Nærpolitireformen

Et stort flertall av landets politifolk tviler på at regjeringens politireform vil gi et bedre politi, ifølge en stor undersøkelse.

Den store nærpolitireformen er i ferd med å utvikle seg til et politisk og forvaltningsmessig mareritt. At justisministeren nærmest fnyser av en undersøkelse der mindre enn 20 prosent av nesten 6000 politifolk tror reformen vil bidra til en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse, er skremmende.

Omorganiseringen av norsk politi ble ferdigstilt kun få dager før den ble presentert. Men resultatet hadde blitt et helt annet uten Stortingets veto mot færre enn 210 tjenestesteder.

Politidirektoratet har besluttet ny lokal organisering av norsk politi. Færre lensmannskontorer skal frigi tid og ressurser til politiets kjerneoppgave: forebygging, etterforskning og beredskap.

Dårligere arbeidsmiljø og færre oppklaringer er foreløpig resultat av politireformen i Sverige, hevder lederen i det svenske politiforbundet. I Danmark beskyldes konsulentselskapet McKinsey for nærmest å ha ødelagt politiet.

Leder i Norsk Politiforbund, Sigve Bolstad frykter at den såkalte nærpolitireformen vil ende som en fjernpolitireform.

– Det ser ut som vi går i den fella vi ikke skulle gå i: At det ikke er nok ressurser, sier leder i Juristforbundet, Curt A. Lier. Erfarne jurister vurderer nå å slutte i politiet.

Riksadvokat Tor Aksel Busch håper politireformen blir en kvalitetsreform, slik som Stortinget har sett for seg – og ikke en sparereform som i Sverige og Danmark.

Politimestrene i de 12 nye politidistriktene her i landet foreslår å nærmest halvere antall politi og lensmannskontor i Norge – fra dagens 350 til rundt 180. Resultatet av Nærpolitirefomen begynner å avtegne seg.

Lokalpolitikere i kommuner som ligger an til å miste sitt lokale politikontor kvesser knivene i påvente av politidirektørens beslutning. I saken om politikontorene er det direktoratet og ikke departementet som har det siste ordet.