postdirektivet

De borgerlige lover å reversere vetoet mot EUs postdirektiv om det blir et regjeringsskifte. Det skjer til tross for massiv uenighet i befolkningen.

Konsernsjef Dag Mejdell i Posten mener regjeringens arbeid for å si nei til EUs postdirektiv bare gjør det verre for Posten.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre forsøker å komme i dialog med EU for å oppnå det motstanderne av postdirektivet ønsker – uten formelt å legge ned et veto. Han får uhemmet skryt av Europabevegelsen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil ikke utelukke at Norge kan komme til å godta EUs postdirektiv.

– Det kan ikke være slik at et landsmøtevedtak fratar regjeringen det selvstendige ansvaret for å vurdere Norges interesser, sier Kristelig Folkepartis Dagfinn Høybråten.

Om Norge reserverer seg mot EUs tredje postdirektiv, står Høyre, Venstre og Frp klare til å reversere reservasjonen etter neste valg.

Ap-landsmøtets veto mot postdirektivet kan gjøre at Posten må oppgi utenlandsaktiviteten, som er verdt 5,9 milliarder kroner i året – nesten en tredjedel av Postens totale driftsinntekter.

Mens både regjeringen og ledelsen i Posten Norge AS toner ned virkningene av Ap-landsmøtets nei til EUs postdirektiv, varsler eksperter på EØS-lovgivningen dramatiske konsekvenser.

LO ber Ap-landsmøtet si nei til å innføre postdirektivet og forventer at partiet innfrir når det gjelder tiltak for å avskaffe ufrivillig deltid.

14 av Arbeiderpartiets fylkeslag går inn for å bruke vetoretten mot EUs postdirektiv i forkant av ukas landsmøte. Men partiledelsen slipper trolig unna med å utsette voteringen.