bystyret

Som folkevalgt ønsker jeg meg mer ulydighet blant kommunens ansatte.

Over mange år er tjenestetilbudet til Oslos befolkning bygget ned som en konsekvens av omfattende budsjettkutt.  Særlig gjelder det tjenester som bydelene leverer, men også innenfor byomfattende tilbud innenfor barnevern, rus og eldreomsorg.

Bystyreflertallet har solgt unna den praktfulle gården i Biermannsgate 6 på Sagene for 20,5 million. Og tapt en masse penger, for byrådet har selvsagt helt rett når de i byrådssaken omtaler «verdiforringelsen som oppstår når bygget står tomt og ikke vedlikeholdes.» Å la kommunale bygg stå tomme i 6 år er selvsagt vanskjøtsel av fellesskapets verdier.  

Jeg har offentliggjort svært sensitive opplysninger, som myndighetene mente var topphemmelige. Men etter mange rettsrunder ble Høyesteretts kjennelse at statlige myndigheter tok feil: Artikkelens opplysninger var kjent av så mange at Høyesterett fastslo at dette ikke var en hemmelighet. Jeg er vel den eneste i Oslo bystyre som har erklæring fra Høyesterett på at på dette saksfeltet var jeg – i alle fall den gangen – lovlydig.

Det jeg vil ha sagt med dette er at grensene for hemmelighold, offentlighet og taushetsplikt ofte er et skjønnsspørsmål og grensene er flytende.