Synspunkt | Erik Kollerud: Hvordan står det egentlig til i arbeidslivet?

­Erik Kollerud er leder av arbeidstakerorganisasjonen YS.

SYNSPUNKT: Siden 2009 har YS, i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – Oslo Met), undersøkt hvordan det står til i arbeidslivet gjennom YS Arbeidslivsbarometer.

Ved å stille mange av de samme spørsmålene ser vi den langsiktige utviklingen på en rekke viktige parametre. I tillegg stiller vi noen nye spørsmål hvert år, for å få svar på det vi lurer på akkurat nå.

Det er første gang YS Arbeidslivsbarometer er blitt gjennomført etter at koronapandemien (forhåpentligvis) er over for godt. Kurvene i barometeret indikerer at vi langt på vei er tilbake til et normalt arbeidsliv. Det er gledelig. Først og fremst svarer arbeidstakerne at de generelt er mer fornøyd med tilværelsen nå, enn under pandemien. 

Færre fornøyde

Det norske arbeidslivet er et godt sted å være for de fleste. Tre av fire svarer i årets barometer at de er tilfreds med jobben. Men dette er likevel en lavere andel enn i årene før pandemien. Utviklingen underbygges av SSBs levekårsundersøkelse. Faktisk har det vært en svak, nedadgående trend det siste tiåret. 

Forklaringene kan være mange, men det er verdt å legge merke til hvilke trekk ved jobben som har sterkest korrelasjon med tilfredshet. På topp kommer spennende og varierte arbeidsoppgaver, gode kolleger og utviklingsmuligheter. Dette er ikke nytt, men likevel en viktig påminnelse til arbeidsgiverne om å legge til rette for varierte arbeidsoppgaver, kompetanseheving og karrieremuligheter.

Mer fleksibelt arbeidsliv

Pandemien åpnet for et mer fleksibelt arbeidsliv. Det tar vi med oss videre. Lærdommen er at mye fleksibilitet i arbeidslivet gjør at vi bruker mer tid på jobb, blir mindre stresset og får en bedre balanse mellom jobben og hjemmet. Barometeret viser at manglende fleksibilitet gjør at vi blir mer utslitt og stresset på grunn av jobben og får dårligere balanse mellom jobben og hjemmet.  

Mange yrkesgrupper har mulighet til fleksibilitet i arbeidet. Andre har det ikke.

Utfordringen for oss fagforeninger blir derfor å se på hvordan ulike former for fleksibilitet kan økes for alle arbeidstakere, uansett virksomhet. Samtidig er det også vårt ansvar å påse at denne fleksibiliteten foregår på de ansattes premisser.

Muligheten til fleksible arbeidstider og fjernkontor kan ikke gå på bekostning av retten til å ha et fysisk kontor og et forsvarlig arbeidsmiljø. Vi ser at mange bedrifter fortsatt har noen av ordningene fra tiden under pandemien. Så lenge dette gjøres i samarbeid med de tillitsvalgte, er det et gode.    

Færre vil etterutdanne seg

Det siste jeg har lyst til å trekke frem fra YS Arbeidslivsbarometer for 2022, er paradokset som bør bekymre flere enn meg: Interessen for etter- og videreutdanning fortsetter å synke.

Helt siden 2009 har vi sett en nedadgående trend på dette området. Samtidig er andelen som opplever å ha tilstrekkelig kompetanse lavere enn noensinne. 

Når alle de store partiene, arbeidslivsorganisasjonene og fagmiljøene trekker frem kompetanseheving som en nøkkelfaktor for utviklingen av fremtidens arbeidsliv, må dette funnet tas på stort alvor.

Ett av funnene i YS Arbeidslivsbarometer kan peke i riktig retning: Interessen for etter- og videreutdanning i form av jobbrelatert opplæring er mye større enn for utdanning på skolebenken, enten det er på grunn-, videregående eller universitetsnivå. Dette er et sterkt signal til både myndigheter og arbeidsgivere om å samarbeide tettere og legge bedre til rette for å utvikle en kompetansepolitikk som er tettere på arbeidslivet. 

Dette er bare noen av funnene i YS Arbeidslivsbarometer. De interesserte kan finne flere på arbeidslivsbarometeret.no. Selv om vi har stor grad av stabilitet i arbeidslivet, er det stadig utfordringer som må møtes med oppmerksomhet, politikk og tiltak hvis vi vil bevare de positive sidene og endre og avvikle de negative.