Tyskland skal gå på grønt

Den grønne bølgen i EUs viktigste industriland går dypere enn ren atomprotest. Det omtales som den største energirevolusjonen siden dampkraften ga oss den industrielle revolusjon. Gamle energiformer som lokal sol, vind og biomasse kommer tilbake i moderne høyteknologisk form.

Og det er ingen som ler av vindmøller lenger. Stadig flere i næringslivet ser overgangen til grønn teknologi som en vekstmotor for fremtiden. 

I Norge sier forskningsminister Tora Aasland sier at oljenasjonen Norge også vil få merke den sterke satsingen på grønn teknologi som nå skjer i Tyskland – en av våre viktigste partnere innen næringsliv og forskning.

Snudde energipolitikk

Angela Merkel var en av de statslederne som raskest tok konsekvensen av ulykken i det japanske atomkraftverket Fukushima. Nærmest over natten snudde hun opp ned på sin egen energipolitikk og ba om en midlertidig nedstengning av landets sju eldste atomkraftverk. 

Forrige uke la reaktorkommisjonen som har vurdert sikkerheten ved Tyskland kjernekraftverk frem sin rapport. Den viser til at de gamle anleggene har mangler når det gjelder sikkerhet mot terror, men ellers er det lite nytt. Innholdet i fagrapportene betyr imidlertid lite, for politikerne i alle partier har bestemt seg: Tyskland skal gå på grønt.

– Når dette moratoriet er over, vil landskapet ikke være slik det er i dag, sa Merkel da hun lanserte den tre måneder lange stansen i de eldste atomkraftverkene (bygget før 1980). De store energiselskapene som driver atomkraftverkene, har varslet juridiske prosesser mot avvikling, men de er samtidig blant de ivrigste utbyggerne av det som skal bli Tysklands nye energikilde – vindmøller til havs.

Merkel ville egentlig la kjernekraften være en broteknologi fra den karbonbaserte til fornybare energien. Nå våger hun spranget direkte. Den viktigste grunnen er den politiske motstanden i folket. Fire av fem tyskere vil avvikle atomkraften. 

Men tyske politikere og næringslivsledere ser grønn teknologi også som en ny vekstbransje – fra tog og elbiler til bioteknologi og søppelsortering. Tyskland er EUs største økonomi og kjemper med Kina om å være verdens største eksportnasjon, så landets veivalg får store konsekvenser for nabolandene.

Håper på Norge

Den sterkt ladede atomdebatten er spesiell for Tyskland, innrømmer Angelas Merkel under et møte med utenlandske korrespondenter i Berlin. Nå håper hun på hjelp i overgangsfasen fra energirike land som Norge. Vindkraft og gasskraft skal på kort sikt erstatte atomkraften. Den utgjorde 23 prosent av strømproduksjonen før Fukushima-katastrofen. Etter at gamle kraftverk ble stengt, er den nede i 16 prosent og dermed lavere enn andelen fornybart.

Fornybar energi kan i løpet av få år gå fra dagens andel på 17 prosent til å bli utgjøre over 30 prosent i 2020. Norge kan spille en viktig rolle som gassleverandør og eksportør av balansekraft fra vannkraftreservoarer i Sør-Norge. I fjor kom 9 prosent av tyskernes energiforbruk fra fornybare kilder (se figur).

– Vi har hatt en lang og stor debatt om atomkraft her i landet. Vi vil ha et energikonsept der vi når den fornybare tidsalderen raskest mulig. Vi har lenge vært enige om at det ikke skal bygges nye atomkraftverk, men uenige om hvor lenge de gamle skal være i drift. sier Merkel.

Hennes nye energipolitikk har som mål å forbli uavhengig av en enkelt energiform eller et enkeltland uten at prisen stiger for mye (se tekstboks på neste side).

For bare et knapt år siden fryktet norske selskaper som Statoil og Statkraft at gass ville spille en marginal rolle i tysk energiforsyning på grunn av den fortsatte satsingen på kjernekraft. Statkraft la bygging av nye gasskraftverk på vent, og Statoil satte i gang en massiv reklamekampanje i tyske medier for å vise gassens fordeler i strømproduksjonen. Nå er gassen en het vare igjen.

– Gasskraftverk som balansekraft for vindkraft er særlig interessant på kort sikt. Russland og den nye gassledningen Nordstream i Østersjøen er viktig. Men også at vi har andre viktige partnere som Norge og norsk gass, sier Merkel.

Grønn vekker

De grønnes valgseier i den viktige delstaten Baden-Württemberg i slutten av mars var en vekker for Merkels konservative kristeligdemokrater. Delstaten i det sørvestlige Tyskland er landets tredje største med 10 millioner innbyggere. Her har kjente industrinavn som Mercedes, Porsche og Bosch sine hovedkvarter, og området regnes som Tysklands oppfinnerverksted.

Baden-Württemberg har vært en konservativ bastion i hele etterkrigstiden, men ved valget to uker etter Fukushima-katastrofen veltet en grønn bølge den sittende delstatsregjeringen av kristeligdemokrater og liberale. Det åpnet for landets første grønn-røde regjeringskoalisjon, der De grønne som sterkeste parti stiller med regjeringssjefen. De tyske sosialdemokratene var sjokkert etter å ha blitt slått av miljøpartiet og detronisert til å være tredje største parti.

