Synspunkt | Johan Bergh: Har alvoret egentlig sunket inn? Noen betraktninger om Forsvaret

Johan Bergh er pensjonert kommandørkaptein og førstelektor ved Oslo Nye Høyskole (ONH).

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Invasjonen av Ukraina fikk noen og enhver til å stille spørsmålstegn ved hvordan det norske forsvaret er ledet, utstyrt og organisert.

Det ble funnet en rekke kritikkverdige forhold. Bemanningen, for eksempel, er  på et minimum mange steder, og dybden er marginal. Manglende eller feil kompetanse har også blitt pekt på som en stor utfordring. I alle fall sliter de internt, skal vi tro artikkelen i Aftenposten 19. juni i år.

Et forsvar i krise?

Forsvarssjefen (FSJ) har selv påpekt at Forsvaret er i krise.

Norske forsvarssjefer har lange tradisjoner med å danse etter politikernes pipe. Det minner litt om misligholdet av jernbanen. Etatssjefene har aldri bedt om nok penger til det de har ment er helt nødvendig for blant annet vedlikehold.

«Forsvarssjefen fremstår nå heller som en gallionsfigur uten særlig styringskraft.»

Det samme ser vi i Forsvaret. Det går ut over troverdigheten. I Forsvarets langtidsplanlegging skisseres det alltid tre alternativer, og politikerne har i min tid som offiser uten unntak valgt det billigste. Det ser vi resultatene av nå, og det er ikke mindre enn et sørgelig syn.

Et ledelsesproblem

Dette er i første rekke et ledelsesproblem. Toppledelsen i enhver bedrift eller etat har det overordnede ansvaret for å sette retning og kommunisere tydelige mål, altså å bestemme hvorfor den gjør som den gjør.

I tillegg er det topplederes oppgave å sørge for at alle trekker lasset i samme retning slik at de strategiske målene blir nådd.

For Forsvarets toppledelse er dette en komplisert øvelse. Det finnes nemlig en rekke selvstendige etater direkte underlagt Forsvarsdepartementet (FD) som har sin egen agenda, og som ikke nødvendigvis er enige i forsvarets prioriteringer.

Noe av dette er omtalt i Forsvarskommisjonens rapport. Men skjer det noe av den grunn?

Avleder fra problemene?

Stanford-forskeren i organisasjon og ledelse, Robert Sutton, og professor i organisasjonsatferd ved INSEAD_[1], Charles Galunic, viste i 1996 til at organisasjoner, som en konsekvens av offentlig gransking, vil være tilbøyelige til å vektlegge symbolske handlinger og aktiviteter framfor andre. Samtidig anvendes andre symbolske strategier for å lede oppmerksomheten bort fra den substansielle delen av virksomheten.

«Jeg er usikker på om våre folkevalgte evner å innse at Forsvaret nå er på et så lavt nivå at de simpelthen er nødt til å ta et kraftig tak.»

I sosiale medier, eksempelvis på Facebook, ser vi at FSJ til stadighet er ute på ett eller annet event eller arrangement. Det være seg for å dele ut medaljer, være tilstede på landsskytterstevnet, eller holde foredrag. Ikke at det er uviktig, men kanskje ikke det som er det avgjørende nå.

Organisatorisk læring

Dette handler også om organisatorisk læring. Det er ikke alltid like enkelt.

Organisatorisk læring er prosessen med å skape, beholde og overføre kunnskap i en organisasjon. En organisasjon forbedres over tid ettersom den får erfaring. Fra denne erfaringen er den i stand til å skape kunnskap. Det dreier seg om rette verktøy, prosesser og systematikk (for eksempel Argyris & Schön, 1978).

Dette la vi til rette for gjennom utviklingen og implementeringen av Forsvarets Pedagogiske Grunnsyn i 2006. Den er ikke blitt tatt til følge, til tross for at toppledelsen ba om det. Se for øvrig kronikken «Hvit mann»-syndromet i Aftenposten 27. februar i år.

En gallionsfigur uten særlig styringskraft? 

Forsvarssjefen er etatssjef og bør være organisasjonens fremste rollemodell og forbilde. Han fremstår nå heller som en gallionsfigur uten særlig styringskraft. Han og hans underordnede sjefer sier stadig at «det er noe vi må ta tak i», men jeg er usikker på om noe skjer.

Og jeg er usikker på om våre folkevalgte evner å innse at Forsvaret nå er på et så lavt nivå at de simpelthen er nødt til å ta et kraftig tak.

Tenker de i det hele tatt nasjonal sikkerhet? Det virker ikke slik, siden det er tilnærmet null forsvarsdebatt, kanskje bortsett fra i det aller siste. At Forsvaret sliter både internt og eksternt, er det liten tvil om.

Å endre på dette, krever god og effektiv ledelse på alle nivåer. Å bygge et godt omdømme tar tid, og er lett å ødelegge.

Kilder:

Argyris, C. & Schön, D. (1978). Organizational learning: a theory of action perspective. Boston: Assison Weskey

Kronikk: «Hvit mann»-syndromet. Aftenposten, 27/2 2023

NOU 2023: 14. Forsvarskommisjonen av 2021. Forsvar for fred og frihet

Slitne forsvarsansatte har mistet troen på ledelsen. Aftenposten, 19/6 2023

Sutton, R. I. & Galunic, D. C. (1996). Consequences of public scrutiny for leaders and their organizations. I L.L Cummings & B.M. Staw (Eds.). Research in organizational behavior Vol. 18, s. 201 - 250. Greenwich, CT. JAI Press.

­