Notabene-konkursen

I forrige uke gikk bokhandlerkjeden Notabene konkurs. 1000 ansatte i 139 butikker står i fare for å miste jobben. De er på jobb fortsatt. Bobestyreren har funnet ut at det er bedre å ha ansatte på jobb for å selge ut de varene som finnes i butikken framfor å stenge døren. Det går nok ikke lang tid før det er så tynt i hyllene at det ikke svarer seg å holde åpent. Den andre grunnen er at det er lettere å få solgt en bokhandel som er i drift enn en stengt bokhandel uten ansatte.

At bokhandlere blir avviklet er det ingen grunn til å undre seg over. Bokhandeldøden brer om seg i land etter land. I USA er det riktig ille. Sånn blir det når det bryter ut priskrig på bøker under ledelse av nettbokhandlere som Amazon. Her har også digitaliseringen av bøker kommet lenger enn i Norge.

Notabene-kjeden ble etablert av Rune Nicolaisen og svogeren Henning Naas i 1985. I 2006 solgte de 60 prosent av selskapet til investeringsselskapet Reiten & Co. De nye eierne la opp til en dristig ekspanssjonsstrategi. De skulle øke med minst 10- 20 butikker i året. I løpet av få år ble antallet butikker økt fra 100 til 160. I 2011 ble underskuddet på 100 millioner kroner. Reiten og Co har tapt over 140 millioner på investeringen i Notabene.

Notabene er historien om eiere som satset – og tapte. Bokhandlerbransjen i Norge har de siste årene vært preget av overetablering. Toneangivende aktører har prioritert markedsandeler framfor lønnsomhet. Slik kan det ikke fortsette. Antallet bokhandlere i Norge vil bli betydelig redusert i år. Det vil også virke negativt inn på det samlede boksalget.

Det er lite sannsynlig at noen andre aktører vil kjøpe hele Notabene-kjeden. Men flere av Notabene-bokhandlerne har god lønnsomhet. Så det mest sannsynlige er at de andre bokhandlerkjedene deler de lønnsomme Notabene-butikkene mellom seg. Det blir nok ingen jobb igjen til Notabene-sjef Rune Nicolaisen. Han er det derimot ikke synd på. Han fikk 100 millioner da gründerene solgte 60 prosent av Notabene til Reiten og Co.

Det trengs en sanering i norsk bokbransje. Det er ingen krise om Notabene blir borte. De steder hvor det er grunnlag for en bokhandel, vil en ny bli etablert eller Notabene-butikken bestå under et annet kjedenavn.

Ikke forlagseid

Notabene var den eneste store bokhandlerkjeden som ikke var eid av de store forlagene. Derfor er det beklagelig at det er de som må gi opp. Det hadde vært bedre for bransjen om det hadde vært en av de forlagseide bokhandlerkjeden som hadde blitt avviklet. Nå får Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug et enda sterkere grep om bransjen.

Notabene-konkursen illustrerer også de historiske maktforholdene i bransjen. For noen tiår tilbake var det forlagene som hadde makten. Da var bokhandlerne i liten grad organisert i kjeder. Forlagene var spesielt rause med betalingsbetingelsene i møte med mange små og svake bokhandlere. Dagens ordning er slik at bokhandlene har frist helt til 1. februar med å betale for de bøkene de har bestilt i perioden 1 november til 31. desember.

Notabene slås konkurs rett etter at høysesongen for boksalg er over. Det er det ideelle tidspunktet for de som kjeden skylder penger, altså bankene, men det verst tenkelige tidspunkt for de forlagene som forsyner bokhandelen med bøker. I en del bokhandlere står de siste to månedene for halvpartene av årsomsetningen. De som virkelig vil tape på denne konkursen er forlagene som har levert bøker i bøtter og spann de to månedene før konkursen. Notabene skylder forlagene om lag 50 millioner kroner. Konkursen vil altså slå kraftig ut på forlagenes regnskaper for 2012. I verste fall kan Notabene rive med seg mindre forlag med dårlig likviditet.

Det er alltid noe en kan lære av en konkurs. Notabene satset friskt i et fallende marked - og tapte. Det kan man selvsagt si man ikke bør gjøre. Men det er stadig noen som tar sjansen. Det finnes nok av eksempler på de som har lykkes med en dristig investeringsstrategi.