Ytringsfrihet i offentlig sektor: – Kommuner har en jobb å gjøre

Han synes at funnene, som ble presentert i Ytringsfrihetskommisjonens ferske utredning, forteller sitt. 48 prosent av de ansatte i det offentlige mener at arbeidsavtalen deres begrenser mulighetene til å snakke eller skrive offentlig om arbeidsplassen sin. Altså nesten halvparten.

38 prosent synes at toppledelsen begrenser de ansattes muligheter til å uttale seg offentlig, av hensyn til virksomhetens omdømme. Kun 27 prosent føler seg fri til å svare på spørsmål fra journalister om forhold på arbeidsplassen.

– En indikator på problemer

Thode Hansen synes at det virker som om det jobbes for lite med å skape en god ytringskultur i kommunene rundt om i landet. Han mener tallene i undersøkelsen kan være en indikator på at noe ikke fungerer slik det skal internt i organisasjonen.

– Offentlig debatt om faglige spørsmål der også ansatte i offentlig sektor deltar, er viktig for å sikre kvalitet, effektivitet og innovasjon. Så er det en del tilfeller der media blir brukt til å ta opp forhold de ansatte er misfornøyd med i egen virksomhet. Da skyldes det ofte at de føler at de ikke har blitt tatt på alvor internt. For det er jo det som ofte skjer når alle interne muligheter er blitt brukt opp, sier han.

Hvorfor så få som deltar?

Thode Hansen sier at kommuner bør spørre seg hvorfor så få føler at det er rom for å delta i samfunnsdebatten.

– Et viktig utgangspunkt er at det skapes gode ytringsarenaer internt, med stor takhøyde. Hvis du skal ha utvikling, må det være rom for nye tanker, og kritikk.

– Represalier er en uting, og virker mot sin hensikt, fortsetter han.

Gode tone rett medisin

Den rette medisinen er god tone og dialog med de ansatte. Det er ledelsens oppgave å skape en kultur for åpenhet. Den må være lydhør og vise en reell vilje til å lytte til forslagene og argumentene som kommer fram når ansatte uttaler seg, mener han.

«Et viktig utgangspunkt er at det skapes gode ytringsarenaer internt, med stor takhøyde.»

– Samtidig må du i samtaler kunne ta opp og diskutere dilemmaer mellom lojalitet og retten til fritt å kunne ytre seg som ledere står i. Da får man forbausende raskt en felles forståelse av hva hvor balansepunktet mellom lojalitet og ytringsfrihet går for ledere, leger Harstads kommunedirektør til.

Thode Hansen fremhever at det følger klart av Sivilombudets uttalelser i denne type saker at ytringsfriheten trumfer lojalitetsplikten når dette settes på spissen i offentlig sektor, også ved kommunale arbeidsplasser. Og at det må ligge til grunn når det bygges ytringskultur lokalt.

– For normativ utredning

Harstads kommunedirektør mener at Ytringsfrihetskommisjonen peker på en del vesentlige ting som det bør tas tak i, spesielt i offentlig sektor. Men han synes samtidig at utredningen er «for normativ». At den tar utgangspunkt i en slags ideell situasjon og vurderer fra dette ståstedet.

– Verden er jo litt annerledes enn det som beskrives i rapporten. Det finnes mange dilemmaer rundt ytringsfrihet, spesielt for ledere.

Uheldig kobling til varsling

Den tidligere lederen av Norsk Kommunedirektørforum reagerer også på at kommisjonen valgte å koble varsling i arbeidslivet med den generelle ytringsfriheten.

– Jeg er ikke sikker på om det er konstruktivt i debatten om ytringsfrihet og ytringsklima. Vi har egne regler for varsling som pålegger arbeidsgiver noen plikter og som skal ivareta både varsler og den varslet retter seg mot, sier Hugo Thode Hansen til Dagens Perspektiv.

Men at kommunesektoren har en jobb å gjøre for å skape en bedre ytringskultur, det er han sikker på.