bokbransjen
Notabene-konkursen
I forrige uke gikk bokhandlerkjeden Notabene konkurs. 1000 ansatte i 139 butikker står i fare for å miste jobben. De er på jobb fortsatt. Bobestyreren har funnet ut at det er bedre å ha ansatte på jobb for å selge ut de varene som finnes i butikken framfor å stenge døren. Det går nok ikke lang tid før det er så tynt i hyllene at det ikke svarer seg å holde åpent. Den andre grunnen er at det er lettere å få solgt en bokhandel som er i drift enn en stengt bokhandel uten ansatte.
Mot moms og fri bokpris
I gamle dager, det er under to tiår siden, var det vanlig at en bokhandler fikk 30-40 prosent rabatt på utsalgsprisen på bøkene når de kjøpte dem fra fra forlagene. Kostet en bok 300 kroner, ville altså bokhandelen tjene 120 kroner. En hadde da plikt til å ha minst et eksemplar av bøker tilgjengelig i utgivelsesåret og året etter. Videre hadde de begrenset returrett, med mindre annet var avtalt. Forlagene dekket frakt av bøkene.
Pengemakt som dreper mangfold
Redaktøren i Aftenposten, VG, Bergens Tidende, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen holder hardnakket fast på at det er de som bestemmer hva som skal komme på trykk i deres avis. De har helt rett. Disse avisene er imidlertid med i Media Norge som Schibsted eier med hud og hår. Avisene driver for tiden med vel 600 millioner kroner i overskudd, men Schibsted er bekymret. Opplaget faller og noe må gjøres.
Nygård og Mork i e-bakleksa
Aschehougs Mads Nygaard og Gyldendals Geir Mork er de mektigste i norsk bokbransje. Hvis lederne for de to storforlagene er enige, blir det gjerne slik. De to er både samarbeidspartnere og harde konkurrenter. Det er en regulert konkurranse vi her snakker om. De er opptatt av å gå i takt og ikke gi etter for lysten til å skaffe seg konkurransefordeler ved uventede utspill som kan true maktbalansen dem imellom og den ledende posisjon de har i bransjen.
Nygaards sjanseseilas
De tre mektigste i norsk bokbransje er sjefene Geir Mork i Gyldendal, Tom Harald Jensen i Cappelen Damm og Mads Nygaard i Aschehoug. Det er sistnevnte som fronter bransjens kamp for gode rammebetingelser. Også på dette området går han i sin far Williams fotspor.