Synspunkt | Mariann Crantz: Redd for å bli avslørt som udugelig? Det kan være en fordel!

Mariann Crantz er psykologspesialist i organisasjonspsykologi.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det å føle seg udugelig og som en «bløffmaker» med en kronisk følelse av ikke å strekke til, kan gjøre oss ulykkelige, kan knuse motivasjonen og hindre oss i å forfølge våre ambisjoner.

Det finnes imidlertid en mildere variant av denne følelsen av tvil, som er ganske vanlig å oppleve, ifølge forskeren Adam Grant.

Ikke kompetent nok?

Studier tyder på at halvparten av oss har følt seg som bløffmakere eller bedragere på et tidspunkt i karrieren. «Bedragerisyndromet» handler om ikke å føle seg kompetent og god nok, og kjenne på en redsel for å bli avslørt.

Denne følelsen er spesielt vanlig blant kvinner og i marginaliserte grupper. Merkelig nok ser det også ut til å være vanlig blant folk som presterer på høyt nivå.

Lykkes til tross for tvil

Jeg har møtt direktører og toppledere, som ledet store veldedige prosjekter før de kunne kjøre bil, har prestert på toppnivå i idrett, parallelt med å bli kåret til «årets leder», og som har hatt eventyrlige karrierer, men som allikevel sliter med usikkerhet og stadig stiller spørsmålstegn ved sine evner.

Den vanligste forklaringen er at de lykkes til tross for sin tvil, men tenk om suksessen faktisk til dels nettopp drives av denne tvilen?

Lav selvfølelse og observert dyktighet

Det er blitt utført studier på bedragerisyndromet, hvor blant annet legestudenter i turnusperioden ga seg selv karakterer på påstander som: «Jeg er ikke så kvalifisert som folk tror» og «Folk som er viktige for meg, tror jeg er flinkere enn jeg selv tror at jeg er».

De som rapporterte lavere tanker om sin egen dyktighet, viste seg å skåre høyere på pasientkontakt, på å stille de rette spørsmålene til pasienten, og på å stille rett diagnose.

I en annen studie, av profesjonelle investorer, fant forskere at jo mer personen følte seg som en bløffmaker, desto bedre evalueringer av prestasjon fikk de av sine overordnede.

Mye å lære av bedragerisyndromet

Forskningen er relativt ny, og vi har mye å lære om når bedragerisyndromet kan være til nytte og når det kan være en hindring.

Den nye forskningen kan imidlertid tyde på at det vanlige rådet om å forsøke å ignorere frykten kanskje ikke er det beste. Det kan hende det ligger en kraft i å akseptere at frykten kan komme, og vite at den sannsynligvis vil hjelpe deg med de tre fordelene som forskningen finner.

• Den første fordelen med å føle seg som en bløffmaker, er at det kan motivere deg til å jobbe hardere. Det finnes en rekke studier som viser at selvsikkerhet kan gjøre oss selvtilfreds. Dermed kan vi anstrenge oss mindre, utføre mindre forberedelser, og ha en lavere grad av utholdenhet i oppgaveutførelse. Når vi føler oss som bløffmakere, føler vi at vi har noe å bevise. Det kan gi motivasjon og energi til å legge inn en ekstra innsats i alle ledd av oppgaveutførelsen, og dermed prestere bedre.
• Den andre fordelen forskerne finner, er at bedragerisyndromet kan motivere oss til å jobbe på en smartere måte. Når vi ikke tror vi kommer til å gjøre det best, har vi ikke noe å tape på å revurdere strategien vår. Hvis vi føler oss som bedragere, gir det en nybegynners utforskende tankemåte, og gjør at vi kan stille spørsmålstegn ved antagelser som andre tar for gitt. Stolthet kommer ikke i veien for å tenke smartere og finne bedre strategier på vei mot målet.
• Den tredje fordelen handler om at det å føle seg som en bløffmaker, kan gjøre oss bedre til å lære. At vi tviler på våre egne evner og kunnskaper, får oss til å klatre ned fra pidestallen, og oppmuntrer oss til å søke innsikt hos andre. Psykologen Mancuso satte fingeren på det ved å si: «Å lære krever at man er ydmyk nok til å innse at man har noe å lære.»

En studie på sykepleiere viste at de som vegret seg for å ta lederansvar, var mer effektive ledere, dels fordi de i større grad ba kollegene sine om råd. De opptrådte som lagspillere, og visste at det de manglet av kompetanse, kunne de veie opp for gjennom å lytte og lære.

Utfordrende oppgaver gir selvtillit

Halla Tómasdóttir, som gjorde det knallbra i presidentvalget på Island, uttalte følgende: «Du kan ikke vente på å få større selvtillit, og tenke at det må skje først, før du kan ta på deg utfordrende mål. Det er motsatt; vi bygger selvtillit gjennom å ta på oss utfordrende oppgaver. Mitt bedragerisyndrom er en drivkraft til å gjøre mer og anstrenge meg mer. Jeg trives faktisk med å tvile på meg selv, for det får meg til å lære og vokse. Tanken om at jeg er en bedrager holder meg på tå hev og i stadig endring og vekst, siden jeg aldri tror jeg er eksperten som kan alt.»

Det å føle seg ikke god nok, dyktig nok, kompetent nok, kan være en følelse vi ønsker å undertrykke og bekjempe. Det kan imidlertid kanskje være mer til hjelp å akseptere følelsen, og fokusere på at det gir deg kraften til å gjøre mer av de tre fordelene.

• Les mer om bedragerisyndromet i Adam Grants bok «Tenk om igjen» (2021).