De 28 medlemslandene i EU klarte denne uken å kompromisse seg til en balansert løsning for hvem som skal representere landene i EUs regjering. Resultatet er mange og lange titler som visepresident for sysselsetting, vekst, investeringer og konkurransedyktighet. Eller enda bedre: høyrepresentant for utenrikspolitikk.

Men kommisjonen, som representerer medlemslandene i det daglige EU-arbeidet, har tatt noen smarte grep for å gjøre seg mer populær blant folk, og mer fleksibel i den daglige driften.

– Min prioritet nummer en og tråden i hvert eneste forslag vi fremmer er å få vekst i Europa igjen, og å få folk tilbake i anstendige jobber, sa EU-kommisjonens nye president Jean Claude Juncker da han presenterte sin nye stab denne uken. Og han hadde flere endringer i ledelsen å vise til.

• Kvinneandelen er over en tredel blant de 28 kommissærene og for nær halvparten (3 av 7) av visepresidentene. 
• Den geografiske representasjonen er også bred og de eks-kommunistiske landene i Øst- Europa har fått fire av de sju visepresidentene.
• Gjennomsnittsalderen er 49 år, og lavere enn noen gang. 

Og kanskje aller viktigst: Brussel er ikke lenger stedet for stasjonering av pensjonerte nasjonale politikere, men målet for dem som har gjort karriere hjemme.

Fem av de nye kommissærene er tidligere statsministre, 19 har vært ministre i fagdepartementer og 7 har vært EU-kommissærer tidligere. 

Kommissærene har denne gang også mer politisk tyngde enn tidligere. En tredel av dem deltok i valgkampen for Europa-parlamentet i mai. Politisk tilhører halvparten (14) av kommissærene kristeligdemokratiske partier, 8 er sosialdemokrater eller sosialister, 5 er liberale og 1 tilhører de konservative.

Ringenes Herre

Jean Claude Juncker, tidligere statsminister i Luxembourg og tidligere leder for gruppen av eurolandenes finansministre, er en ringrev i Brussels byråkrati. Derfor møtes hans nyorganisering med spenning og forventning. For å holde de 28 EU-landenes kommissærer bedre i tømme har han oppgradert sju av dem til visepresidenter, inklusiv den såkalte høyrepresentanten - EUs uoffisielle utenriksminister.

Hver visepresident får nå flere overlappende kommissærer under seg i sin hovedsfære. Ansvarlig for den nye energiunionen er for eksempel Alenka Bratusek fra Slovenia, men med seg har hun kommissærer for alt fra forbrukerbeskyttelse og klimapolitikk til landbruk og energi. Tanken er å ha strammere styring med de sentrale oppgavene til den nye kommisjonen og samtidig beholde ideen om at hvert medlemsland får beholde en kommissær hver.

Norges nye nemesis

Kommisjonens fem hovedområder er: 

• Vekst og jobbskaping.
• Digitalt indre marked.
• Effektivisering av institusjoner og bedring av rettsikkerhet.
• En dypere, men mer rettferdig økonomisk union.
• En ny energiunion. 

Kaptein med nytt mannskap

28 kommissærer og sju visepresidenter skal fra nå styre EUs institusjoner. Her er navnene på noen av de som kan bli viktigst for Norge. 

Kapteinen: Den nye EU-kommisjonens president, luxembourgeren, Jean Claude Juncker (59) lover større styring på de store sakene. Mindre innblanding på de små detaljspørsmålene. Denne uken presenterte han sitt nye mannskap av EU-kommissærer i Brussel.

Styrmannen: Mektigste nye kommissær fra Norden blir finske Jyrki Katainen (42) som får ansvaret for jobbskaping, vekst, investeringer og konkurransedyktighet. Den tidligere statsministeren blir også en av de sju visepresidentene som skal styre hver sin arbeidsgruppe.

Sikkerhetssjefen: Handelsreisende. Sverige sender med Cecilia Malmström (46) en av sine mest erfarne Europa-politikere. Hun skal ha ansvaret for handelspolitikken og ikke minst forhandlingene om handelsavtalen med USA og EUs rolle i handelsorganisasjonen WTO.

Førstereisdamen: Danske Margrethe Vestager (46) er nykommer i Brussel og skal kjempe mot karteller og sørge for konkurranse og rettferdige priser. Den radikal-liberale politikeren er tidligere næringsminister i den rød-grønne regjeringen i Danmark.

Energibunten: Alenka Bratusek (44). Den tidligere slovenske statsministeren kan bli den kommissæren norske politikere får brynt seg mest på. Som visepresident og sjef for den planlagte energiunionen får hun en nøkkelrolle i å legge rammevilkårene for Norges viktigste eksportvare til EU - energi.

Utenriks: Federica Mogherini (41) blir EUs utenriksminister. Den italienske politikeren er politisk fersking selv på hjemmebane i Italia, men som kvinne, sosialdemokrat og italiener passer hun perfekt i kabalen. At hun er kommisjonens yngste og politisk mest uerfarne politiker passer de store medlemslandene som helst vil drive eget spill under EU-paraplyen.

