partiene, som Siumut og Attasut, eller de mer moderne partier, som Demokratene og IA under deres nye, uplettede og unge leder Sara Olsvig. De moderne partiene ønsker grunnleggende endringer i den grønlandske, politiske kulturen. Vinner de frem, vil det bli store endringer. Vinner de gamle, blir det liten forskjell å merke, mener Sørensen.

Han ser på valget fredag som en mulighet til et oppgjør med en politisk kultur preget av nepotisme og korrupsjon.

– Dette er problemer det er viktig å få bukt med, også fordi ukulturen med nepotisme og korrupsjon er det som får mange utenlandske virksomheter til å vegre seg for å investere i Grønland, sier han.

Regjeringsforhandlinger

– Selv om korrupsjonstemaet ikke fyller selve valgkampen, fordi politikerne ikke ønsker å snakke om det, så er det avgjørende for velgerne, og en av grunnene til at partiet Demokratene kan bli fordoblet i dette valget, sier Sørensen.

Hvilke partier som danner regjering er imidlertid et åpent spørsmål til etter valget. Ifølge Sørensen er personlige relasjoner avgjørende og mange ulike regjeringsallianser er tenkelige. Hvis IA vinner valget, kan de gå i regjering med både de «gamle» sosialdemokratene og deres utbryterparti eller med de «nye» Demokratene.

– Det kommer an på valgresultatet og det kommer også an på maktkampene internt, særlig i IA, konkluderer Sørensen. Han tror det kan ta en tid fra valgresultatet er klart lørdag morgen til en regjering foreligger.

Mer modent demokrati

Stipendiat i statsvitenskap ved Universitet i København Ulrik Pram Gad avviser at nyvalget fredag er et tegn på ustabilitet i et land der mange politikere har tatt til orde for å bryte ut av Danmark.

– Tvert i mot, sier han. – Reaksjonen på dette misbruket av offentlige midler, som det har vært flere av i historien, setter en ny standard og er et tegn på mer modent demokrati.

Men Gad tror et selvstendig Grønland nå ligger langt lenger inn i fremtiden enn mange ventet for bare noen år siden.

– Det globale råvaremarkedet er ikke hva det var for fem år siden. Inntektene fra gruvedrift er ikke så store som man hadde tenkt, og det krever store investeringer for å kunne ha glede av råvarene. Selv om det kommer inn kinesisk kapital til slike prosjekter, så vil Grønland fortsatt være avhengig av den danske støtten, mener Gad.

De årlige, danske overføringene til Grønland er på vel 3,5 milliarder danske kroner.

Oljefunn endrer landskapet

Det eneste «wildcard» Gad ser i debatten om selvstendighet er at man finner olje utenfor Grønland. Gjør man det, kan vi nok se et slags Kuwait-scenario, der et oljerikt Grønland takker nei til riksforbundet de er med i sammen med Danmark og Færøyene.

– Hvordan vil Danmark reagerer på løsrivelse?

– Det er regulert i selvstyreloven. Dersom en avstemning finner sted, og ber om selvstendighet, så vil Danmark gi dem det.

NUPI-forsker Lanteigne tror likevel en slik selvstendighet ligger lenger frem i tid nå enn for litt siden, og regner med at nyvalget vil gi en mer «dansk-vennlig» regjering.

Hammond har vært veldig tydelig på at Grønland bør og må bli en uavhengig stat. Hennes åpning for utvinning av uran skapte friksjon med regjeringen i Danmark, som jobber mot spredning av atomvåpen og som derfor er totalt uenig med Grønlands regjering om en eventuell eksport av uran.

På Grønland er også uran-meningene delte. Venstreorienterte IA er mot uranutvinning og vil ta saken til en folkeavstemning, noe mange regner med ender med et nei til uran.

Ønsket om mer gruvedrift på Grønland har også brakt kontroverser rundt innvandringsregler og arbeidsmiljøregler. Det ble satt på spissen da et britisk selskap vurderte partnerskap med et kinesisk selskap om en jerngruve på Grønland, og så på mulighetene for å hente inn nærmere 3000 kinesiske arbeidere for å gjøre jobben. Dette skapte debatt, både på øya og utenlands.

Norge og Arktis

Valget og den politiske utviklingen på Grønland kan også få følger for Norge, på flere plan.

– Issmeltingen i Grønland vil være avgjørende for fremtidens transportruter. Grønlands forhold til Danmark vil påvirke deres Arktis-politikk og standpunkter i Arktisk Råd. Skulle Grønland finne olje, vil norske oljeselskaper og Norge være en naturlig alliansepartner. Gruvedriften vil også påvirke oss, og Tromsø kunne bli et knutepunkt her. Men med asiatiske aktører i gruvedriften på Grønland vil Norges fastfryste forhold til Kina bli kinkig, sier Marc Lanteigne.

– I tillegg byr vekst i fiskerinæringen på Grønland på muligheter for norske investeringer. Fiske får ikke samme oppmerksomhet som uran- og gruvedrift, men det er likevel Grønlands livsblod og Norge kan være en favoritt til å bidra, dersom det åpnes for en moderniseringsprosess, sier han.

I dag står fiskeriet i Grønland for en stor del av økonomien. Sektoren sysselsetter over 1200 mennesker, men utenlandske investeringer i Grønlands fiskerisektor er strengt regulert.

– Kan dette valget bli Grønlands «arabiske vår»?

– Nei, hehe, det er nok å overdrive. Men det er helt klart et ønske om endring og nye koster. Det er mye frustrasjon på Grønland, over fattigdom, økonomiske problemer og korrupsjon. Jeg tror grønlenderne ønsker seg ledere som er tettere på velgerne enn det den tradisjonelle eliten har vært, sier Lanteigne.

Grønland i endring

Oppslutning for ulike partier i valene i 2009 og 2013.

I dag er det nyvalg på Grønland. Det er ventet at det politiske landskapet endrer seg enda mer enn hva som skjedd ved siste valg i 2013. 

Kilde: Utenriksdepartementet i Danmark