Teater

Når foreldrene våre dør, tenker vi fortsatt på dem. Men hvis noe er uavklart, får vi ingen forklaring, avklaring eller konfliktløsning. For vi kan ikke snakke med de døde.

Koronaen satte fart på digitaliseringen av norsk kulturliv, og uten den hadde mange kulturaktører mistet sitt publikum med nedstengingen. Hvilke konsekvenser får skiftet for fremtidens kulturliv og selve kulturformidlingen?

Nora var undertrykt i ekteskapet, så det var bra at hun gikk. Men hun var likefullt skyldig i falskneri, og det er galt.

Blir det etter hvert rutine å sammenligne sykdom med ondskap og moralsk degenerering, spør Nina Kraft.

Grådighet var kardinalsynd nummer én for rundt 100 år siden, viser Operaens forestilling «Led oss inn i fristelse». Slik er det fortsatt, mener teologiprofessor Anne Hege Grung.

Trang kommunal leilighet, mistenksomhet, en mor som strever med å lære norsk. Mina Adampour har lyttet til Nationaltheatrets hørespill om flyktninger i Norge – og kjenner igjen mye fra sin egen oppvekst.

Kraften i teaterstykket «Slåttekar i ­himmelen» ligger i at nesten alle kjenner seg igjen i hoved­personen Nesje, mener Bjørgulv ­Braanen, som mener vi alle må gjøre store valg i livet.

«Raskolnikov» av Dostojevskij handler om veien fra skyld og død til frigjøring og liv, etter kristen tradisjon. Det ­norske teatret forteller historien gjennom en fem ­timer lang forestilling med ­skriking og angst, svette­dråper og «blod» i ­nærbilder på en flimrende storskjerm.

I «Kvartett» av Heiner Müller på Centralteatret gjør hun og han alt de kan for å ­ødelegge ­hverandre og egge hverandre til onde gjerninger – drevet av en voldsom selvforakt.