Synspunkt | Jan Ketil Arnulf og Rino Bandlitz Johansen: Forsvaret produserer gode ledere – enkeltsaker er unntak

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT.  De siste månedene har Forsvarets forhold til lederskap vært gjenstand for offentlig debatt, knyttet til både stridsevne og intern HMS-situasjon. Vi vil påpeke at det er en forskjell på debatten rundt enkelthendelser og påstander om systematiske skjevheter i Forsvarets ledelse og kultur.

Det er ikke gjort i en håndvending å snu kultur og ledelse i en av landets største offentlige etater på bakgrunn av overskrifter i mediene.

 

Jan Ketil Arnulf er professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI og professor II ved Forsvarets høyskole.

Rino Bandlitz Johansen er kommandørkaptein og professor i militær ledelse ved avdeling for ledelse og styring ved Forsvarets stabsskole.

Sammen har de to drevet et prosjekt som over flere år har studert og samlet beskrivelser av hvordan lederutvikling drives i alle Forsvarets skoler og avdelinger. Resultatet publiseres som en stor fagfellevurdert antologi til sommeren.

Systematisk lederutvikling

Vi ønsker derfor å opplyse om hvordan Forsvaret driver Norges mest systematiske lederopplæring og -utvikling. Den som ønsker å bidra til en forbedring av denne prosessen bør ta inn over seg Forsvarets systematiske lederkultur. Motsatt av det inntrykket man kan få i mediene, er faget ledelse i Forsvaret ikke et internt anliggende. Det er en nasjonalt og internasjonalt forankret akademisk disiplin med røtter i praksis.

Hvert år gjennomfører rundt 2.000 mennesker ulike typer lederutdanning i regi av Forsvarets høgskole. Dette dreier seg om akkreditert offisersutdanning ved krigsskolene og mastergradsutdanning ved Forsvarets stabsskole, samt lederutdanninger tilpasset spesialister og befal i organisasjonen.  Antall studieplasser utgjør en betydelig andel av Forsvarets drøye 17.000 ansatte, og underbygger systematikken i Forsvarets ledelsesmodell.

Akkreditert utdanning ved Forsvarets skoler er harmonisert med nasjonale og internasjonale krav og standarder innen både undervisning og forskning, og gjenstand for innsyn og kvalitetskontroll av uavhengige organer. Forsvarets læringsmiljøer er forpliktet til internasjonale nivåer i kunnskap og fagfellevurderinger av både forskning og pedagogikk, og dermed fullt på høyde med andre norske akademiske miljøer.

Forsvaret er spesielt fordi forskning og pedagogikk er designet for å imøtekomme særegne behov, integrert med operativ praksis. Mangfoldet i de fagansattes kompetanse er betydelig, og strekker seg fra professorer på den ene siden til fersk erfaringsbasert operativ kompetanse på den andre.

 

«Det blir feil når enkelthendelser blir stående som kraftfulle markører på at Forsvaret ledes av en gjeng med overgripere.»

Forsvarets forskning og pedagogiske praksis har i mange tiår dekket et bredt antall ledelsesfaglige temaer fra operativ psykologi via stress og beslutningstaking til mobbing og organisasjonskultur.

Her har Forsvaret ikke bare vært ledende selv, men i mange tiår vært den viktigste kilden til datamateriale om slike forhold for forskere ved andre universiteter og høyskoler. Forsvarets situasjon og praksis blir jevnlig belyst ved internasjonal forskning bedrevet av andre enn de forsvarsansatte selv. Institusjonens HMS- og ledelsesmiljø har vært transparent på en måte som ingen andre store bedrifter i Norge kan konkurrere med.

Lederutdanningen i Forsvaret har videre et politisk og kulturelt mandat som er formidlet i styringsdokumentet «Forsvarets Grunnsyn på Ledelse». Dette grunnsynet er førende for opplæring, trening og forskning, og slår meget tydelig fast at demokratisk og faglig troverdighet er kriterier som Forsvarets ledere skal etterleve, og vurderes på.

