– HR i Norge er endret

Dette var ordene HR Norge-leder Even Bolstad brukte da han onsdag åpnet HR Forum 2014. Den årlige konferansen til HR Norge, som tidligere het Personalforum, har fått nytt navn og i år trakk de rundt 520 deltagere. Det er ny rekord. HR, en forkortelse for Human Resources, har et bredt arbeidsfelt og har de siste tiårene gått mer inn i fagfeltene organisasjon, ledelse og strategi. Bolstad mener HR-profesjonen gjør en svært god jobb i Norge.

– En av de tingene som kjennetegner oss mest, er at jobber for en trippel bunnlinje ut fra en tanke om at det som er bra for samfunnet er bra for virksomheten er bra for individet, sier lederen i HR Norge.

Han advarer imidlertid mot å tro at HR-folket er så gode at de ikke er noe å lære fra andre land. Han viser til at det foregår mye godt arbeid også i utlandet, og bruker blant annet Singapore som eksempel. Der kan det blant annet være ting å lære om samarbeid mellom offentlig og privat virksomhet, mener Bolstad, som til konferansen denne uken hadde invitert en fargerik bukett av foredragsholdere fra både inn- og utland.

– Vi har fokusert mye på lederskap og HRs rolle i lederskap på denne konferansen.

Mener HR må tenke innovasjon

Peter Lorange, grunnlegger av Lorange Institute of Business i Zürich, tidligere professor ved IMD i Sveits og forhenværende rektor på BI, snakket på konferansen om strategisk HR-ledelse. Han viste til at HR-ledelse henger mer og mer sammen med topplederens agenda.

– Topplederen vil øke både salget, topplinjen, og bunnlinjen, og da gjelder det at HR-ledelsen er med på den agendaen, sier Peter Lorange.

Han bruker bonus som et eksempel. For HR er lite hensiktsmessig å gi belønnende bonuser til en leder som har oppnådd god bunnlinje, fordi han har kuttet kortsiktige salgskostnader på en måte som gjør at salget stuper. Selv om bunnlinjen ved første øyekast kan se fin ut, kan sviktende salg på sikt være katastrofalt for bedriften.

Ett annet av Loranges poenger er at det er viktig å ikke slippe målgruppene i markedene av syne, og at en av de viktige oppgavene for HR er å klare å få inn mennesker i bedriften som kan tenke innovativt opp mot disse målgruppene. Blant annet gjennom å bygge bedriftskultur som kan gjøre bedriften attraktiv, også for utenlandske arbeidstagere.

En fremtid der «alt» er mulig

Mens mange virksomheter rundt om jobber i tradisjonelle spor, skjer det en utvikling i kulturene rundt internett og annen ny teknologi som påvirker måten folk ser på arbeid og virksomheter på. Micael Dahlén, antagelig Sveriges mest utradisjonelle økonomiprofessor, viste under HR Forum eksempler på hvordan «alt» nå går an. Han fortalte om nettsamfunn av folk som ville være superhelter og diskuterte ulike strategier for gjennomføring, han fortalte om paret som slo seg opp med brødristere som rister brød med Jesus-møster på, han fortalte om folk som vil gå på date med døde personer og om tatoveringer som vil kunne endres, fordi de styres av en innoperert chip.

Internett har gjort det lettere for folk å være seg selv fullt ut, fordi de alltid vil finne grupper og samfunn av likesinnede på nettet, og det har gjort det lettere å tro på at «alt går an». Dahlén oppfordrer folk til å slutte å jobbe, i betydning at jobben «bare» er en jobb. Han oppfordrer folk til å finne dette som er noe mer enn en jobb. Dette som betyr noe for deg og er et uttrykk for den du er. Finner du dette på jobben, fortett å gå på jobb. Finner du det ikke på jobben, finn på noen annet.

Fra Saab til Spotify

– Hvordan påvirker denne måten å se på tilværelsen på bedrifter og ledelse?

– Det kommer til å bli flere, mindre og mer kortvarige bedrifter. Det blir ikke lenger landesorg fordi et selskap som, Saab, hvor mange ansatte hadde jobbet hele livet, går konkurs, sier Dahlén, som mener Saab er et godt eksempel. Etter en av rundene med nedskalering, trodde man at man hadde funnet en løsning som ville redde Saab, og mange tidligere ansatte fikk tilbud om å komme tilbake.

– Rundt halvparten takket nei. De hadde oppdaget at også fantes andre muligheter i livet enn å jobbe på Saab.

En annen effekt av at flere følger drømmene sine og tror at alt er mulig, er at flere vil starte egen bedrift, tror Dahlen. Denne trenden forsterkes av at mye teknologi er blitt billigere og lettere tilgjenglig. Det er blitt lettere å starte opp sitt eget, og Micael Dahlén oppfordrer studentene sine til å gjøre nettopp det. Noen av dem som gjorde det, og som begynte i en kjeller, har snudd opp-ned på en hel bransje. Det ungdommene lagde, var Spotify, strømmingstjenesten som utfordret gamle, gigantiske plateselskaper og lyktes.

Født sånn eller blitt sånn?

På HR Forum har det over to dager vært fagfolk fra inn- og utland som har snakket om svært ulike temaer. Linda Lai, professor ved Handelshøyskolen BI, har holdt foredrag om makt. Etienne Wenger-Trayner har snakket om praksisfellesskap som læringsstrategi. John Bourdreau, professor og forskningsdirektør ved University of Southern California, var invitert for å snakke om hvordan HR kan bruke trenger som stordata (Big Data), segmentering, mangfold, bærekraft og spesifisering til sin fordel.

Blant de mange øvrige foredragsholderne var Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han tok det ledelsesspørsmålet tilbake til det helt grunnleggende: Er vi født sånn eller blitt sånn? Er noen født ledere?

Hessen viser til at det opp gjennom årene er fagmiljøer som har argumentert tungt for både den genetiske forklaringen og den miljømessige forklaringen. Det er gjort mange studier, og selv mener Hessen at det genetiske spiller enn viss rolle. Han anslår at rundt 25 prosent av egenskapene som trigger lederskap og entreprenørskap er arvelige.