Kansler Merkel har tidligere åpnet for et tettere samarbeid med de en gang så radikale grønne. Men forholdet kjølnet da den næringslivsorienterte fløyen av Merkels kristeligdemokrater presset på for å forlenge atomkraftens levetid. Bakgrunnen var ønsket om stabile kraftpriser for industrien. Merkel får det nå likevel som hun vil.

– Men vi går ikke ut av atomkraft på grunn av ønsket om en koalisjon med De grønne. Vi er ikke 100 prosent enige med opposisjonen, men kan vi få denne saken ut av verden og konsentrere oss om andre problemer, er det bra, sier Merkel.

30 prosent mindre forbruk

Merkels kuvending i energispørsmålet har satt fortgang i forskning og produksjon av nye energiformer – fra smarte elektrosykler til enorme biogasskraftverk. Og ideene bobler. Nærmere 400.000 mennesker arbeider allerede i bedrifter som produserer fornybar energi som sol-, vind- og bioenergi. Men det kan snart bli mange flere.

– De fleste land i Europa har for tiden store utfordringer med å etablere ny produksjon av ny energi, samt lagring og bygging av nett for transport. Tyskland er det eneste landet i Europa som forsøker å gjøre alle tre revolusjonene samtidig. Derfor er debatten så het her – og ideene så mange, sier Joachim Kreusel, leder for smarte nettverk (smart grids) i Forbundet for elektroteknikk, VDA.

Organisasjonen, som omfatter 1300 elektrobedrifter, tror Merkels energirevolusjon er mulig, men tar til orde for å gjøre den enda mer revolusjonær: For å redusere folkelig motstand mot nye høyspentmaster, bør nye kabler legges i rør langs etablert infrastruktur som veier, jernbane og gassledninger. Det må satses mer på lokal produksjon ved at boliger, og bedrifter må få støtte til vindmøller på parkeringsplassen og solcelleanlegg på taket for å få mer produksjon lokalt. Skal revolusjonen lykkes, må alle – fra elektrikeren til energiforbrukeren – mobiliseres.

Den største innsparingen er nemlig å bruke mindre – for eksempel ved å utnytte overskuddsvarme lokalt eller isolere bygninger bedre. Et av problemene med å redusere atomkraften er at det på kort sikt vil bli brukt mer karbonholdig energi som kull, olje og gass. For å redusere CO₂-utslippene satser regjeringen på en massiv renovering av gamle bygninger. 40 prosent av energien de 82 millioner tyskerne bruker, brukes i boliger og bedrifter. Regjeringens mål er å redusere dette forbruket med en tredel for å bedre CO₂-regnskapet nå som kraftverkene en periode vil bruke mer kull og gass.

Håp for håndverkere

Landets fem millioner håndverkere er blant dem som ser store muligheter.

– Hendelsene i Japan var tragiske, men de gir en voldsom effekt på vår utvikling, sa lederen for landets elektrikerforbund, Walter Tchischka, på håndverksmessen i München i begynnelsen av mai. Landets en million håndverksbedrifter og deres fem millioner medlemmer håper på en boom fremover når vinduer skal tettes og ledninger skal legges – med solid støtte fra det offentlige.

Tyske firmaer har for lengst oppdaget verdien av grønne merker som sparer energi. Det grønnes hos alt fra vaskemaskin- til bilprodusenter. Bosch-Siemens har de sist to årene opplevd et gjennombrudd for sparetanken også utenfor Europa. Markedsandelen for slike produkter var i 2008 en nisje på 8 prosent, mens de miljøvennlige produktene utgjorde over en tredel av markedet i 2010.

Av andre grønne frontløpere i Tyskland finner vi bilprodusenten Volkswagen som satser stort på el-biler og investerer i vindparker for å sikre at strømmen bilene går på virkelig også er grønn. Selskapet har også omarbeidet gassmotorer for biler til små kjellerkraftverk for bedrifter og boliger som kan gå på lokal biogass. Den tyske bilbransjen har tørket opp oljen og markedsfører seg som grønn.

Håpet er at erfaringene fra den tyske energirevolusjonen skal bringe inntekter også utenfor landets grenser. For den grønne bølgen skyller videre fra Tyskland og utover resten av EU. Fire av fem EU-borgere er for å gjøre EUs mål om 20 prosent energisparing innen 2020 til et lovfestet mål. I undersøkelsen som er gjort blant 27.836 personer i alle de 27 medlemslandene, svarer hver femte at de ikke har isolert huset. Nesten halvparten av de spurte mente skattelette eller annen offentlig støtte vil stimulere dem til energisparing.

Norge vil bli berørt

Den norske forskningsministeren Tora Aasland var nylig på besøk i Berlin og er imponert over tyskernes energisatsing. Hun tror vi i Norge må ta konsekvensen av de store endringene hos en av våre viktigste naboer. 

– Vi i Norge har jo i mange år hatt den unike fordelen med så mye fornybar energi i form av vannkraft. Men vi har kanskje hvilt oss på vannkraften for lenge. Solar, vind og bio er en viktig del også i vår forskning nå. Vi har også vært så heldige at vi har store mengder olje og gass som vi eksporterer. Men denne store eksporten av karbonholdig energi gir oss et særlig ansvar for klimaproblemene. Der har vi også inngått et tett samarbeid med tyske forskningsmiljøer, sier hun.