Høyre hånd: En av de største forandringene er utnevnelsen av nederlandske Frans Timmermans som første visepresident. Han skal fungere som kommisjonspresident Junckers høyre hånd.

Det er det siste satsingsområdet som trolig vil volde Norge mest bekymring.

– For Norge er opprettelsen av en egen visepresident for EUs nye energiunion svært viktig, mener Paal Frisvold, arbeidende styreleder ved Brussel-kontoret - et rådgivningsselskap for norske interesser i EU.

Han ser utnevnelsen av den tidligere slovenske statsministeren Alenka Bratusek som ansvarlig for Energiunionen som et klart tegn på en mer dynamisk energipolitikk enn det som ble drevet under forgjengeren, tyskeren Günther Oettinger.

Norge skal starte sin egen energidialog med EU i Brussel den 25. september. Der kan Regjeringen komme med signaler om hvordan Norges tilknytning til energiunionen kan se ut. Men Norge kan få vansker med å holde på sin kjepphest om at kun kommersielle vilkår skal ligge til grunn for energihandel. Tilliten til Russland som energileverandør er minimal i de østeuropeiske landene etter konflikten med Ukraina, og de kan komme til å kreve mer av sine samarbeidspartnere – for eksempel at mer av EØS-midlene går til å sikre ledningsnett eller diversifikasjon – altså leveranser fra flere ulike energikilder.

– Med en energiunion kan EU sørge for nye kilder for gasslevering til landene i øst. Det kan for eksempel bety finansiering av gassrør fra Nordsjøen og videre innover mot øst. Eller et rør under Oslofjorden og ned gjennom Sverige til Polen. Et slikt rør ble planlagt for ti år siden, men ble ansett som alt for dyrt. Regjeringen så den gangen ikke den politiske dimensjonen. Vi vurderte kun om det var kommersielt lønnsomt der og da, påpeker Frisvold i sin blogg.

Han viser til at flertallet av EUs øverste ledelse nå er fra land som har kjempet i generasjoner for å løsrive seg fra sovjetisk eller russisk dominans - det være seg Finland, Baltikum eller Mellom-Europa. Dette vil også prege kommisjonens holdninger.

Jobber til å leve av

Kommisjonspresident Jean Claude Junckers løfte om en politikk som skal få folk tilbake i anstendige jobber blir møtt med skepsis i fagbevegelsen.

– Den nye kommisjonspresidenten har lovet det meste til alle de politiske partiene i Europaparlamentet, og sier han ønsker å legge mer vekt på sysselsetting og investeringer. Men regjeringene i medlemslandene er de samme, og det er de som til sist fastlegger politikken, mener Knut Arne Sanden, leder av LO-kontoret i Brussel.

Frankrike er det eneste landet med en ren sosialistregjering, og der røyk nylig tre venstresosialister ut, slik at den nye regjeringen er blitt enda mer sosialdemokratisk enn før. I Tyskland er sosialdemokratene blitt det lille partiet i en koalisjon som styres med lur hånd av konservative Angela Merkel. Det er hennes bud som gjelder for budsjettpolitikk og innsparinger, fordi Tyskland utgjør tyngdepunktet i eurosonen.

Merkels nett

Tyskland, som er EUs økonomiske motor og landet med flest innbyggere – hver sjette EU-borger bor i Tyskland – er likevel forsiktig med å presse seg frem i fremskutte posisjoner i EUs institusjoner. Kansler Merkels maktmetode er å sikre seg støtte og flertall ved å gi posisjoner til mindre land, som så støtter henne. 

I stedet tar hun til takke med de administrative nøkkelstillingene i byråkratiet. Men det er disse jobbene som kontrollerer hva som egentlig skjer i EU-systemet.

Martin Selmayr er en slik toppbyråkrat - som nå blir Jean Claude Junckers kontorsjef etter å ha ledet hans valgkamp. Hans kollega Johannes Laitenberger hadde samme jobb hos den avtroppende kommisjonssjefen, Jose Manuel Barroso.

I Europaparlamentet sitter Klaus Welle som generalsekretær og han har bidratt sterkt til at to tyske politikere, Hans-Gert Pöttering og Martin Schulz, har vært presidenter i Europaparlamentet.

Merkels tidligere EU-rådgiver, Uwe Corsepius, er generalsekretær i den tredje EU-institusjonen, Ministerrådet, som organiserer de halvårlige toppmøtene mellom EUs stats- og regjeringssjefer. Maktens EU-tråder går alle tilbake Berlin og Merkel, ifølge nyhetsmagasinet Der Spiegel som har kartlagt nettverket.

Jean Claude Juncker har avfunnet seg med å tjene sin høye beskytter. Bare en gang skal han ha tråkket i feil salat. I en av eurokrisens dystreste time sa den tidligere lederen for euro-finansministrenes gruppe i en kommentar:

«Jetzt auf einmal wird in Europa Deutsch gesprochen». («Nå blir det igjen snakket tysk i Europa)». Men slik tale passet ikke Mutti – eller Mutter´n – som tyskerne kaller sin kansler. Tysk makt i EU skal føles, men ikke høres og ikke synes.