Jurister frykter EUs reaksjoner
Regjeringen vil allerede denne uken ta kontakt med EU-kommisjonen i Brussel i et forsøk på å klargjøre konsekvensene av et nei til direktivet. Samtidig må statsministeren forberede seg på å møte Stortinget, der Høyre-leder Erna Solberg venter en redegjørelse om hva Norges første veto vil bety for EØS-avtalens fremtid.
I organisasjonen Nei til EU mener lederen at landsmøtets vedtak har gjort norsk EU-medlemskap til en fjern drøm, mens Europabevegelsen ser på et veto som en god test på hva EØS-avtalen egentlig er verdt.
Redd for konsekvensene
– Et norsk nei til postdirektivet kan utløse mottiltak fra EU på langt større områder enn den beskjedne delen av posttjenesten direktivet omfatter
Det fastslår professor dr. juris Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo. Han sier et veto ikke er brudd på EØS-avtalen, og fordi det ikke er noe brudd, kan Norge heller ikke bringe saken inn for EFTA-domstolen. Dermed står EU fritt til å treffe mottiltak.
– Det er ikke usannsynlig at EU trekker inn alle typer posttjenester og andre transporttjenester. Mottiltakene vil ha karakter av gjenopprettende aksjoner, men vurderingen fra EUs side vil være politisk og ikke juridisk, sier Graver til NTB.
Dramatisk
Et norsk nei til postdirektivet er dramatisk, mener professor Fredrik Sejersted. Han mener Norge må være forberedt på at deler av EØS-avtalen blir suspendert.
Han sier situasjonen etter et nei til postdirektivet vil være mer dramatisk rent EØS-rettslig enn om Norge hadde reservert seg mot datalagringsdirektivet.
– Postdirektivet går til kjernen av hva EØS-avtalen handler om. Det å reservere seg mot dette direktivet kan få betydning for substansielle deler av EØS-avtalen, sier Sejersted til NTB.
Posten tar det rolig
– Et nei til EUs postdirektiv er først og fremst en politisk sak. For Posten Norge vil det ikke få store konsekvenser, sier konsernets styreleder Arvid Moss.
Han sier vedtaket kan føre til at Postens selskap i Sverige blir utelukket fra å delta i konkurransen om brevtjenester, men han tar ikke det så tungt.
Moss opplyser at Posten Norge trakk seg ut av tilsvarende virksomhet i Danmark fordi selskapet ikke klarte å tjene penger på det.
Han sier til NTB at direktivet bare omfatter distribusjon av brev under 50 gram.
– Det er i Norge en tapsbringende virksomhet, men så lenge politikerne pålegger oss å omdele post seks dager i uken, får vi dekket underskuddet over statsbudsjettet, sier styrelederen.
Avviser nederlag
Hele 181 av 295 delegater på Aps landsmøte stemte imot redaksjonskomiteens forslag om først å innlede forhandlinger om norsk tilpasning. Statsministeren ville ikke kalle dette et nederlag.
Han forsøker å tone ned dramatikken ved å vise til at reservasjonsretten er en del av EØS-avtalen, og at den følgelig kan brukes.
Han frykter ikke sterke reaksjoner fra EU, men er redd for at deler av EØS-avtalen kan bli satt til side. (©NTB)
Les også:
Blandede reaksjoner på direktivvedtaket
– Postdirektivet får alvorlige konsekvenser
