TV tett på nett

Mange nordmenn ergret seg grå over tapet mot Danmark i VM-kvalifiseringen forrige uke. Men enda verre var det at kampen var så vanskelig tilgjengelig på TV. Kanalselskapet Canal+ lykkes ikke med sitt forsøk på å nå nye seere med attraktive TV-rettigheter – rett og slett fordi det tekniske sviktet. Mens 90 prosent av seerne fikk med seg kampen på vanlig betal-TV brøt nettversjonen sammen. Mange av de 25.000 betalende nett-kundene har siden sluppet sitt supporter-raseri over Canal+ og distributøren VG nett.

Men de neste årene kan viktige TV-begivenheter stadig oftere havne på nett og mindre TV-kanaler. For seerne kandet bli stadig tøffere å finne ut hvor favorittsendingen går. På årets IFA-messe i Berlin ble den nye TV-revolusjonen tegnet og forklart (se tekstboks).
En ny generasjon mobilt bredbånd (ogås kalt LTE/4G) gjør sitt inntog i stadig flere europeiske land og byer. TV, telefon og nettbrett smelter sammen. Snart kan du se praktisk talt alt – overalt. Så lenge du betaler.
– Den viktigste teknologiske trenden på årets messe er ikke et enkelt produkt, men samkjøringen over nett. Det betyr at internett kan sees på TV-skjermen og at mobilen eller nettbrettet blir brukt som et tillegg i medieopplevelsen, forklarer informasjonssjef Erik Andersen i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Erik Andersen er en nestor i norsk elektronikkbransje og har 19 besøk på IFA bak seg. Helt siden tidlig på 1980-tallet har han besøkt denne messen for alle våre hverdagslige duppedingser. Få kjenner som han den historiske utviklingen i massemedienes hverdag.

TV 2 sender curling

Også for de to store norske TV-selskapene endrer de nye, tekniske løsningene rammevilkårene. TV2 jobber med å kunne presentere sine nye tekniske løsninger med TV-sendinger i 3D. Utstyret ble testet under fotballkampen Norge-Island i Oslo nylig, men signalene ble ikke sendt videre ut på nett. Men konsernrådgiver Svein Ove Søreide var klar på at 3D kan komme fortere enn vi aner.– 3D-sendinger kan komme plutselig. TV-kanalene må stadig by på nye tekniske løsninger for å holde på seerne, sa Søreide.

I dag brukes 3D-TV mest til tegneserier og naturfilm, men Søreide tror at det i fremtiden vil bli vist stadig mer sport i 3D. Foreløpig har rundt 70.000 nordmenn tilgang til 3D-TV, men antallet er raskt stigende.
– Sports-TV må ikke bare være fotball. 3D-teknologien gir en helt ny opplevelse av idretter som ellers er marginale, for eksempel curling eller sprangriding. Det viktige er at sportsgrenen inneholder et dybdeelement, forteller Søreide.
Den nye dimensjonen dybde – i tillegg til høyde og bredde – skaper også nye arbeidsplasser. I TV2s nye 3D-buss er dybdeoperatøren en nøkkelperson. TV2 er klar for 3D-fotball - om de igjen får muligheten til å sende viktige kamper.

NRK åpner alt

NRK har derimot mer eller mindre meldt seg ut av racet om tippeliga og internasjonale fotballkamper. Den offentlig eide kanalen konsentrerer seg om sin samfunnsoppgave – å informere. Derfor legger NRK neste år ut hele sin TV- og radioproduksjon, inklusive arkivmateriale, gratis på nettbrett, smarttelefoner og datamaskiner.
Sjefen for nye medier i NRK, Sindre Østgård, lanserte på IFA en helt ny innholdsavspiller for nettet. Den vil være klar for prøvebrukere på nyåret.
– Vår oppgave som allmennkringkaster er å lage nyskapende og godt innhold. Det skal være gratis tilgjengelig for alle og tilgjengelig på mottagerne som folk ønsker å bruke, sa Østgård på IFA.