I motsetning til de generelle kompetansemiljøene på ledelse, vil lederne i Forsvaret jevnlig prøves i praktisk håndtering av faget med påfølgende evaluering (i tjenesteuttalelser mv). De fleste som jobber med lederrekruttering og -utvikling vet at det er umulig å treffe hver gang, men vi vet også at de færreste bedrifter i Norge gjør dette med tilsvarende systematikk som Forsvaret.

Opplyst debatt som motvekt 

Forsvarets lederutdanning og -kultur trenger også jevnlig omstilling. Mye oppmerksomhet har nylig vært rettet mot enkelthendelser knyttet til dårlig håndtering av personellsaker, seksuell trakassering og varsling.

Dette kan etterlate et inntrykk av et forsvar i krise, preget av dårlig ledelse. Det er bra om slike saker bidrar til å styrke den systematiske delen av forsvarets lederopplæring og -utvikling. Det er derimot ikke bra om det formidles et inntrykk av at Forsvarets lederkultur er et utslag av usystematisk kameraderi.

Et slikt inntrykk er ikke faktabasert og bidrar i verste fall til å svekke operativ evne. I en tid hvor behovet for et velfungerende forsvar kan ha nådd et historisk høydepunkt må det være lov å tenke reflektert over hvilke tiltak som vil være av proaktiv verdi, og hvilke som i verste fall kan føre til mannskapsmangel og manglende troverdighet.

«Forsvaret må forstås som et avansert kunnskapssystem, og dette gjelder også militært lederskap.»

Nasjonen har ikke bare investert i Forsvarets «spisse ende», men i et omfattende, systematisk og internasjonalt prestisjefylt utdanningsapparat. Dette apparatet leverer ikke bare ledere til de avdelingene som er operative akkurat nå. Skolene har utdannet tusenvis av ledere som har forlatt Forsvaret og gått til sivile stillinger der de gjør viktige jobber for både næringsliv og institusjoner som selv ikke har råd til lederutvikling.

Dette bidraget til norsk ledelseskultur blir oftest forbigått i stillhet, men de fleste vil kunne se seg om i eget arbeidsmiljø og finne medarbeidere som har lært noe i Forsvaret.

Som forskere på sammenhengen mellom ledelse og stridsevne er vi selvsagt svært interesserte i sammenhengen mellom politisk mandat, kultur, og formidlingen av Forsvarets samfunnsoppdrag. Vi ser det som vårt mandat å understreke faren ved at slike enkeltsaker bli stående som representasjoner på en helhet.

En opplyst debatt rundt Forsvarets troverdighet og lederskap må bygge på et langsiktig og transparent systemperspektiv.  Dette inkluderer å opplyse om hva Forsvaret faktisk står for og gjør i sitt arbeid for å utvikle god ledelseskultur, sunne verdier og et velfungerende lederskap.

Det blir feil når enkelthendelser blir stående som kraftfulle markører på at Forsvaret ledes av en gjeng med overgripere. Vi ser nå klare tegn til at måten militære ledere omtales på føles belastende for ledere og ansatte på alle nivåer og av alle kjønn. Enkeltsakene verken rammer eller hjelper systemet, men blir en personlig belastning for arbeidstakere.   

Konklusjon

Hensikten med denne kronikken har ikke vært å ta oppmerksomheten bort fra Forsvarets utfordringer. Men i en situasjon hvor en europeisk storkrig raser utenfor døren, har vi rett og slett ikke råd til at enkeltsaker holdes utenom Forsvarets systematiske tiltak for langsiktig og kvalitativ leder- og ledelsesutvikling.    

Vi vil derfor argumentere for at Forsvaret må forstås som et avansert kunnskapssystem, og dette gjelder også militært lederskap. Tuftet på sunne nasjonale og internasjonale verdier har profesjonen en gjennomtenkt, velfungerende systematikk for lederutdanning og -utvikling. Kontinuerlig forbedring er viktig, og for viktig til å overlates til «clickbait»-overskrifter i mediene.

For alt vi er.