Tøffere kamp om polakkene

Tyske myndigheter venter 140.000 arbeidssøkende i året fra EU-land i Øst-Europa etter at de siste begrensningene for arbeidsinnvandring innen bygg- og renholdstjenester nå er opphevet. De fleste vil være pendlere fra nabolandet Polen, men det er også ventet økt antall jobbsøkende fra Baltikum. Romania og Bulgaria som får full bevegelsesfrihet først om to år.

Men eksperter mener de offisielle anslagene er altfor beskjedne. Tyskland kan vente seg en flom av arbeidskraft til den boomende tyske økonomien de neste årene. 800.000 personer i løpet av de neste to årene, og hele 1,2 millioner frem til 2020, spår det uavhengige økonomiske analyseinstituttet Institut für Wirtschaft. 10 prosent av EUs befolkning bor eller har bodd i et annet EU-land, og dette tallet vil sannsynligvis øke etter at restriksjonene fjernes også i Tyskland (se figur 1).

Norge har til sammenligning gitt 150.000 EU-borgere arbeidstillatelse i perioden fra arbeidsmarkedet ble åpnet for alle EU-borgere i 2004, til de siste begrensningene forsvant i 2009. Etter den tid er det ikke sikre tall for arbeidsmigranter innenfor EU og EØS.

Den tyske arbeidsministeren Ursula von der Leyen venter en mer sammensatt arbeidsinnvandring etter at de siste hindrene for fri bevegelse forsvinner. Tyske bedrifter etterspør i større grad også høyt kvalifiserte medarbeidere fra Øst-Europa.

– De som jobber svart, er her for lengst, for å si det sånn. De vi venter nå, er først og fremst jobbsøkende innen tjenestenæringer, men også flere akademikere, for eksempel ingeniører. Det er fortsatt en viss fare for sosial dumping i lavtlønnsyrker. Derfor har vi innført minstelønn i de bransjene som er mest utsatt, erklærer hun.

Fagbevegelsen og Walraff advarer

Lovfestet minstelønn er en omstridt sak som kan få konsekvenser for lønnsnivået i andre deler av Europa. Tyskland og  Kypros eneste land i EU som ikke har en nasjonal minstelønn og er blitt sterkt kritisert for dette av fagbevegelsen i andre EU-land. Det tyske fagforbundet for tjenestenæringer, Ver.di, frykter at åpningen av arbeidsmarkedet i Europas største økonomi skal presse lønningene i de rike EU-landene, og krever en nasjonal minstelønn på 8,50 euro (66 kroner timen) i Tyskland.

– Vi får kjeft fra kolleger i EU fordi lønninger for leiearbeidere i Tyskland er så lave. Vi ser for eksempel at slakterier fra Nederland og Danmark flytter til Tyskland for å bruke billig og ukvalifisert arbeidskraft. Da snakker vi ikke lenger om polakker som har et lønnsnivå på 40 prosent av det tyske, men rumenere med et lønnsnivå på 25 prosent eller mindre av det vi har. Det er trist at vi som et av Europas rikeste land har slike tilstander i enkelte bransjer sier Franz-Josef Möllenberg i fagforbundet for nærings- og nytelsesmidler.

Fagbevegelsen har fått støtte fra den gamle gravejournalisten Günter Walraff. Hans siste bok «Fattig på grunn av arbeid» er skrevet i samarbeid med Ver.di. Der presenteres den nye underklassen av ufaglærte arbeidere som må ta til takke med jobber der lønningene kommer ned i 16-20 kroner timen.

Walraff selv er blitt kjent gjennom en rekke avsløringer der han gikk inn i rollen som samfunnets utstøtte. Mest kjent er boka «Aller nederst» fra 1985 der han utga seg for å være den tyrkiske arbeideren Ali.

– Selv for meg som har sett mange negative ting i arbeidslivet, er det sterkt å se folk slite dagen lang for lønninger på tre euro (24 kroner timen, red.anm.). Det er utrolig at vi i moderne samfunn som har regler for alt fra hygiene til teknikk, ja selv for sport, ikke har klare standarder for arbeidslivet, sier Walraff.

Norge har ikke fast nasjonal minstelønn, men har til sammenligning en tariffavtalt minstelønn på for ufaglærte på bygg på 369 kroner timen.

Tyskland har tapt

Klaus Zimmermann, direktør ved Forschungsinstitut zur Zukunft der Arbeit, IZA, i Bonn, mener Tyskland allerede har tapt kampen om de beste arbeiderne. Overgangsordningene fra 2004 var motivert av frykt for ytterligere å øke den høye ledigheten den gang, men de har skapt flere problemer enn de løste.

– Resultatet av å stenge grensene var at de gode fagarbeiderne dro andre steder eller måtte jobbe svart her. Mange dro heller til Storbritannia, Irland og Skandinavia. Billigflyene åpnet nye transportmuligheter i 2004 og viste seg å være raskere og billigere enn bilen. De arbeidssøkende kunne nå dra lenger enn til nabolandet, sier Zimmermann. 

I dag har Tyskland mangel på arbeidskraft i flere bransjer. I et raskt aldrende samfunn vil fem millioner mennesker forlate arbeidsmarkedet de neste 15 årene. Det neste tiåret trenger landet 400.000 ekstra pleiere på sykehus og aldershjem for å ta hånd om eldrebølgen.

