Endringsledelse

Personlig engasjement er ofte avgjørende for å få med seg andre, skriver Truls Liland. Illustrasjonsfoto: JuSun | Istock Photos

Synspunkt | Erlend Vestre: Kollektiv læring gir bedre forretningsresultater

Publisert: 22. september 2022 kl 08.33
Oppdatert: 22. september 2022 kl 08.33

­Erlend Vestre er sjefskonsulent i Devoteam Norway.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no  

 

SYNSPUNKT: Hurtig teknologisk utvikling muliggjør endring i måten vi produserer produkter og leverer tjenester på. Gode endringsprosesser er avgjørende for å utnytte disse mulighetene.

Endringsledelse, forstått som en strukturert prosess for å lede menneskesiden av endring, er derfor blitt en egen, og etterspurt, fagdisiplin. Ledelse av endringer fokuserer ofte helt riktig på å forebygge eller redusere motstand mot endring, gjennom å skape trygghet og eierskap til endringen hos de som berøres av den.

Motstand mot endringer

Endringsmotstand har sitt utgangspunkt i helt grunnleggende menneskelige behov for å forstå og for å føle trygghet. Hvorfor skal vi gjøre dette? Hvor er det vi skal? Hva blir konsekvensene for meg?

Saken fortsetter under annonsen

Hvis denne forståelsen ikke skapes, vil resultatet bli forsinkelser på grunn av omkamper, manglende vilje til å involvere seg i endringsarbeidet og manglende støtte til beslutninger. Dermed reduseres sannsynligheten for å oppnå de ønskede forretningsresultatene.

Det som ofte mangler eller undervurderes i endringsledelse, er systematisk utvikling av kollektiv kompetanse underveis i endringsarbeidet. Hvorfor er utvikling av kollektiv kompetanse viktig, og hvordan kan den utvikles i en endringsprosess?

Samhandling er tingen

Oppgaver løses sjelden alene. Organisasjoner produserer produkter og tjenester gjennom samhandling mellom aktører, både innenfor og utenfor organisasjonen. Endring i arbeidsmåter vil derfor berøre aktørene på ulike måter. I tillegg er arbeidsoppgaver sjelden beskrevet i detalj.

For å løse oppgaver på en effektiv måte, må aktørene bruke sin forståelse i fellesskap. Et eksempel på dette er når produksjon av tjenester involverer flere offentlige virksomheter, uten at de har en kollektiv forståelse av behovet som skal dekkes. Da blir samhandlingen dårligere, og kunder og brukere mindre fornøyd.

Kollektiv forståelse

Konsekvensene av lav kollektiv forståelse blir mer omfattende innføring av nye løsninger, svekket effektivitet i samhandlingen og dårligere forretningsresultater. Utvikling av en kollektiv forståelse om den fremtidige arbeidsmåten bør derfor være en del av planleggingen og gjennomføringen av endringen.

Saken fortsetter under annonsen

Forståelse og aksept for hvorfor en endring gjøres og hvilke valg som er gjort, øker sannsynligheten for at endringen gir effekt.

Forståelse og aksept for endring tar tid å utvikle, og må derfor være i fokus fra starten av endringsarbeidet. Kontinuerlig utvikling av kollektiv kompetanse oppnås gjennom kollektiv kartlegging av hvilke behov som må dekkes, valg av mål, kartlegging av gevinster, valg av løsninger og hvordan de valgte løsningene skal brukes.

Forklaring og diskusjon

Det kan skje gjennom samlinger der forslag til behovsforståelse og løsningsforslag forklares, der de berørte aktørene kan komme med vurderinger og forslag til endringer som bygges inn i løsningen. Da kan de i fellesskap utvikle et aktivt forhold til hva som driver endringer og hvordan behovene skal dekkes i fremtiden. Dette kan videreutvikles gjennom utprøving og opplæring i ny praksis.

En slik tilnærming bidrar til mer effektiv samhandling og ønskede forretningsresultater. Den vil også forsterke effekten av de tiltakene som skal bidra til trygghet og eierskap til endringen. Eventuell motstand mot endringer kan dermed oppdages på et tidlig stadium.