Mer ulydighet og mer opprør

Som folkevalgt ønsker jeg meg mer ulydighet blant kommunens ansatte.

Over mange år er tjenestetilbudet til Oslos befolkning bygget ned som en konsekvens av omfattende budsjettkutt.  Særlig gjelder det tjenester som bydelene leverer, men også innenfor byomfattende tilbud innenfor barnevern, rus og eldreomsorg.

Konsekvensen er nok at det er tvilsomt om alle i denne byen får den hjelp loven krever at de skal få. En del av disse sakene havner som klagesaker, og avslag omgjøres hos Fylkesmannen eller Helsetilsynet, eller havner hos Sivilombudsmannen eller Helse- sosial og  eldreombudet. Det løser seg ofte for de mest ressurssterke.

Kommunalt ansatte bør være mer ulydige overfor tvilsomme administrative instrukser og budsjettets begrensninger. For eksempel uformelle press om ikke å ytre seg. Kommunalt ansatte bør være mer lojale mot eget fag, egen samvittighet og loven. Ansatte bør i større grad ha sin lojalitet hos dem som er avhengig av tjenestene.

Som folkevalgt ønsker jeg meg mer opprør blant brukerne av kommunens tjenester.

Brukerne av kommunens tjenester skal ikke akseptere dårlig tilgjengelighet, dårlig forvaltningspraksis eller tvilsomme avslag på tjenester. At det sosiale sikkerhetsnett velferdssamfunnet skal representere ikke er der.

Jeg ønsker at de som orker i større grad klart sier fra når de møter en urimelig kommune: Benytter klageordninger, går til rettsapparatet, bruker interesseorganisasjoner, tipser media, og ikke minst: tar kontakt med folkevalgte.  De folkevalgte skal ikke kunne si: Ja, men jeg visste jo ikke. I min selvoppnevnte rolle som Osloombudet er jeg tilgjengelig for byens innbyggere.

Men, plasser sinnet og opprøret der det hører hjemme: i Rådhuset. Hos politikerne. De ansatte gjør som best de kan, innenfor overordnede rammer og for knappe ressurser.

Som folkevalgt ønsker jeg meg mer sivil ulydighet blant byens innbyggere.

Der politikerne svikter i sin ivaretakelse av fellesskapets interesser bør byens innbyggere i større grad ta makta i egne hender.

For mange kommunale bygg i Oslo som står tomme. De fører til forfall, ved blant annet omfattende sopp og råteangrep. Det er «grov uforstand» i tjenesten å la offentlig eiendom stå tomme og forfalle, på samme måte som det er ulovlig å «okkupere» andres eiendom.

Av to "ulovlige" handlinger er politikere som lar boliger og kommunale bygg over hopetall av år stå tomme og forfalle, mer alvorlig enn at bostedsløse i sin fortvilelse går inn i tomme kommunale bygg, overnatter og åpner dem for innbyggerne.

Jeg ønsker meg mer sivil ulydighet der politikerne viser at de ikke kan forvalte felleskapets verdier på en tilfredsstillende måte.