bokbransjen

Når bransjer blir sterkt kommersialisert, er det bedre at politikerne lager støtteordninger for å sikre at kvalitet og mangfold ikke går dukken i konkurransen, framfor forsøk på å ta styringen over en hel bransje.

I Gyldendal må de stå opp tidligere om morgenen og våge mer for ikke å bli hengende etter i bokracet og tape markedsandeler i landskampen mot Sverige og Danmark.

Den største konflikten i bokbransjen handler for tiden om strømming av bøker. Forlagene har endt opp i en durabelig nevekamp om hvilke bøker som skal kunne høres i hvilke strømmetjenester.

Om noen skal plasseres på toppen i bokbransjens maktpyramide, er det Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm. Han er den av de mange mennene som har aller mest bokmakt.

I bøkenes konkurransebeskyttede verden pågår det en kamp for å beholde privilegier, holde ­svenskene unna, kapre markedsandeler og velger riktig strategi der digitaliseringen ruller fram.

I en undersøkelse i bokbransjen melder 4 prosent av de spurte om seksuell trakassering de siste to årene. For tiden lenger tilbake er tallet 29,3 prosent.

Når Tanum på Karl Johan grunnstøter etter 140 år drift, forteller det om krise i bokbransjen og at butikkdøden brer om seg.

Innen idretten sliter de med å få alle enerne med på dele sponsorinntektene. Bokbransjen trues av Konkurransetilsynet utenfra og de bestselgende forfatterne innenfra. De vil ha et større stykke av kaka.

Norge har vært spart for elefanten Amazon. Nå er den på vei til glede for en del forbrukere, men den vil trampe i hjel en god del butikker, norskeide netthandelsbedrifter og frata fellesskapet skatteinntekter.

Hvis Petter Stordalen lykkes med sin satsing på bestselgere, ligger momsfritaket for bøker tynt an. Alternativet er rause støtteordninger for andre bøker enn krim og kokebøker, for eksempel.