Bedre i Polen

Historisk sett har det vært en lang tradisjon for arbeidsmigrasjon mellom Polen og Tyskland, på grunn av korte avstander og personlige kontakter mellom familie og venner i de to landene. 1,5 millioner polakker er registrert som fastboende i Tyskland. 17 prosent av polakkene har en viss kjennskap til tysk språk – nesten like mange som engelsk (25 prosent), ifølge det polske instituttet for sosialpolitikk på universitetet i Warszawa.

Arbeids- og migrasjonsforsker Maciej Duszczyk ved Senter for migrasjonsforskning i Warszawa mener situasjonen er annerledes nå enn i 2004. Polsk økonomi er ventet å vokse med 4 prosent i år og i 2012. En tredel av arbeiderne som dro ut i det forrige tiåret, har vendt hjem. Polen er selv blitt et boomland.

– Det går bedre økonomisk i Polen selv om det fortsatt er store lønnsforskjeller sammenlignet med Tyskland og Skandinavia. Det mest lukrative for polsk arbeidskraft vil være å pendle i perioder og ta inntekten fra arbeid i utlandet som en ekstra ytelse i tillegg til den hjemlige lønnen. Ved å tjene ekstra penger i Tyskland og bruke dem i Polen, får de mest for pengene. Problemet er at de tyske områdene som ligger nærmest grensen selv har høy ledighet og lave lønninger, sier Duszczyk.

Norge må se lengre ut

Norske eksperter er usikre på hvordan åpningen av arbeidsmarkedet på kontinentet vil virke inn på det norske arbeidsmarkedet. Norge avviklet sine siste overgangsordninger i 2009. Da var det registrert 50.000 polakker bosatt i Norge – mot knapt 7.000 da arbeidsinnvandringen startet i 2004, ifølge Fafo. I dag har antallet passert 60.000 (se figur 2).

– To faktorer vil avgjøre utviklingen. Om det fortsatt er et potensial for en ny stor migrasjon fra Polen og om Tyskland fortsatt vil være attraktivt som arbeidsmarked. Det er veldig vanskelig å spå, men det vi vet, er at de polakkene som kommer til Norge, ofte er noe eldre fagarbeidere. De som i sin tid dro til Storbritannia og Irland, var unge og velkvalifiserte. De som kan komme til å bruke åpningen til Tyskland, vil vel i større grad være pendlere og sesongarbeidere, sier forsker Line Eldring i Fafo.

Hun viser også til at lønningene i Norge er høyere – nesten dobbelt så høye som i Tyskland i byggebransjen. Selv om Norge har høyere priser og reisekostnader, er det mer å tjene for fagarbeidere her.

I arbeidsformidlingsfirmaet Adecco tror direktør for lønn og arbeidsvilkår, Erling Kornkveen, på visse konsekvenser i det såkalte gråmarkedet for arbeidskraft. Polske håndverkere og arbeidere i landbruket som tok strøjobber og jobbet sesong i Norge om sommeren, kan det nok bli færre av.

– Vi tror ikke på de store virkningene for formidling av folk til faste jobber i Norge. De som kommer til Norge på denne måten, blir ofte på permanent basis. Men i gråmarkedet av sesongarbeidere, kan det bli knappere.  Det er lettere å ukependle til Tyskland enn hit, sier Kornkveen.

Adecco har formidlet 6.000 polske arbeidere til Norge siden 2004 og var tidlig ute med skolering og språkopplæring av de ansatte. Kornkveen mener vi i Norge vil få en annen form for innvandring fra øst de kommende årene. Polakkene har særlig kommet for å jobbe i verftsindustrien, renhold og bygg og anlegg. I Oslo bygningsarbeiderforbund er 40 prosent av de fagorganiserte polakker.

– Det var mye skepsis til arbeidskraft fra de nye EU-landene i begynnelsen, men i dag er det helt normalt. Det er nå en trend mot at nye grupper kommer, for eksempel ingeniører og andre akademikere, sier Kornkveen.

Forsøk på rekruttere håndverkere fra lenger øst i det tidligere Sovjetunionen har gitt blandede erfaringer med interesse og kvalifikasjoner. Heller ikke i Sør-Europa har gjeldskrise og økende arbeidsledighet vært grunn nok til å dra nordover.

Til tross for at hver femte spanjol er arbeidsledig, er det liten interesse i de sørlige EU-landene for å arbeide i Norge.

– Vi har gjort noen forsøk på å rekruttere håndverkere i Portugal, men interessen er lav, sier Erling Kornkveen i Adecco.

Administrerende direktør Ketil Lyng i Byggenæringens Landsforening ser fortsatt et kolossalt behov for arbeidskraft i bygg og anleggssektoren i Norge. Han mener vi må utdanne mer ungdom hjemme, men også søke nye veier for å få tak i kvalifisert personell utenfra.

– Norge er et av de landene i Europa der befolkningen vokser raskest. I løpet av 20 år kan befolkningen øke med 1,2 millioner. Det forutsetter at det bygges boliger og næringsbygg. Hovedutfordringen er å utdanne mer norsk ungdom, men vi må også se utover. I Europa blir det mer kamp om arbeidskraften. I dag har vi 60.000 utenlandske arbeidere i norsk byggesektor, men vi vil trenge flere. Jeg ser ikke bort fra at vi kanskje må søke i andre områder som Kina eller Midtøsten for å finne nok arbeidskraft, sier Lyng.