De etablerte TV-kanalene som TV2 og TV Norge er lite begeistret for det. Like lite som nykommerne blant TV-kanalene som gror frem fra den tradisjonelle pressen som VGTV. Men den nye medievirkeligheten er klar. Klemt mellom nettleder Google, trendsetter Apple og gratiskringkaster NRK må de nye og gamle TV-operatørene finne nye nisjer.

Den tredje TV-revolusjon

Det store spørsmålet er hvordan aktørene skal kunne tjene penger på en virksomhet som er i så stor endring. I et marked der man risikerer at tradisjonelle inntjeningsmodeller kan bli snudd opp-ned over natten.

Likevel er forventningene høye blant finansfolk og investorer. Den nye TV-hverdagen omtales i Berlin som den tredje digitale revolusjon i TV-landskapet (se tekstboks).
Årsaken til den nye optimismen er at helt nye aktører kommer inn på både sende- og reklamesiden. Det blir en slags demokratisering av det en gang så opphøyde TV-mediet – produksjon og bruk av levende bilder blir for alle.
– De klassiske kanalene har den fordelen at de har et etablert merkenavn og en trofast seerskare. Men utviklingen går nå så fort at de kan raskt miste denne posisjonen hvis de ikke følger med i timen. Levende bilder vil bli tilgjengelig i alle kanaler og medier, sa medieeksperten Werner Ballhaus i Pricewaterhouse Coopers (PWC) på IFA.
Konkurrenten i Deloitte Consulting tror mediemarkedet vil smelte sammen i nett, apps og sosiale medier. Men møtestedet blir TV-en. Flatskjerm-TV-er står fortsatt for rundt halvparten av alt salget innen underholdningselektronikk i Europa – målt i kjøpsverdi (se figur 1).

– Det er tre markedsdrivere som nå bestemmer utviklingen: Nettbrett, apps og sosiale medier, sier medieleder Klaus Böhm i Deloitte. Apps bringer underholdning og nyttige verktøy som lastes ned via nettbrett og mobiler. Erfaringer og anbefalinger deles via venner og familie på sosiale nettverk.

– Når stadig mer elektronisk utstyr som kamera, spillkonsoller, navigasjonssystemer og Mp3-spillere integreres i samme apparat blir TV-skjermen det naturlige treffpunktet. Med tilknytning til internett vil TV-skjermen igjen bli like sentral for familien som den var på 1960- og 70-tallet, mener Böhm (se figur 2).

TV sexy igjen

TV som samlende faktor i familien har vært på nedtur siden 1990-tallet. Bestemor orket ikke «Big Brother» og barnebarna lo av «Bit for bit». Men som medium har TV faktisk økt sin seerandel i Europa på 2000-tallet. Fra 2000 til 2009 steg det daglige forbruket av tradisjonelt linjebasert europeisk TV med 19 minutter per person per dag: Fra drøye 200 minutter (3 timer og 20 minutter) til 222 minutter (3 timer og 42 minutter), ifølge det tyske medienettstedet Meedia.

– TV er i ferd med å bli sexy igjen, fordi det fortsatt er det beste mediet for å formidle hendelser. Reklameinntektene stiger igjen på bekostning av trykte medier, samtidig som det teknisk sett blir stadig billigere å lage TV, slår kommentator i Meedia, Stefan Winterbauer, fast.

En viktig grunn for den nye attraktiviteten til TV-mediet er at vi bruker det i stadig større grad sammen med andre dingser. Ser vi en spennende reklame i pausen på krimmen kan vi raskt finne produktet på nett og sjekke på sosiale medier om det er vel verdt å bestille. Har vi det gøy foran skjermen kan vi ta bilde av festlighetene og sende det over til noen andre som ser på samme program.
– Vi ser mer og mer på TV med mobil og nettbrett på fanget. Denne interaktiviteten med nettet vil endre vår TV-hverdag. Mobilen kan bli fjernkontrollen for det vi ser på skjermen, tror Erik Andersen, som etter mange år i TV-ens tjeneste nå blir pensjonist. Men til IFA kommer han tilbake også neste år – for å se hva som skjer.