Synspunkt | Anne-Cecilie Kaltenborn: Må eldre folk juge på alderen?

­­Anne-Cecilie Kaltenborn er administrerende direktør i NHO Handel og service. 

SYNSPUNKT: Vi har alle hørt historier som «Aslak (58) søkte på 2.000 jobber, men ble ikke kalt inn til ett eneste intervju».

«Alderisme» er begrepet man bruker på diskriminerende holdninger eller adferd overfor alder, og er tema i SSP-notatet «Alderisme og aldersdiskriminering – en samfunnsutfordring» av Per Erik Solem. Både yngre og eldre kan utsettes for alderisme, men som flere har påpekt: de som utsettes for diskriminering mot deres unge alder vokser ut av problemet – det gjør ikke eldre som utsettes for det samme. Da Ingrid Strümke i fjor gav ut boken «Endelig gammel», kunne hun fortelle om gråhårede menn som for første gang hadde opplevd hva diskriminering var!

Hvorfor så skeptisk?

Når er du gammel? I Senter for seniorpolitikks notat «Hvorfor er ledere skeptiske til å ansette 60-åringer?» (12/21), skriver Roger Moen at norske ledere mener grensen går ved 56 år (Ipsos, 2021, b), mens den yrkesaktive befolkningen selv i gjennomsnitt svarer 58 år (Ipsos, 2020, b).

Psykologen Sissel Gran (72) med livslang terapi-erfaring, har skrevet at «De fleste ser på seg selv som ti år yngre enn det man faktisk er». Likevel er ledere skeptiske til å ansette 60-åringer, viser notatet til Senter for Seniorpolitikk (SSP).

Holdningsendring

Moen viser blant annet til en survey til Senter for seniorpolitikk (Ipsos, 2020) hvor ledere tar stilling til påstanden: «Jeg foretrekker å tilsette en under 30 år fremfor en over 60 år.» Nærmere halvparten av norske ledere (49 prosent) er helt eller delvis enige i dette.

I Norsk seniorpolitisk barometer 2021 benyttes påstanden på nytt. Her sier 52 prosent av lederne at de er helt eller delvis enig (Ipsos, 2021).

60-åringer minst like gode

Så hva skal til for at folk som Aslak kan overbevise arbeidsmarkedet om at de over 55 kan gjøre en god jobb? Holdningsendring er en viktig del av svaret, fremkommer det i notatet til SSP (Moen, notat nr. 6, 12/21). 8 av 10 ledere er helt eller delvis enige i at arbeidstakere over 60 har minst like gode arbeidsprestasjoner som de under (Ipsos, 2021), men bevisbyrden for å ansette en eldre kandidat kan fortsatt føles tung.

Dette til tross for at norske ledere er meget godt fornøyde med sine eldre arbeidstakere.

Midlertidig som mulighet

La oss ta en tur til de 5.640 personer over 54 år som fikk jobb gjennom bemanningsbransjen i fjor.

Bemanningsbransjen drar veksler på at mange eldre kunne tenke seg å jobbe lenger enn man i utgangspunktet tenker seg, men da med større frihet og fleksibilitet, enten når pensjonsalderen nærmer seg, eller etter at den er passert.

Nettopp det at man ikke nødvendigvis ønsker å jobbe hele året, eller i en full stilling, kan gjøre midlertidig arbeid attraktivt for denne gruppen arbeidstakere. Enkelte byråer, som «Seniorvikarene» eller «Gammel nok», jobber spesifikt med eldre arbeidstakere. Slik har de utviklet muligheter for dem som ellers ufrivillig faller ut av arbeidslivet.

Hvis ikke nå, når da?

Knapt noen gang i vår levetid har presset i arbeidsmarkedet vært større enn nå. Den ferske «NHOs økonomiske overblikk» (2/22) viser hvordan rekordmange bedrifter opplever mangel på kvalifisert arbeidskraft. Særlig er knappheten stor i næringer som var hardt rammet av pandemien og som normalt har stort innslag av utenlandsk arbeidskraft.

Innen reiseliv har det vært budkamp, og lønnsbetingelser som skyter i været. Kompetansegapet er en vesentlig del av dette bildet.

Kompetanse er ofte det du får gjennom erfaring. Flere rapporter om eldre i arbeidslivet beskriver at arbeidsgivere setter erfaring svært høyt, men gjerne vil da det hos en yngre arbeidstaker.

Dumt å utelukke mennesker

Det har alltid vært dumt å utelukke noen i en ansettelsesprosess grunnet alder. Med dagens mangel på arbeidskraft er det nærmest risikabelt. Den gode nyheten er at vi er på riktig vei. Sysselsettingsandelen blant 64-åringer er 17 prosent høyere i dag enn for 15 år siden. Det tjener Norge enormt mye på. Å beholde 62 til 67-åringer i jobb ett til to år lengere, gir 32 milliarder i gevinst årlig for Norge, viser tall fra SSP og Econa.

Men utviklingen går alt for sakte, og fortsatt er vi plaget med fordommer om alder slik at Aslak (58) må søke 2.000 jobber. Det er et sløseri vi ikke har råd til.